Hva er Grunnloven?

I Grunnloven står det for eksempel hvem som har stemmerett og hvordan statsmakten skal være delt på ulike institusjoner.

I tillegg nevnes en del rettigheter som alle i Norge har, og som staten har ansvaret for å sikre oss. Disse inkluderer ytringsfrihet, religionsfrihet og retten til utdanning.

Kort oppsummert handler Grunnloven om hvordan Norge skal styres. Den skal sikre at vårt politiske system fungerer som det skal.

Opplysningstiden og revolusjoner

Norges grunnlov er verdens nest eldste. Bare den amerikanske, fra 1787, er eldre. Både den norske og den amerikanske grunnloven ble skrevet i en tid med store omveltninger i samfunnet.

Perioden fra slutten av 1600-tallet til slutten av 1700-tallet kalles opplysningstiden. I denne perioden oppstod mange nye ideer om hvordan samfunnet bør være.

Helt sentralt i disse ideene stod troen på at alle mennesker har rett til frihet og til å bestemme over seg selv. Dette var noe helt annet enn det mange var vant til, nemlig en eneveldig kongemakt som ikke tok hensyn til folkets vilje.

Mot slutten av opplysningstiden slo en bølge av revolusjoner over Europa og Nord-Amerika.

Med revolusjon menes at det politiske og sosiale systemet i et land veltes om på kort tid. Ofte etter store folkelige protester mot de med makt i samfunnet. Noen av disse revolusjonene var vellykkede, andre ikke.

Grunnlovens viktigste prinsipper

I Norge regnes ikke det som skjedde i 1814 som en revolusjon. Grunnloven vår ble skrevet i et forsøk på å sikre nordmenn mest mulig selvstendighet da Norge ble overført fra dansk til svensk styre etter Napoleonskrigene.

Samtidig henger dette sammen med opplysningstiden og revolusjonsbølgen andre steder. De som skrev Grunnloven vår, var opptatt av de samme ideene som inspirerte den franske og amerikanske grunnloven.

Særlig var disse tre prinsippene viktige da Grunnloven ble skrevet:

• Folkesuverenitet
• Maktfordeling
• Borgerrettigheter

Disse tre prinsippene har vært sentrale i Grunnloven siden 1814. Til sammen utgjør de kjernen i demokratiet vårt.

Folkesuverenitet

Folkesuverenitet betyr at landet skal styres slik folket ønsker. Det betyr at politikerne våre skal få makten sin fra folket. 

Hvert fjerde år velger norske borgere over 18 år hvem som skal sitte på Stortinget. Disse bestemmer Norges lover, hva staten skal bruke penger på, og de kontrollerer regjeringens arbeid.

Maktfordeling

Maktfordeling skal beskytte folket mot maktmisbruk. Makten til å styre landet deles derfor mellom flere institusjoner.

I Grunnloven er makten delt i tre: Regjeringen (utøvende makt), Stortinget (lovgivende makt) og domstolene (dømmende makt).

De tre statsmaktene har hver sine arbeidsoppgaver:

1. Stortinget vedtar lover og statsbudsjettet
2. Regjeringen forbereder forslag til lover og statsbudsjett, og gjennomfører det Stortinget bestemmer.
3. Domstolene dømmer etter lovene.

Borgerrettigheter

Allerede i 1814 ble flere grunnleggende rettigheter skrevet inn i Grunnloven.  Ytringsfrihet, religionsfrihet og rettssikkerhet er noen av disse. Disse ble kalt borgerrettigheter.

I dag brukes begrepet menneskerettigheter om det samme. Menneskerettighetene går ut på at alle menneskene er født frie og like.

I tillegg til at disse står nevnt i Grunnloven, har Norge forpliktet seg til å følge menneskerettighetene gjennom FN.

Grunnloven kan og må i blant endres

Grunnloven har bygget på disse tre prinsippene siden 1814, men forståelsen av hva de skal bety i praksis har endret seg.

Stortinget har gjort mange endringer i Grunnloven siden 1814 for å "oppdatere" den i takt med samfunnsutviklingen. Det er helt nødvendig.

Det mest åpenbare eksempelet er utvidelsen av stemmerett. Da Grunnloven ble skrevet, var stemmeretten begrenset til menn over 25 år, som eide eiendom. Fra slutten av 1800-tallet og fram til 1970-tallet ble Grunnloven endret gradvis for å gi flere grupper stemmerett.

Et annet eksempel opphevelsen av den såkalte jødeparagrafen i 1851. Opprinnelig hadde heller ikke jøder tilgang til Norge, til tross for at Eidsvollsmennene vedtok at vi skulle ha religionsfrihet.

En god grunnlov er ikke nok til å sikre demokratiet

Disse tre prinsippene regnes som noen av de viktigste kjennetegnene for velfungerende demokratier. I Norge beskriver altså Grunnloven demokratiets spilleregler.

Samtidig er det viktig å være klar over at en «god» grunnlov ikke garanterer et godt demokrati.

Det finnes mange eksempler i verden på at viktige demokratiske prinsipper, som maktfordeling, frie valg og ytringsfrihet, står nedfelt i grunnloven uten at disse ivaretas av myndighetene.

For at land skal være demokratiske må de ulike statsmaktene respektere hverandre, og grunnloven.

De med politisk makt i samfunnet må for eksempel sørge for at folket får mulighet til å delta ved valg. En regjering må gjennomføre det den lovgivende makt vedtar, og heller ikke blande seg inn i domstolenes avgjørelser.

Myndighetene må heller ikke legge begrensninger på pressens frihet til å lage maktkritisk innhold.