Stortingets tre hovedoppgaver

Et samfunn trenger felles lover og regler for å fungere. Én av Stortingets hovedoppgaver er å bestemme hvilke lover som skal gjelde i Norge.

I Grunnlovens paragraf 49 står det at Stortinget er Norges lovgivende makt. På denne måten er folket, som har valgt Stortinget, med på å bestemme landets lover. Det er et viktig demokratisk prinsipp.

Hvorfor endres lovene?

Stortinget kan både endre, fjerne eller legge til nye lover. Til sammen behandler Stortinget rundt 100 lovendringer i året.

Mange forbinder lover først og fremst med forbud, som fartsgrenser og aldersgrenser. Men lover kan også være rettigheter vi har. Et eksempel på dette er retten til å gå på skole eller retten til hjelp hvis du blir syk.

Samfunnet endrer seg hele tiden, derfor er lovene i et land aldri ferdig skrevet. Nye muligheter og behov dukker opp, som lovene må speile.

Dessuten har partiene ulike meninger om hva som er de beste løsningene for å skape et godt samfunn. Hvilke partier som har flertall i Stortinget, er derfor avgjørende for hvilke lovforslag som blir vedtatt.

Hvordan jobber Stortinget med lovforslag?

De fleste lovforslag kommer fra regjeringen, selv om også stortingsrepresentanter kan fremme egne forslag. Alle lovforslag behandles av Stortinget, som vurderer, debatterer og til slutt stemmer over forslagene.

Først sendes forslaget til en komité, som består av en gruppe på mellom 11 og 20 representanter fra ulike partier. Det er nemlig ikke sånn at alle på Stortinget jobber med alle lovforslag.

Til sammen er stortingsrepresentantene fordelt på 12 komiteer. Disse har ansvar for ulike samfunnsområder.

Lovforslagene Stortinget jobber med sendes til den relevante komiteen. For eksempel vil et lovforslag om leksefri skole bli sendt til utdannings- og forskningskomiteen.

Komiteen setter seg inn i konsekvensene av lovforslagene de jobber med, og skriver en anbefaling til Stortinget om forslaget bør vedtas eller ikke. 

For at en lov skal vedtas, må minst halvparten av Stortinget stemme for forslaget.

Hva skjer når en lovendring er vedtatt?

Når et lovforslag får flertall, er det regjeringens oppgave å gjøre loven gjeldende. I tråd med maktfordelingsprinsippet, kalles regjeringen den utøvende makt. Med dette menes at regjeringen skal utøve, eller gjennomføre, det Stortinget vedtar.

Men før regjeringen kan gjøre det, må Kongen har signert lovvedtaket. Hver fredag klokken 11 møter regjeringen Kongen på Slottet. Det er i dette møtet at Kongen godkjenner det Stortinget har bestemt.