Gå til innhold
En jente står foran stortingsbygningen med en plakat i hånda.
Foto: Stortinget

Om demokrati for ungdomsskolen

I et demokrati er det folket som har den politiske makten. Frie valg, menneskerettigheter og bred politisk deltakelse er viktige brikker som sikrer dette.
  • 8.–10.
  • Tekst
  • Oppgaver
  • 45 min
  • 8.–10.

Lærerveiledning

Hva skal til for at et land skal kalles demokratisk? Gjennom denne oversikten presenteres elevene for noen av de viktigste kjennetegnene for et demokrati.

Om opplegget

Land kan være mer eller mindre demokratiske. En rekke kriterier må oppfylles samtidig dersom land skal regnes som velfungerende demokratier. Denne oversikten gir elevene en rask innføring i de viktigste:

  • Valg og partier
  • Maktfordeling og kontroll
  • Menneskerettigheter
  • Politisk deltakelse

Forberedelser og videre arbeid

Det er ikke nødvendig med noen forberedelse før dere arbeider med dette opplegget. Opplegget passer fint som en innledning til demokrati som tema, og kan kombineres med andre ressurser på Stortinget undervisning.

Her er noen lenker til andre undervisningsopplegg dere kan jobbe videre med:

Gjennomføring

Her er et forslag til hvordan opplegget kan gjennomføres i klasserommet. Opplegget kan gjennomføres på en skoletime.

  1. Begynn timen med å lage en ordsky eller lignende om hva elevene mener kjennetegner et demokrati.
  2. La elevene lese teksten til denne siden, eller andre ressurser. Det går også an å la elevene jobbe i grupper med hver sine demokratiske kjennetegn. 
  3. Diskuter oppgavene nederst enten i små grupper, eller i plenum.

Selve ordet demokrati betyr folkestyre, altså at makten i et land kommer fra folket. Det motsatte av et demokrati er et diktatur. I diktaturer er makten i stor grad samlet hos én person eller hos en liten elite.

Representativt demokrati

Den vanligste formen for demokrati, som vi også har i Norge, kalles representativt demokrati. Det betyr at folket velger representanter som tar beslutninger på deres vegne.

Stortingsrepresentanter voterer i stortingssalen.
De som velges inn på Stortinget kalles stortingsrepresentanter. De skal representere folket, og ta viktige avgjørelser for Norge.
Foto: Stortinget

En annen form for demokrati er direkte demokrati, som innebærer at hele befolkningen tar beslutninger gjennom folkeavstemminger. I Norge skjer dette veldig sjelden.

Mer enn valg

Valg er en viktig del av demokratiet, men ikke det eneste som skal til for at et land skal være demokratisk.

Det finnes en lang rekke med kjennetegn som må være på plass i et demokrati. Her kan du lese om noen av de viktigste. Trykk på pluss-tegene:

Valg og partier

I et demokrati må valg være frie og rettferdige. Det betyr blant annet at alle over en viss alder må ha stemmerett.

I et demokrati må det være regler for når det skal holdes valg, og hvem som har stemmerett. Ingen må nektes å stemme på bakgrunn av enten kjønn, etnisitet eller formue. I Norge har alle norske statsborgere over 18 år stemmerett ved stortingsvalg.

Det må være flere å stemme på

Velgerne må ha flere enn ett parti eller kandidat å stemme på. Det er dessuten viktig at alle som stiller til valg har mulighet til å nå fram til velgerne gjennom for eksempel tv-debatter.

I et demokrati må velgerne ha mulighet til å kaste de som sitter med makta, dersom flertallet mener at nye politiske løsninger er nødvendig. Men dersom det ikke er noen reell konkurranse om å vinne et valg, har ikke velgerne denne muligheten. Da svekkes demokratiet.

Jonas Gahr Støre og Erna Solberg i debatt
I Norge har vi mange partier og flere som ønsker å bli statsminister.
Foto: Mona Hauglid / Arendalsuka

Maktfordeling og kontroll

I et demokrati skal ikke den politiske makten være samlet hos én person eller i én institusjon. I tillegg må de som har makt hele tiden passes på.

Det at flere deler på makten i samfunnet er en nesten 300 år gammel idé som stammer fra den franske filosofen Montesquieu. Hensikten med maktfordeling er at ikke én eller noen få personer sitter med all makt. Montesquieu var redd for at det ville føre til maktmisbruk.

Maktfordeling ble skrevet inn i Grunnloven vår allerede i 1814. I Norge er makten delt mellom Stortinget (lovgivende makt), regjeringen (utøvende makt) og domstolene (dømmende makt).

De med makt må kontrolleres

I Norge er det regjeringen, altså den utøvende makt, som har ansvar for å gjennomføre den politikken Stortinget har bestemt. Da er det viktig at Stortinget kontrollerer at regjeringen gjør det, i tråd med det de har bestemt.

En av Stortingets viktigste oppgaver er å kontrollere regjeringen. Dersom flertallet i Stortinget ikke har tillit til at regjeringen styrer landet på en god måte, må regjeringen trekke seg.

Abid Raja og Kari Nessa Nordtun i spørretime.
Stortinget skal kontrollere regjeringen. Her er det Abid Raja fra Venstre som utfordrer kunnskapsministeren, Kari Nessa Nordtun (Ap), om regjeringens skolepolitikk.
Foto: Stortinget

Menneskerettigheter

Menneskerettigheter er rettigheter som alle verdens mennesker har krav på, uavhengig av bosted, tro, hudfarge eller legning.

Menneskerettighetene er en grunnleggende verdi i samfunnet og en helt sentral byggestein i demokratiet vårt. Det er statens ansvar å sikre at alle som bor i Norge får oppfylt menneskerettighetene sine.

Noen av de mest sentrale er:

Ytringsfrihet og forsamlingsfrihet

Fri og sann informasjon om det som foregår i samfunnet er viktig i et demokrati. Det er sånn folk får vite hva politiske spørsmål handler om, og hva partiene mener om disse.

Alle som ønsker å det, skal få uttrykke det de mener. Både demonstrasjoner og innlegg i mediene er viktige plattformer for å bruke ytringsfriheten.

Stor demonstrasjon utenfor Stortinget.
Utenfor Stortinget demonstreres det nesten hver dag. Her fra en demonstrasjon til støtte for Palestina høsten 2023. Demonstrantene ønsker at Norge skal anerkjenne Palestina som en selvstendig stat.
Foto: Stortinget

Rettssikkerhet

Staten skal ikke misbruke sin makt overfor enkeltpersoner eller grupper. Alle som blir tiltalt for å ha gjort noe kriminelt skal få en rettferdig behandling i rettssystemet. Alle skal få lik behandling i domstolen uavhengig av hvem man er, eller hvilken gruppe man tilhører.

Til dette hører det også med at politiet eller andre myndigheter ikke kan bruke tortur som metode for å avhøre kriminelle.

Vern mot diskriminering

Alle skal ha mulighet til å delta i samfunnet, uansett hvem man er. Derfor er det et demokratisk problem når noen grupper blir utestengt, stigmatisert eller på andre måter blir diskriminert.

Diskriminering er forbudt ved lov. Enten det skjer på grunn av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse eller seksuell orientering.

Politisk deltakelse

Demokrati skjer ikke bare på valgdagen hvert fjerde år. Demokratiet er avhengig av at folk deltar og vil påvirke samfunnet også utenom valg.

I Norge er det ganske mange som deltar ved valg, sammenlignet med de fleste land i verden. Det er viktig fordi det gir partiene på Stortinget legitimitet.

Dersom få bruker stemmeretten sin, for eksempel under halvparten, tyder det på at folk har lav tillit til de som styrer politikken. Det kan svekke demokratiet.

Det må gå an å påvirke politikken

Men demokrati handler om mer enn bare deltakelse ved valg. Det er også viktig at folk benytter seg av sin rett til å si ifra om ting de mener bør endres i samfunnet.

Det skal være mulig å påvirke politikken i landet. Det kan gjøres på flere måter, for eksempel gjennom å snakke med politikere, delta i demonstrasjoner eller skrive hva man mener i en avis eller på sosiale medier.

Man kan påvirke politikk alene, men det er lettere å oppnå resultater hvis man organiserer seg i en gruppe.

Ungdommer demonstrerer utenfor Stortinget.
Politisk deltakelse har ingen aldersgrense. Her fra skolestreik for klima for noen år siden.
Foto: Natur og Ungdom
Illustrasjonsbilde over demokratiske kjennetegn: Valg og partier, maktfordeling, menneskerettigheter og politisk deltakelse.

Valg og partier

• Hvorfor er det viktig med frie og jevnlige valg i et demokrati? • I Norge har vi ganske mange partier i parlamentet (Stortinget) sammenlignet med en del andre land. Diskuter fordeler og ulemper med det.

Partilederne og fotografer i vandrehallen.
Foto: Stortinget
Partilederne og fotografer i vandrehallen.
Foto: Stortinget