Gå til innhold
Til forsiden
Samer demonstrerer mot utbyggingen av Alta-elva. Foto: Svein Erik Furulund/Aftenposten

Tenk om staten ikke ville at du skulle være deg?

Hva gjør deg til deg? Hvordan hadde du reagert hvis noen tvang deg til å gi slipp på en del av din identitet? Og hva om de som tvang deg var Stortinget?
  • 8.–10.
  • Oppgaver
  • Tekst
  • 90 min
  • 8.–10.

Lærerveiledning

Norske myndigheter førte lenge en målrettet fornorskingspolitikk ovenfor samer, norskfinner/kvener og skogfinner. Hva innebar den? Og hvilke konsekvenser har det fått?

Om opplegget

Dette undervisningsopplegget tar utgangspunkt i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport som ble avgitt til Stortinget 1. juni 2023.

Opplegget inneholder utdrag fra rapporten, som omhandler følgende temaer:

  • Fornorskning gjennom språk
  • Bortsetting av barn
  • Kampen om naturressurser

Gjennomføring

Her er et forslag til hvordan opplegget kan gjennomføres i klasserommet:

  1. Start med å la elevene selv reflektere rundt sin egen identitet, først i par, og deretter felles i klasserommet. Ingressen på forsiden kan brukes til dette.
  2. I grupper på 2-3 jobber elevene med én av de tre temasidene nederst. Ved å lese utdragene fra rapporten skal de reflektere rundt formålet og konsekvensene av fornorskingspolitikken.
  3. Gå gjennom gruppenes svar i fellesskap på slutten av timen.

Stortinget ville fornorske urfolk og minoriteter

Fra 1852 vedtok norske myndigheter, med Stortinget i spissen, mye som tvang urfolk og andre minoriteter til å bli mer «norske». 

Samer, norskfinner/kvener og skogfinner ble alle rammet av det som i dag kalles fornorskningspolitikk. De fikk frastjålet en del av sin identitet. 

Grunnen til at staten gjorde det, var at de ville bygge en norsk nasjon. De ville at alle skulle snakke samme språk, dele samme kultur og ha like verdier.  

To samiske jenter, portrett tatt ca. 1882.
Anna Aslaksdatter Gaup og Anna Johnsdatter Somby, bildet tatt ca. 1882.
Foto: Sophus Tromholt/UiB

Motstandskamp mot staten

Fornorskingspolitikken møtte mye motstand blant de som ble påvirket av den. Denne motstandskampen har vært viktig for norsk likestillingspolitikk og minoriteters rettigheter i Norge i dag.

Språk var en viktig del av fornorskingen. Fra 1850-tallet skulle all undervisning på skolen foregå på norsk, og ikke samisk eller kvensk. Dette ble møtt med sterke protester fra mange samiske og kvenske lærere.

Noen trosset regelverket og underviste på sitt språk, og foreldre truet med skolestreik. Likevel er flere av disse språkene nå nesten utryddet. 

Samer på reinsdyrskinn sultestreiker foran Stortinget
Samer sultestreiker foran Stortingsbygningen i demonstrasjon mot utbygging av Alta-vassdraget i 1979.
Foto: Ivar Aaserud

Også utvinning av naturressurser har gått på bekostning av urfolks levesett. Samiske protester mot utbygging av Alta-vassdraget var en viktig årsak til etableringen av Sametinget i 1989.

Fornorskingspolitikken granskes 

I 2017 bestemte Stortinget at konsekvensene av fornorskningspolitikken skulle undersøkes. Stortinget ønsket også å få forslag til tiltak for forsoning mellom den samiske befolkningen og staten.

Sannhets- og forsoningskommisjonen undersøkte alt fra skolegang, religion, bosted og naturressurser. I sin rapport viser de hvordan urfolks kultur og identitet ble berørt av fornorskingspolitikken.

Men rapporten fremhever også at diskriminering mot samer, norskfinner/kvener og skogfinner fortsatt pågår, og at mange i Norge har fordommer mot disse og andre minoriteter.

Oppgaver om fornorskningspolitikken

Under finner du tre oppgaver om ulike deler av fornorskingspolitikken, som alle tar utgangspunkt i rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen. Gå sammen i par og velg én av de.

Oppdatert 7. mai 2024