Gå til innhold
Partilederne i vandrehallen valgnatt 2025.
Alle partilederne møttes i vandrehallen etter at valgresultatet var klart.
Foto: Stortinget/Simen Prestaasen

Stortinget 2025-29

Hvem vant? Hvem tapte? Hvordan styres Norge nå? Valget 2025 endrer maktforholdet mellom partiene på Stortinget.
  • 8.–10. VGS
  • Tekst
  • Oppgaver
  • 45 Min
  • VGS
  • 8.–10.

Lærerveiledning

Denne oversikten oppsummerer valgresultatet 2025, og inneholder oppgaver om forholdet mellom partiene i perioden 2025-29.

Om opplegget

Formålet med opplegget er å gi elever på ungdomstrinnet og videregående skole en oppsummering av valgresultatet fra 2025, og en beskrivelse av veien fra valg til regjeringsdannelse.

Opplegget består av:

  • En Powerpoint-presentasjon, som lærer kan benytte i klasserommet.
  • En tekst om valgresultatet.
  • Oppgaver om de politiske konsekvensene av resultatet.

Forberedelser

Det er en fordel om elevene har grunnleggende forståelse av partiene, maktfordeling og Stortingets oppgaver før de løser oppgavene på denne siden.

Gjennomføring

Her er et forslag til hvordan opplegget kan gjennomføres i klasserommet:

  1. Bruk tid først på å lese teksten.
  2. Gjør oppgavene i grupper.

De rødgrønne partiene beholder flertallet sitt, og Jonas Gahr Støre fortsetter som statsminister. Men han må samarbeide på andre måter enn han gjorde før.

Denne presentasjonen gir en oversikt over resultatet og veien videre:

Valgresultatet

Resultatet av stortingsvalget avgjør ikke bare hvor store partiene på Stortinget blir de neste fire årene, men også hvem som skal sitte i regjering.

I Norge dannes regjeringen av det eller de partiene som har støtte fra flest i Stortinget. Dette kalles parlamentarisme.

Oversikt over partienes andel av de 169 representantene på Stortinget. Rødt: 9, SV: 9, Arbeiderpartiet: 53, Senterpartiet: 9, MDG: 8, KrF: 7, Venstre: 3, Høyre: 24, FrP: 47.
Her ser du hvordan fordelingen av representanter på Stortinget ble etter valget i 2025.
Illustrasjon: Stortinget

Av Stortingets 169 representanter, kommer 88 fra partiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Rødt og MDG. Det er dette flertallet som gir grunnlag for å kalle valget en rødgrønn seier.

Dermed ligger alt til rette for at Jonas Gahr Støre beholder jobben som statsminister i fire år til.

Partiene plassert på hver sin side av en strek. Rødt, SV, Arbeiderpartiet, MDG og Senterpartiet står til venstre med tittelen "rødgrønne partier". Høyre, FrP, Venstre og KrF står til høyre med tittelen "borgerlige partier".
Illustrasjon: Stortinget

Hva menes med rødgrønne og borgerlige partier?

  • Det er vanlig å sortere partiene på Stortinget blant de rødgrønne eller borgerlige partiene.
  • Dette gjør man for å vise hvilke partier som sannsynligvis vil støtte de ulike regjeringsalternativene.
  • Til de borgerlige partiene regnes Høyre, FrP, Venstre og KrF.
  • Til de rødgrønne partiene regnes Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Rødt og MDG.

Hvordan blir det flertall?

Regjeringens viktigste jobb er å foreslå politikk for Stortinget, og gjennomføre den politikken som Stortinget vedtar. Derfor ligger det enormt mye makt i å sitte i regjering.

Å sitte i regjering, kan sammenlignes med å sitte i førersetet på en bil. Det er partiene i regjering som har hendene på rattet, og foten på gassen og bremsen.

Men hvor mye hensyn regjeringen trenger å ta til andre partier, avhenger av om det er en flertallsregjering eller mindretallsregjering.


Hva menes med flertalls- og mindretallsregjering?

  • En flertallsregjering består av partier med flertallet i Stortinget bak seg, altså minst 85 representanter.
  • I Norge er det i dag utenkelig at ett parti alene skal få rent flertall. Derfor består flertallsregjeringer av flere partier som samarbeider.
  • En mindretallsregjering består av partier som har færre enn halvparten av representantene på Stortinget bak seg, altså mindre enn 85.
  • Når en mindretallsregjering foreslår lovendringer eller statsbudsjett, er den avhengig av støtte fra andre partier for å få forslaget vedtatt. Regjeringen må forhandle og inngå kompromisser for å få gjennomslag for sine viktigste saker.
  • Til gjengjeld opplever også partier som samarbeider i regjering å være uenige om hva slags politikk de skal foreslå. Noen partier ønsker til og med heller å sitte i opposisjon, og forhandle med regjeringen fra Stortinget, framfor å sitte i regjering selv.

Arbeiderpartiet sitter i regjering alene, men må samarbeide med andre partier. For selv om de er landets største parti, er Arbeiderpartiet langt unna å ha flertall i Stortinget alene.

Partilederne for de rødgrønne partiene.
Jonas Gahr Støre er avhengig av at alle de rødgrønne partiene klarer å samarbeide. Hvis ikke, ryker flertallet på Stortinget.
Foto: Stortinget/Jeppe Frederiksen

I de fleste saker vil Arbeiderpartiet forsøke å lage flertall sammen med de andre rødgrønne partiene. Til sammen vil de da ha 88 representanter, som holder til flertall.

Infografikk som viser hva som skal til for å få flertall i Stortinget. Infografikken viser at Arbeiderpartiet er avhengig av å samarbeide med alle de rødgrønne partiene, det holder ikke å samarbeide med bare Senterpartiet og SV som i forrige periode. Infografikken viser samtidig at de borgerlige partiene ikke er store nok til å få flertall i Stortinget.
For å få flertall i Stortinget, må minst 85 representanter være enige. Arbeiderpartiet er i perioden 2025-29 avhengig av støtte fra flere partier for å klare dette. I forrige periode var det nok at Ap fikk med seg Senterpartiet og SV. Det er ikke nå lenger. De borgerlige partiene har ikke flertall i Stortinget, men kan få flertall i enkelte saker dersom de får med seg minst ett av de rødgrønne partiene.
Illustrasjon: Stortinget

Men det er ikke sikkert at de fem rødgrønne partiene vil være enige om alt. Da må Arbeiderpartiet kanskje forhandle med partier på borgerlig side.

Det vil også være mulig for de borgerlige partiene å få flertall for sin politikk, dersom de klarer å forhandle seg fram til løsninger med minst ett av de rødgrønne partiene.

Sylvi Listhaug står foran Erna Solberg, som sitter og blir sminket.
Sylvi Listhaug og Erna Solberg gjør seg klare til å møte pressen i Vandrehallen på Stortinget under valgnatta 2025.
Foto: Stortinget
Jonas Gahr Støre, Arild Hermstad og Kirsti Bergstø prater sammen.
Jonas Gahr Støre (Ap), Arild Hermstad (MDG) og Kirsti Bergstø (SV) får mye å prate om i perioden 2025-29.
Foto: Stortinget

Oppgaver om valgresultatet

De rødgrønne partiene får flertall på Stortinget, og Arbeiderpartiet fortsetter i regjering. Men hvordan samarbeidet mellom regjeringen og Stortinget skal bli, er foreløpig uklart.

  1. Hva er de største endringene som følge av valget?
  2. Arbeiderpartiet gjør et bedre valg enn i 2021, men Jonas Gahr Støre kommer allikevel til å få en vanskeligere jobb som statsminister denne perioden enn forrige. Hvorfor?
  3. Arbeiderpartiet ønsker å sitte i regjering alene, selv om de ikke har flertall i Stortinget. Hva er fordeler og ulemper med dette?
  4. Selv om Senterpartiet var det partiet som gikk mest tilbake prosentmessig, kan de få en helt avgjørende rolle i denne perioden. På hvilken måte?
  5. Hvilke konsekvenser får valgresultatet for samarbeidet på borgerlig side?
  6. I sin takketale sa Støre: "Vi er politiske motstandere - ikke fiender". Hvorfor sa han det? Hvorfor er det viktig å skille mellom motstandere og fiender i politikken?
  7. Drøft påstanden: "Det er altfor mange partier på Stortinget!"
Jonas Gahr Støre snakker.
Foto: Stortinget