Gå til innhald
Partilederne i vandrehallen valgnatt 2025.
Alle partileiarane møttest i vandrehallen etter at valresultatet var klart.
Foto: Stortinget/Simen Prestaasen

Stortinget 2025-29

Kven vann? Kven tapte? Korleis styres Noreg no? Valet 2025 endrar maktforholdet mellom partia på Stortinget.
  • 8.–10. VGS
  • Tekst
  • Oppgåver
  • 45 Min
  • VGS
  • 8.–10.

Lærerveiledning

Denne oversikten oppsummerer valgresultatet 2025, og inneholder oppgaver om forholdet mellom partiene i perioden 2025-29.

Om opplegget

Formålet med opplegget er å gi elever på ungdomstrinnet og videregående skole en oppsummering av valgresultatet fra 2025, og en beskrivelse av veien fra valg til regjeringsdannelse.

Opplegget består av:

  • En Powerpoint-presentasjon, som lærer kan benytte i klasserommet.
  • En tekst om valgresultatet.
  • Oppgaver om de politiske konsekvensene av resultatet.

Forberedelser

Det er en fordel om elevene har grunnleggende forståelse av partiene, maktfordeling og Stortingets oppgaver før de løser oppgavene på denne siden.

Gjennomføring

Her er et forslag til hvordan opplegget kan gjennomføres i klasserommet:

  • Bruk tid først på å lese teksten.
  • Gjør oppgavene i grupper.

Dei raudgrøne partia beheld fleirtalet sitt, og Jonas Gahr Støre held fram som statsminister. Men han må samarbeide på andre måtar enn han gjorde før.

Denne presentasjonen gir ei oversikt over valresultatet i 2025 og ulike moglegheiter for fleirtal på Stortinget:

Valresultatet

Resultatet av stortingsvalet avgjer ikkje berre kor store partia på Stortinget blir dei neste fire åra, men også kven som skal sitje i regjering.

I Noreg blir regjeringa danna av det eller dei partia som har støtte frå flest i Stortinget. Dette blir kalla parlamentarisme.

Oversikt over partienes andel av de 169 representantene på Stortinget. Rødt: 9, SV: 9, Arbeiderpartiet: 53, Senterpartiet: 9, MDG: 8, KrF: 7, Venstre: 3, Høyre: 24, FrP: 47.
Her ser du korleis fordelinga av representantar på Stortinget blei etter valet i 2025.
Illustrasjon: Stortinget

Av Stortingets 169 representantar, kjem 88 frå partia Arbeidarpartiet, Senterpartiet, SV, Raudt og MDG. Det er dette fleirtalet som gir grunnlag for å kalle valet ein raudgrøn siger.

Dermed ligg alt til rette for at Jonas Gahr Støre beheld jobben som statsminister i fire år til.

Partiene plassert på hver sin side av en strek. Rødt, SV, Arbeiderpartiet, MDG og Senterpartiet står til venstre med tittelen "rødgrønne partier". Høyre, FrP, Venstre og KrF står til høyre med tittelen "borgerlige partier".
Illustrasjon: Stortinget

Kva siktar ein til med raudgrøne og borgarlege parti?

  • Det er vanleg å sortera partia på Stortinget blant dei raudgrøne eller borgarlege partia.
  • Dette gjer ein for å visa kva parti som sannsynlegvis vil støtta dei ulike regjeringsalternativa.
  • Til dei borgarlege partia blir rekna Høgre, Frp, Venstre og KrF.
  • Til dei raudgrøne partia blir rekna Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Raudt og MDG.

Korleis blir det fleirtal?

Den viktigaste jobben til regjeringa er å foreslå politikk for Stortinget, og gjennomføre den politikken som Stortinget vedtek. Derfor ligg det enormt mykje makt i å sitje i regjering.

Å sitje i regjering, kan samanliknast med å sitje i førarsetet på ein bil. Det er partia i regjering som har hendene på rattet, og foten på gassen og bremsen.

Men kor mykje omsyn regjeringa treng å ta til andre parti, avheng av om det er ei fleirtalsregjering eller mindretalsregjering.

Kva siktar ein til med fleirtals- og mindretalsregjering?

  • Ei fleirtalsregjering består av parti med fleirtalet i Stortinget bak seg, altså minst 85 representantar.
  • I Noreg er det i dag utenkjeleg at eitt parti åleine skal få reint fleirtal. Derfor består fleirtalsregjeringar av fleire parti som samarbeider.
  • Ei mindretalsregjering består av parti som har færre enn halvparten av representantane på Stortinget bak seg, altså mindre enn 85.
  • Når ei mindretalsregjering foreslår lovendringar eller statsbudsjett, er den avhengig av støtte frå andre parti for å få forslaget vedteke. Regjeringa må forhandle og inngå kompromiss for å få gjennomslag for sine viktigaste saker.
  • Til gjengjeld opplever også parti som samarbeider i regjering å vere usamde om kva slags politikk dei skal foreslå. Nokre parti ønskjer til og med heller å sitje i opposisjon, og forhandle med regjeringa frå Stortinget, framfor å sitje i regjering sjølv.

Arbeidarpartiet sit i regjering åleine, men må samarbeide med andre parti. For sjølv om dei er det største partiet i landet, er Arbeidarpartiet langt unna å ha fleirtal i Stortinget åleine.

Partilederne for de rødgrønne partiene.
Jonas Gahr Støre er avhengig av at alle dei raudgrøne partia klarer å samarbeide. Om ikkje, ryk fleirtalet på Stortinget.
Foto: Stortinget/Jeppe Frederiksen

I dei fleste saker vil Arbeidarpartiet prøve å lage fleirtal saman med dei andre raudgrøne partia. Til saman vil dei då ha 88 representantar, som held til fleirtal.

Infografikk som viser hva som skal til for å få flertall i Stortinget. Infografikken viser at Arbeiderpartiet er avhengig av å samarbeide med alle de rødgrønne partiene, det holder ikke å samarbeide med bare Senterpartiet og SV som i forrige periode. Infografikken viser samtidig at de borgerlige partiene ikke er store nok til å få flertall i Stortinget.
For å få fleirtal i Stortinget, må minst 85 representantar vere samde. Arbeidarpartiet er i perioden 2025-29 avhengig av støtte frå fleire parti for å klare dette. Førre periode var det nok at Ap fekk med seg Senterpartiet og SV. Det er ikkje no lenger. Dei borgarlege partia har ikkje fleirtal i Stortinget, men kan få fleirtal i enkelte saker dersom dei får med seg minst eitt av dei raudgrøne partia.
Illustrasjon: Stortinget

Men det er ikkje sikkert at dei fem raudgrøne partia vil vere samde om alt. Då må Arbeidarpartiet kanskje forhandle med parti på borgarleg side.

Frp, Høgre, KrF + Senterpartiet = fleirtal

Dei borgarlege partia har også høve til å få fleirtal for politikken sin. I så fall må dei få med seg minst eitt av dei raudgrøne partia på si side.

Det mest sannsynlege vegen til fleirtal for dei borgarlege partia, går via Senterpartiet. I ein del saker ligg Senterpartiet nærare dei borgarlege partia enn dei andre raudgrøne.

Vedum gliser i vandrehallen.
Trygve Slagsvold Vedum og Senterpartiet kan få det som dei vil i mange saker, fordi dei ligg ein stad i mellom dei raudgrøne og borgarlege partia.
Foto: Stortinget

Eit godt døme på dette fekk vi mars 2026 då Frp, Høgre, KrF og Senterpartiet gjekk inn for lågare avgifter på drivstoff.

Eit anna kom då dei same partia gjekk inn for at alle elevar i grunnskular skal få tilbod om skulegudsteneste i kyrkja før jul.

Oppgåver om Stortinget 2025-29

Dei raudgrøne partia har fleirtal på Stortinget, og Arbeidarpartiet sit i regjering. Men samarbeidet mellom regjeringa og Stortinget er krevjande.

  1. Arbeidarpartiet ønskjer å sitje i regjering åleine, sjølv om dei ikkje har fleirtal i Stortinget. Kva er fordelar og ulemper med det?
  2. Arbeidarpartiet gjorde eit betre val i 2025 enn i 2021. Likevel har Jonas Gahr Støre ein vanskelegare jobb som statsminister i denne perioden enn i førre. Kvifor?
  3. Senterpartiet kan spele ei heilt spesiell rolle på Stortinget. På kva måte?
  4. Korleis er maktforholdet mellom dei borgarlege partia?
  5. I takketalen sin etter valet sa Støre: "Vi er politiske motstandarar - ikkje fiendar". Kvifor sa han det? Kvifor er det viktig å skilje mellom motstandarar og fiendar i politikken?
  6. Drøft påstanden: "Det er altfor mange parti på Stortinget!"
Illustrasjon ti oppgaver om Stortinget 2025-29
Foto: Stortinget
Oppdatert 27. mar. 2026

Relatert innhald