Gå til innhold

1913: Stemmerett for alle

Flere kvinner foran Stortinget
Foto: Mittet&co/Riksarkivet

1913: Stemmerett for alle

  • 5.-7. 8.-10.
  • Tekst
  • Oppgave
  • 25 min
  • 8.–10.
  • 5.–7.

Lærerveiledning

Kampen for kvinners stemmerett ble kjempet nedenfra, og er et viktig eksempel på hva som kan oppnås med folkelig engasjement!

Tidsbruk og fag

Undervisningsressursen kan brukes i forbindelse med teamer som demokrati, deltagelse og valg. Den består av en tekst med tilhørende oppgaver.

Oppgavene kan løses sammenhengende eller hver for seg.  Det er to oppgaver: en diskusjonsoppgave og en oppgave hvor de skal utforske og presentere. 

Gjennomføring

La elevene artikkelen, enten om dere gjør det sammen, eller de leser hver for seg. Deretter kan dere gjøre oppgavene som hører til. Oppgavene kan løses hver for seg, eller sammenhengende. 

Ønsker du å skrive ut artikkelen, kan du laste den ned:

Diskusjonsoppgave 

Diskuter i grupper eller i felleskap. Oppgaven oppmunterer elevene til å reflektere over hva likeverd og likestilling har å si for et demokrati.

Utforske og presentere

Elevene skal velge en av kvinnene som var sentrale i kampen for kvinners stemmerett. Vi har foreslått noen navn, men dere kan gjerne finne andre. 

Elevene jobber i grupper med å finne ut mest mulig om denne personen, og til slutt presentere sine funn for klassen, eller de kan skrive en liten biografi.

Relatert innhold

Artikkelen er ment som en nyttig referanse i arbeid med annet materialet på Stortinget undervisning, eller andre ting klassen jobber med.

Se andre ressurser knyttet til samme tema under  «relatert innhold», nederst på siden.

Det har ikke alltid vært en selvfølge at alle kvinner i Norge har rett til å stemme. Etter lang tids kamp ble det endelig vedtatt i 1913.

11. juni 1913 er det fullt på publikumsgalleriet i stortingssalen. Stortinget skal nå bestemme om alle kvinner skal få stemmerett i Norge.

Mange hadde kjempet i mange år for at kvinner skulle få stemmerett i Norge. De var nok ekstra spente denne dagen.

Maleriet Eidsvold 1814.
Foto: Teigens Fotoatelier/Stortinget
bilde i svart hviit av en mann som avlegger sin stemme i et stemmelokale i 1909.
Foto: Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum

Det er Grunnloven som bestemmer hvem som har stemmerett i Norge. Da den ble skrevet i 1814, var det bare noen få menn som fikk stemmerett.

Om kvinner skulle ha stemmerett, ble nok ikke diskutert en gang.

Mange år senere, i 1898, fikk alle menn stemmerett. Fremdeles var det ingen kvinner som kunne stemme, men nå var det mye diskusjon om dette i Norge.

Organisasjoner for stemmerett

En gruppe kvinner sitter og leser i 1887.
Foto: Anthon Kalland/Nasjonalbiblioteket
Mange kvinner sitter i en sal.
Foto: Worm-Petersen/Nasjonalbiblioteket

På slutten av 1800-tallet begynte kvinner å samle seg i foreninger og lag. De hadde diskusjonsklubber og det kom også egne foreninger som jobbet for stemmerett for kvinner.

Når kvinnene samlet seg ble de sterkere og de ble også lagt merke til. Flere menn støttet dem og noen av disse var politikere på Stortinget.

For at kvinnene skulle få stemmerett måtte Grunnloven endres og det er det bare Stortinget som kan gjøre.

Underskrifter for stemmerett

Flere og flere meldte seg inn i foreningene. De samlet inn underskrifter for kvinners stemmerett og sendte inn til Stortinget. Stortinget stemte flere ganger over om kvinnene skulle få stemmerett. Selv om forslagene ble nedstemt, så var det hver gang flere som stemte for, enn det hadde vært sist.

Noen år før 1913 fikk noen kvinner stemmerett. Felles for disse var at de hadde egen inntekt. 

Bilde av stemmerettsparagrafen i Grunnloven av 1814
Fotografi av en bunke med papirer fra en underskriftsaksjon i 1890.
Svart hvitt fotografi av kvinner som står foran en butikk med et banner i bakgrunnen.
Forsiden på en perm med stemmer fra kvinner. Det står "tilslutning til 7de juni beslutningen fra norske kvinder"
Svart hvitt fotografi av en kvinne som legger en stemmeseddel i en urne. Bak henne står en annen kvinne, og en mannlig vakt.
Bildet av et dokument om forandring av Grunnlovens paragraf 50 (stemmerett)
I Grunnloven av 1814 står det at «norske borgere» kan stemme. Men kvinner ble ikke regnet med.
Foto: Stortinget

Endelig i mål

11. juni i 1913 ble det ingen diskusjon i Stortinget. Nå var de enige om at alle kvinner burde få stemmerett. 

Grunnloven rakk å bli 99 år før alle kvinner fikk stemmerett i Norge. Selv om dette kan virke lenge, var Norge et av landene som var aller først ute med dette, kun slått av New Zealand, Australia og Finland.

Diskusjonsoppgaver

Gå sammen i grupper og diskuter: 1. Hva betyr det å ha stemmerett? 2. Hvorfor tror du kvinner ikke hadde stemmerett før? 3. Hva er en forening? 4. Hvorfor blir man sterkere av å være flere sammen?

Kvinne avlegger stemme ved stortingsvalg 1/11 1913.
Foto: Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum
Kvinne avlegger stemme ved stortingsvalg 1/11 1913.
Foto: Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum

Gruppeoppgave: presentasjon/biografi

Det var noen kvinner som var spesielt synlige og aktive i kampen for kvinners stemmerett. Velg dere en av disse kvinnene og finn ut så mye dere kan om henne. Dere kan samle funnene i en presentasjon som dere viser for resten av klassen, eller dere kan skrive en liten biografi.