Gå til innhold/innhald

1913: Stemmerett for alle

Flere kvinner foran Stortinget
Foto: Mittet&co/Riksarkivet

1913: Stemmerett for alle

  • Tekst
  • Oppgåver
  • 5.-7. 8.-10.
  • 25 min
  • 8.-10.
  • 5.-7.

Lærerveiledning

Kampen for kvinners stemmerett ble kjempet nedenfra, og er et viktig eksempel på hva som kan oppnås med folkelig engasjement!

Tidsbruk og fag

Undervisningsressursen kan brukes i forbindelse med teamer som demokrati, deltagelse og valg. Den består av en tekst med tilhørende oppgaver.

Oppgavene kan løses sammenhengende eller hver for seg.  Det er to oppgaver: en diskusjonsoppgave og en oppgave hvor de skal utforske og presentere. 

Gjennomføring

La elevene artikkelen, enten om dere gjør det sammen, eller de leser hver for seg. Deretter kan dere gjøre oppgavene som hører til. Oppgavene kan løses hver for seg, eller sammenhengende. 

Diskusjonsoppgave 

Diskuter i grupper eller i felleskap. Oppgaven oppmunterer elevene til å reflektere over hva likeverd og likestilling har å si for et demokrati.

Utforske og presentere

Elevene skal velge en av kvinnene som var sentrale i kampen for kvinners stemmerett. Vi har foreslått noen navn, men dere kan gjerne finne andre. 

Elevene jobber i grupper med å finne ut mest mulig om denne personen, og til slutt presentere sine funn for klassen, eller de kan skrive en liten biografi.

Relatert innhold

Artikkelen er ment som en nyttig referanse i arbeid med annet materialet på Stortinget undervisning, eller andre ting klassen jobber med.

Se andre ressurser knyttet til samme tema under  «relatert innhold», nederst på siden.

Det har ikkje alltid vore ei sjølvfølgje at alle kvinner i Noreg har rett til å stemme. Etter lang tids kamp vart det endeleg vedteke i 1913.

Den 11. juni 1913 er det fullt på publikumsgalleriet i stortingssalen. Stortinget skal no bestemme om alle kvinner skal få stemmerett i Noreg. 

Mange hadde kjempa i mange år for at kvinner skulle få stemmerett i Noreg. Dei var nok ekstra spente denne dagen. 

Maleriet Eidsvold 1814.
Foto: Teigens Fotoatelier/Stortinget
bilde i svart hviit av en mann som avlegger sin stemme i et stemmelokale i 1909.
Foto: Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum

Det er Grunnlova som bestemmer kven som har stemmerett i Noreg. Då ho vart skriven i 1814, var det berre nokre få menn som fekk stemmerett.

Om kvinner skulle ha stemmerett, vart nok ikkje eingong diskutert.

Mange år seinare, i 1898, fekk alle menn stemmerett. Framleis var det ingen kvinner som kunne stemme, men no var det mykje diskusjon om dette i Noreg.

Organisasjonar for stemmerett 

En gruppe kvinner sitter og leser i 1887.
Foto: Anthon Kalland/Nasjonalbiblioteket
Mange kvinner sitter i en sal.
Foto: Worm-Petersen/Nasjonalbiblioteket

På slutten av 1800-talet begynte kvinner å samle seg i foreiningar og lag. Dei hadde diskusjonsklubbar, og det kom også eigne foreiningar som jobba for stemmerett for kvinner.

Når kvinnene samla seg, vart dei sterkare, og dei vart også lagt merke til. Fleire menn støtta dei, og nokre av desse var politikarar på Stortinget.

For at kvinnene skulle få stemmerett, måtte Grunnlova endrast, og det er det berre Stortinget som kan gjere.

Underskrifter for stemmerett 

Fleire og fleire melde seg inn i foreiningane. Dei samla inn underskrifter for stemmerett for kvinner og sende inn til Stortinget. Stortinget stemte fleire gonger over om kvinnene skulle få stemmerett. Sjølv om forslaga vart stemte ned, var det kvar gong fleire som stemte for enn det hadde vore sist. 

Nokre år før 1913 fekk nokre kvinner stemmerett. Felles for desse var at dei hadde eiga inntekt. 

I Grunnlova av 1814 står det at «norske borgarar» kan stemme. Men kvinner vart ikkje rekna med.
I 1890 vart 4533 underskrifter frå kvinner samla inn til støtte for eit grunnlovsforslag om stemmerett for kvinner. Forslaget fekk ikkje fleirtal.
I 1905 vart det samla inn nesten 300 000 stemmer frå kvinner til støtte for forslaget om at Noreg skulle ut av unionen med Sverige.
Stemmene frå kvinnene var viktige for unionsoppløysinga, og for den vidare kampen om stemmerett for kvinner.
Nokre år før 1913 fekk nokre kvinner stemmerett. Felles for desse var at dei hadde eiga inntekt.
Den 11. juni 1913 vart Grunnlova endra. No stod det at ein med «norske borgarar» meinte både menn og kvinner.
I Grunnlova av 1814 står det at «norske borgarar» kan stemme. Men kvinner vart ikkje rekna med.
Foto: Stortinget

Endeleg i mål 

Den 11. juni 1913 vart det ingen diskusjon i Stortinget. No var dei einige om at alle kvinner burde få stemmerett.  

Grunnlova nådde å bli 99 år før alle kvinner fekk stemmerett i Noreg. Sjølv om dette kan verke lenge, var Noreg eitt av landa som var aller først ute med dette, berre slått av New Zealand, Australia og Finland. 

Diskusjonsoppgåver

Gå saman i grupper og diskuter: 1. Kva betyr det å ha stemmerett? 2. Kvifor trur du kvinner ikkje hadde stemmerett før? 3. Kva er ei foreining? 4. Kvifor blir ein sterkare av å vere fleire saman?

Kvinne avlegger stemme ved stortingsvalg 1/11 1913.
Foto: Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum
Kvinne avlegger stemme ved stortingsvalg 1/11 1913.
Foto: Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum

Gruppeoppgåve

Nokre kvinner var spesielt synlege og aktive i kampen for stemmerett for kvinner. Vel ei av desse kvinnene og finn ut så mykje de kan om henne. De kan samle funna i ein presentasjon som de viser for resten av klassen, eller de kan skrive ein liten biografi.