Om demokrati for ungdomsskolen

I et demokrati må det være regler for når det skal holdes valg, og hvem som har stemmerett. Ingen må nektes å stemme på bakgrunn av enten kjønn, etnisitet eller formue. I Norge har alle norske statsborgere over 18 år stemmerett ved stortingsvalg.

Det må være flere å stemme på

Velgerne må ha flere enn ett parti eller kandidat å stemme på. Det er dessuten viktig at alle som stiller til valg har mulighet til å nå fram til velgerne gjennom for eksempel tv-debatter.

I et demokrati må velgerne ha mulighet til å kaste de som sitter med makta, dersom flertallet mener at nye politiske løsninger er nødvendig. Men dersom det ikke er noen reell konkurranse om å vinne et valg, har ikke velgerne denne muligheten. Da svekkes demokratiet.

Det at flere deler på makten i samfunnet er en nesten 300 år gammel idé som stammer fra den franske filosofen Montesquieu. Hensikten med maktfordeling er at ikke én eller noen få personer sitter med all makt. Montesquieu var redd for at det ville føre til maktmisbruk.

Maktfordeling ble skrevet inn i Grunnloven vår allerede i 1814. I Norge er makten delt mellom Stortinget (lovgivende makt), regjeringen (utøvende makt) og domstolene (dømmende makt).

De med makt må kontrolleres

I Norge er det regjeringen, altså den utøvende makt, som har ansvar for å gjennomføre den politikken Stortinget har bestemt. Da er det viktig at Stortinget kontrollerer at regjeringen gjør det, i tråd med det de har bestemt.

En av Stortingets viktigste oppgaver er å kontrollere regjeringen. Dersom flertallet i Stortinget ikke har tillit til at regjeringen styrer landet på en god måte, må regjeringen trekke seg.

Menneskerettighetene er en grunnleggende verdi i samfunnet og en helt sentral byggestein i demokratiet vårt. Det er statens ansvar å sikre at alle som bor i Norge får oppfylt menneskerettighetene sine.

Noen av de mest sentrale er:

Ytringsfrihet og forsamlingsfrihet

Fri og sann informasjon om det som foregår i samfunnet er viktig i et demokrati. Det er sånn folk får vite hva politiske spørsmål handler om, og hva partiene mener om disse.

Alle som ønsker å det, skal få uttrykke det de mener. Både demonstrasjoner og innlegg i mediene er viktige plattformer for å bruke ytringsfriheten.

Rettssikkerhet

Staten skal ikke misbruke sin makt overfor enkeltpersoner eller grupper. Alle som blir tiltalt for å ha gjort noe kriminelt skal få en rettferdig behandling i rettssystemet. Alle skal få lik behandling i domstolen uavhengig av hvem man er, eller hvilken gruppe man tilhører.

Til dette hører det også med at politiet eller andre myndigheter ikke kan bruke tortur som metode for å avhøre kriminelle.

Vern mot diskriminering

Alle skal ha mulighet til å delta i samfunnet, uansett hvem man er. Derfor er det et demokratisk problem når noen grupper blir utestengt, stigmatisert eller på andre måter blir diskriminert.

Diskriminering er forbudt ved lov. Enten det skjer på grunn av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse eller seksuell orientering.

I Norge er det ganske mange som deltar ved valg, sammenlignet med de fleste land i verden. Det er viktig fordi det gir partiene på Stortinget legitimitet.

Dersom få bruker stemmeretten sin, for eksempel under halvparten, tyder det på at folk har lav tillit til de som styrer politikken. Det kan svekke demokratiet.

Det må gå an å påvirke politikken

Men demokrati handler om mer enn bare deltakelse ved valg. Det er også viktig at folk benytter seg av sin rett til å si ifra om ting de mener bør endres i samfunnet.

Det skal være mulig å påvirke politikken i landet. Det kan gjøres på flere måter, for eksempel gjennom å snakke med politikere, delta i demonstrasjoner eller skrive hva man mener i en avis eller på sosiale medier.

Man kan påvirke politikk alene, men det er lettere å oppnå resultater hvis man organiserer seg i en gruppe.