Gå til innhold
Illustrasjon av stortingsbygningen, med et rødt felt til venstre og et blått felt til høyre. I midten er det et lite grått felt.
Illustrasjon: Stortinget

Tenk om alle stemte som deg?

Tenk om kun menn hadde stemmerett. Eller bare Oslo-folk. Eller bare de mellom 18-21. Hvordan ville Stortinget sett ut da?
  • VGS
  • Fordypning
  • Oppgave
  • 60 Min
  • VGS

Lærerveiledning

Hvilke velgergrupper appellerer partiene til? Og hva er årsakene til det? Diskuter med elevene!

Om opplegget

Ulike grupper stemmer ulikt. Faktisk ville Stortinget og norsk politikk sett veldig annerledes ut dersom bare noen få grupper fikk bestemme.

Denne undervisningsressursen inneholder en rekke kontrafaktiske utregninger av hvordan Stortinget ville sett ut dersom stemmeretten var begrenset til ulike grupper i samfunnet, basert på alder, kjønn, valgdistrikt, utdanning og innvandringsbakgrunn.

Utregningene for alder, kjønn, utdanning og innvandring er basert på SSBs velgerundersøkelse fra 2025, og er gjort i samarbeid med SSBs valgforskere. Utregningene for valgdistrikt er basert på det reelle resultatet fra stortingsvalget 2025.

Målet med opplegget er at elevene skal reflektere og forstå mer om hvordan ulike grupper stemmer og årsakene til at det er sånn. Det er også et mål at elevene skal reflektere over sin egen plass i valgdemokratiet.

Forberedelser

Det er en fordel om elevene har grunnleggende kjennskap partiene. Ut over det kreves ingen forberedelser.

Gjennomføring

Opplegget kan gjennomføres på flere måter. Elevene kan lese teksten og studere de ulike grafikkene på egenhånd, eller i små grupper. Du kan også presentere tema og de ulike grafikkene i klassen i plenum.

Nederst på siden finner du et sett med oppgaver til hver av de ulike kategoriene. I det siste oppgavesettet skal elevene reflektere over sin egen plass i valgdemokratiet.

Kilder og utregning

Utregningene for kjønn, alder, utdanning og innvandring i denne ressursen er basert på tall fra velgerundersøkelsen 2025. Utregningene for valgdistriktene er basert på det faktiske valgresultatet, og hentet fra valgdirektoratets nettside valgresultat.no.

Årsaken til at to ulike kilder benyttes, er at det finnes reelle tall for hvert valgdistrikt, mens stemmegiving i de andre gruppene må hentes fra utvalgsdata, siden det ikke finnes komplette registerdata for stemmegivning i disse.

Beregningene for valgdistriktene er gjort av Stortingets administrasjon, mens beregningene for de andre variablene er gjort av SSB på oppdrag fra Stortingets administrasjon.

Om velgerundersøkelsen

Velgerundersøkelsen er en del av det offisielle statistikkprogrammet i Norge, og gjennomføres av SSB i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning (ISF). I 2025 hadde den et representativt utvalg på 10 750 velgere.

Tallene som ligger til grunn for utregningene i dette undervisningsopplegget er basert på et utvalg av velgere, og det vil derfor alltid være knyttet noe statistisk usikkerhet til resultatene.

Beregningene for kjønn, alder, utdanning og innvandring er gjort for Norge som helhet, og kan ikke filtreres på valgdistrikt. Selv om nettoutvalget på 10 750 velgere er stort, blir den statistiske usikkerheten for stor dersom utvalget skulle blitt fordelt på 19 valgdistrikt i tillegg.

Om beregning av sperregrense og utjevningsmandater

I Norges valgordning velges 150 representanter direkte fra de 19 valgdistriktene. De siste 19 er utjevningsmandater, ett fra hvert distrikt. Men for at et parti skal være med i kåringen av de 19 utjevningsmandatene, må de ha en oppslutning på minst 4 prosent nasjonalt.

Det er ganske vanlig at ett eller flere partier får representanter på Stortinget direkte fra et distrikt, selv om de får under 4 prosent på landsbasis. Partier som får mellom 3 og 3,9 prosent på nasjonalt plan, kommer med stor sannsynlighet inn med ett eller flere distriktsmandater. Men nøyaktig hvor disse grensene går varierer fra valg til valg.

Å ta hensyn til valgordningens bestemmelser om direktemandater og utjevningsmandater i utregningene til denne undervisningsressursen har vært en metodisk utfordring. 

Ved å fordele 169 representanter rent numerisk vil dermed partier som får under 4 prosent få «for mange» representanter. For eksempel vil et parti som får rundt 3,6 prosent få 6 mandater.

Etter vurdering av ulike fremgangsmåter, bestemte vi oss for å sette noen terskelverdier for hvor mange direkte mandater de partiene som får under 4 prosent sannsynligvis ville fått.

Følgende terskelverdier er satt:

  • 2,5 - 2,9 gir ett direkte mandat
  • 3,0 - 3,4 gir to direkte mandater
  • 3,5 - 3,9 gir tre direkte mandater

Samme terskelverdier er brukt i beregningene for valgdistrikt.

I Norge er stortingsvalgene ofte jevne. Noen få stemmer avgjør om de rødgrønne eller borgerlige partiene vinner. Derfor er valgkampen de siste ukene før et valg så viktig. Mange velgere bestemmer seg i siste liten, og partiene sloss om disse stemmene.

Infografikk som viser hvor mange stemmer de rødgrønne og de borgerlige partiene fikk ved valget i 2025. De rødgrønne (R, SV, Ap, SP, MDG): 1 587 606. De borgerlige (KrF, V, H, FrP): 1 493 676.
Ved valget i 2025 ble det avgitt over 3,2 millioner stemmer. Da alle var telt opp, skilte det færre enn 100 000 stemmer mellom de rødgrønne og borgerlige partiene.
Illustrasjon: Stortinget

Samtidig får også partiene en del av de «samme» stemmene år etter år. Hvor i landet du bor, hvilken alder du har, kjønn og utdanning påvirker hvilke partier du foretrekker.

For eksempel gjør KrF det alltid bedre på Sørlandet enn i Nord-Norge, og de rødgrønne partiene gjør det bedre blant kvinner enn menn.

Sånne faste mønstre i hvordan ulike grupper stemmer, er det mange av. Partiene selv er veldig klar over disse, og forsøker å mobilisere flest mulig av sine kjernevelgere før et valg. Ofte i konkurranse med partier de vanligvis samarbeider med.

Alder

Hvilke saker er viktigst for deg? Er det de samme som for foreldrene dine, tror du? Eller besteforeldrene dine?

Hva som er viktigst for oss, forandrer seg gjennom livet. Derfor er det også store forskjeller i hvilke aldersgrupper partiene henter velgere fra.

For eksempel gjorde både SV og FrP det langt bedre blant yngre velgere enn eldre ved forrige valg. Mens SV fikk mange stemmer fra unge kvinner, var det stort sett blant unge menn at FrP gjorde det godt.

18-21

Hvordan ville Stortinget sett ut hvis bare 18–21-åringer stemte?

Blant førstegangsvelgerne var FrP landets mest populære parti. Partiene som gjorde det best sammenlignet med det reelle valgresultatet var FrP og SV.

Men det var stor forskjell på hva gutter og jenter stemte. FrP og Høyre gjorde det mye bedre blant gutter, mens SV, Ap og MDG gjorde det bedre blant jenter.

Illustrasjon av en person mellom 18-21.

22-29

Hvordan ville Stortinget sett ut hvis bare 22–29-åringer stemte?

FrP det mest poulære partiet i aldersgruppa 22-29 år. Partiene som gjorde det best sammenlignet med det reelle valgresultatet var FrP, SV og Venstre.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre gjorde det på sin side dårligere sammenlignet med resultatet for alle aldersgrupper.

Illustrasjon av en person mellom 22-29.

30-39

Hvordan ville Stortinget sett ut hvis bare 30–39-åringer stemte?

SV, MDG og Venstre gjorde et godt valg blant 30-39 åringer. Mens Arbeiderpartiet og Høyre gjorde det dårlig, sammenlignet med alle aldersgrupper sett under ett.

Illustrasjon av en person mellom 30-39.

40–49

Hvordan ville Stortinget sett ut hvis bare 40–49-åringer stemte?

Det er nokså små forskjeller i aldersgruppa 40-49 sammenlignet med det reelle valgresultatet. Venstre gjøre det en del bedre, og FrP gjør det litt dårligere.

Illustrasjon av en person mellom 40-49.

50–59

Hvordan ville Stortinget sett ut hvis bare 50–59-åringer stemte?

Høyre gjorde et veldig godt valg blant folk mellom 50-59 år. SV, på sin side, gjorde det nokså dårlig i denne aldersgruppa.

Illustrasjon av en person mellom 50-59.

60–69

Hvordan ville Stortinget sett ut hvis bare 60–69-åringer stemte?

Arbeiderpartiet og Høyre gjorde et godt valg blant 60-69 åringer. SV, MDG og KrF fikk et dårligere resultat sammenlignet med det reelle resultatet.

Illustrasjon av en person mellom 60-69.

70–79

Hvordan ville Stortinget sett ut hvis bare 70–79-åringer stemte?

Arbeiderpartiet gjorde et godt valg blant de mellom 70 og 79 år. SV og MDG, derimot, gjorde det vesentlig dårligere i denne aldersgruppa enn i andre grupper.

Illustrasjon av en person mellom 70-79.

80+

Hvordan ville Stortinget sett ut hvis bare personer over 80 år stemte?

KrF og Høyre gjorde det godt blant de eldste velgerne. Partier som Rødt, SV og MDG, derimot, hadde ikke så stor appell blant disse.

I tillegg til de ni vanlige partiene, fikk også Pensjonistpartiet en god del stemmer i denne aldersgruppa. Faktisk nok til at de ville fått en representant valgt inn på Stortinget.

Illustrasjon av en person på over 80 år.
Infografikk som viser personer som tilhører ulike aldersgrupper. Fra venstre: 18-21, 22-29, 30-39, 40-49, 50-59, 60-69, 70-79, 80+.

Kjønn

Hvis bare menn hadde stemmerett, ville ikke Jonas Gahr Støre vært statsminister. Faktisk ville de borgerlige partiene hatt flertall på Stortinget med god margin.

Helt siden 1980-tallet har de rødgrønne partiene vært mer populære blant kvinner enn menn. Og motsatt, de borgerlige har gjort det bedre blant menn. Dette er, med andre ord, et ganske fast mønster ved norske valg.

Diagram som viser hvor mange representanter de ulike partiene hadde hatt, dersom bare kvinner eller menn hadde stemmerett. Kvinner: R: 11, SV: 14, Ap: 57, Sp: 11, MDG: 10, KrF: 8, V: 3, H: 24, FrP: 31. Menn: R: 8, SV: 3, Ap: 48, Sp: 10, MDG: 3, KrF: 3, V: 3, H: 31, FrP: 60.
Illustrasjon: Stortinget

Landsdel

Hvor i landet bor du? Hva jobber folk med der? Er det mye industri? Olje og gass? Landbruk? Fiske? Bor det mange eller få mennesker der?

Disse tingene har mye å si for hvilke partier som gjør det bra i den delen av landet du bor i. Mange politiske spørsmål handler om regler for bedrifter, for eksempel skatt, og folks tilgang på velferdstjenester, som skole og sykehus.

Disse spørsmålene har partiene ulike løsninger på, og derfor varierer det hvor populære de er i ulike landsdeler.

Tenk om bare ett valgdistrikt hadde stemmerett?

Trykk på det distriktet du vil utforske.

Utdanning

Visste du at hvor lang utdanning du tar kan få mye å si for hvilket parti du stemmer på? For noen partier er det faktisk enorme forskjeller på hvor mange stemmer de får fra folk med kort og lang utdanning.

For eksempel har nesten alle velgerne til Venstre og MDG lang utdanning, mens FrP har langt flere velgere med kort utdanning. Andre partier, for eksempel Arbeiderpartiet og KrF, har nokså jevn oppslutning uansett utdanningsnivå.

Diagram som viser hvor mange representanter de ulike partiene hadde hatt, dersom bare personer uten høyere utdanning eller bare personer med høyere utdanning hadde stemmerett. Uten høyere utdanning: R: 10, SV: 3, Ap: 51, Sp: 13, MDG: 0, KrF: 3, V: 0, H: 26, FrP: 63. Med høyere utdanning: R: 10, SV: 15, Ap: 53, Sp: 8, MDG: 15, KrF: 8, V: 10, H: 29, FrP: 21.
Illustrasjon: Stortinget

Innvandring

Nesten 1 million mennesker i Norge har innvandrerbakgrunn. Enten selv eller som barn av innvandrere. Men hvor i verden innvandrere kommer fra, har en del å si for hvilke partier de stemmer på. Det har også betydning om man har innvandret selv, eller er født i Norge av innvandrerforeldre.

De fleste partier gjør det bedre i noen innvandrergrupper enn i befolkningen for øvrig, og dårligere i andre.

Diagram som viser hvor mange representanter de ulike partiene hadde hatt, dersom bare personer med innvandringsbakgrunn hadde stemmerett. Alle regioner: R: 12, SV: 20, Ap: 64, Sp: 0, MDG: 10, KrF: 1, V: 2, H: 24, FrP: 36.
Partienes oppslutning blant første generasjons innvandrere fra alle regioner, sett under ett.
Illustrasjon: Stortinget
Diagram som viser hvor mange representanter de ulike partiene hadde hatt, dersom bare personer med innvandringsbakgrunn hadde stemmerett. Vest-Europa, USA, Canada, Australia og New Zealand: R: 7, SV: 12, Ap: 47, Sp: 1, MDG: 21, KrF: 8, V: 12, H: 31, FrP: 29, Norgesdemokratene: 1.
Partienes oppslutning blant første generasjons innvandrere fra Vest-Europa, USA, Canada, Australia og New Zealand.
Illustrasjon: Stortinget
Diagram som viser hvor mange representanter de ulike partiene hadde hatt, dersom bare personer med innvandringsbakgrunn hadde stemmerett. Østeuropeiske EU-land: R: 2, SV: 16, Ap: 31, Sp: 1, MDG: 1, KrF: 1, V: 1, H: 32, FrP: 83, Norgesdemokratene: 1.
Partienes oppslutning blant første generasjons innvandrere fra østeuropeiske EU-land.
Illustrasjon: Stortinget
Diagram som viser hvor mange representanter de ulike partiene hadde hatt, dersom bare personer med innvandringsbakgrunn hadde stemmerett. Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa: R: 15, SV: 24, Ap: 75, Sp: 0, MDG: 2, KrF: 0, V: 0, H: 19, FrP: 34.
Partienes oppslutning blant første generasjons innvandrere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa utenfor EU.
Illustrasjon: Stortinget
Partienes oppslutning blant første generasjons innvandrere fra alle regioner, sett under ett.
Illustrasjon: Stortinget

Alder

Gå sammen i par eller grupper.

  1. På hvilke måter skiller de yngste velgerne seg fra befolkningen for øvrig? Hvilke partier gjør det bedre og dårligere i denne aldersgruppa?
  2. Hvilke partier gjør det bedre og dårligere blant eldre velgere?
  3. Hvorfor tror du unge og eldre ofte stemmer forskjellig?
  4. Kan du nevne noen politiske saker som appellerer mer til unge enn til eldre – og omvendt?
1 / 6
Oppdatert 7. sep. 2026

Relatert innhold