Gå til innhald
Illustrasjon av stortingsbygningen, med et rødt felt til venstre og et blått felt til høyre. I midten er det et lite grått felt.
Illustrasjon: Stortinget

Tenk om alle stemde som deg?

Tenk om berre menn hadde stemmerett. Eller berre Oslo-folk. Eller berre dei mellom 18-21. Korleis ville Stortinget set ut då?
  • VGS
  • Fordjupning
  • Oppgåver
  • 60 Min
  • VGS

Lærerveiledning

Hvilke velgergrupper appellerer partiene til? Og hva er årsakene til det? Diskuter med elevene!

Om opplegget

Ulike grupper stemmer ulikt. Faktisk ville Stortinget og norsk politikk sett veldig annerledes ut dersom bare noen få grupper fikk bestemme.

Denne undervisningsressursen inneholder en rekke kontrafaktiske utregninger av hvordan Stortinget ville sett ut dersom stemmeretten var begrenset til ulike grupper i samfunnet, basert på alder, kjønn, valgdistrikt, utdanning og innvandringsbakgrunn.

Utregningene for alder, kjønn, utdanning og innvandring er basert på SSBs velgerundersøkelse fra 2025, og er gjort i samarbeid med SSBs valgforskere. Utregningene for valgdistrikt er basert på det reelle resultatet fra stortingsvalget 2025.

Målet med opplegget er at elevene skal reflektere og forstå mer om hvordan ulike grupper stemmer og årsakene til at det er sånn. Det er også et mål at elevene skal reflektere over sin egen plass i valgdemokratiet.

Forberedelser

Det er en fordel om elevene har grunnleggende kjennskap partiene. Ut over det kreves ingen forberedelser.

Gjennomføring

Opplegget kan gjennomføres på flere måter. Elevene kan lese teksten og studere de ulike grafikkene på egenhånd, eller i små grupper. Du kan også presentere tema og de ulike grafikkene i klassen i plenum.

Nederst på siden finner du et sett med oppgaver til hver av de ulike kategoriene. I det siste oppgavesettet skal elevene reflektere over sin egen plass i valgdemokratiet.

Kilder og utregning

Utregningene for kjønn, alder, utdanning og innvandring i denne ressursen er basert på tall fra velgerundersøkelsen 2025. Utregningene for valgdistriktene er basert på det faktiske valgresultatet, og hentet fra valgdirektoratets nettside valgresultat.no.

Årsaken til at to ulike kilder benyttes, er at det finnes reelle tall for hvert valgdistrikt, mens stemmegiving i de andre gruppene må hentes fra utvalgsdata, siden det ikke finnes komplette registerdata for stemmegivning i disse.

Beregningene for valgdistriktene er gjort av Stortingets administrasjon, mens beregningene for de andre variablene er gjort av SSB på oppdrag fra Stortingets administrasjon.

Om velgerundersøkelsen

Velgerundersøkelsen er en del av det offisielle statistikkprogrammet i Norge, og gjennomføres av SSB i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning (ISF). I 2025 hadde den et representativt utvalg på 10 750 velgere.

Tallene som ligger til grunn for utregningene i dette undervisningsopplegget er basert på et utvalg av velgere, og det vil derfor alltid være knyttet noe statistisk usikkerhet til resultatene.

Beregningene for kjønn, alder, utdanning og innvandring er gjort for Norge som helhet, og kan ikke filtreres på valgdistrikt. Selv om nettoutvalget på 10 750 velgere er stort, blir den statistiske usikkerheten for stor dersom utvalget skulle blitt fordelt på 19 valgdistrikt i tillegg.

Om beregning av sperregrense og utjevningsmandater

I Norges valgordning velges 150 representanter direkte fra de 19 valgdistriktene. De siste 19 er utjevningsmandater, ett fra hvert distrikt. Men for at et parti skal være med i kåringen av de 19 utjevningsmandatene, må de ha en oppslutning på minst 4 prosent nasjonalt.

Det er ganske vanlig at ett eller flere partier får representanter på Stortinget direkte fra et distrikt, selv om de får under 4 prosent på landsbasis. Partier som får mellom 3 og 3,9 prosent på nasjonalt plan, kommer med stor sannsynlighet inn med ett eller flere distriktsmandater. Men nøyaktig hvor disse grensene går varierer fra valg til valg.

Å ta hensyn til valgordningens bestemmelser om direktemandater og utjevningsmandater i utregningene til denne undervisningsressursen har vært en metodisk utfordring. 

Ved å fordele 169 representanter rent numerisk vil dermed partier som får under 4 prosent få «for mange» representanter. For eksempel vil et parti som får rundt 3,6 prosent få 6 mandater.

Etter vurdering av ulike fremgangsmåter, bestemte vi oss for å sette noen terskelverdier for hvor mange direkte mandater de partiene som får under 4 prosent sannsynligvis ville fått.

Følgende terskelverdier er satt:

  • 2,5 - 2,9 gir ett direkte mandat
  • 3,0 - 3,4 gir to direkte mandater
  • 3,5 - 3,9 gir tre direkte mandater

Samme terskelverdier er brukt i beregningene for valgdistrikt.

I Noreg er stortingsvala ofte jamne. Nokre få stemmer avgjer om dei raudgrøne eller borgarlege partia vinn. Derfor er valkampen dei siste vekene før eit val så viktig. Mange veljarar bestemmer seg i siste liten, og partia slost om desse stemmene.

Infografikk som viser hvor mange stemmer de rødgrønne og de borgerlige partiene fikk ved valget i 2025. De rødgrønne (R, SV, Ap, SP, MDG): 1 587 606. De borgerlige (KrF, V, H, FrP): 1 493 676.
Ved valet i 2025 vart det gitt over 3,2 millionar stemmer. Då alle var talde opp, skilde det færre enn 100 000 stemmer mellom dei raudgrøne og borgarlege partia.
Illustrasjon: Stortinget

Samtidig får også partia ein del av dei «same» stemmene år etter år. Kvar i landet du bur, kva alder du har, kjønn og utdanning påverkar kva parti du føretrekkjer.

Til dømes gjer KrF det alltid betre på Sørlandet enn i Nord-Noreg, og dei raudgrøne partia gjer det betre blant kvinner enn menn.

Sånne faste mønster i korleis ulike grupper stemmer, er det mange av. Partia sjølv er veldig klare over desse, og prøver å mobilisere flest mogleg av kjerneveljarane sine før eit val. Ofte i konkurranse med parti dei vanlegvis samarbeider med.

Alder

Hvilke saker er viktigast for deg? Er det dei same som for foreldra dine, trur du? Eller besteforeldra dine?

Kva som er viktigast for oss, forandrar seg gjennom livet. Derfor er det også store forskjellar i kva aldersgrupper partia hentar veljarar frå.

Til dømes gjorde både SV og Frp det langt betre blant yngre veljarar enn eldre ved førre val. Medan SV fekk mange stemmer frå unge kvinner, var det stort sett blant unge menn at Frp gjorde det godt.

18–21

Korleis ville Stortinget set ut viss berre 18–21-åringar stemde?

Blant førstegongsveljarane var FrP det mest populære partiet i landet. Partia som gjorde det best samanlikna med det reelle valresultatet var FrP og SV.

Men det var stor forskjell på kva gutar og jenter stemde. FrP og Høgre gjorde det mykje betre blant gutar, medan SV, Ap og MDG gjorde det betre blant jenter.

Illustrasjon av en person mellom 18-21.

22–29

Korleis ville Stortinget set ut viss berre 22–29-åringar stemde?

FrP det mest poulære partiet i aldersgruppa 22-29 år. Partia som gjorde det best samanlikna med det reelle valresultatet var FrP, SV og Venstre.

Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Høgre gjorde det på si side dårlegare samanlikna med resultatet for alle aldersgrupper.

Illustrasjon av en person mellom 22-29.

30–39

Korleis ville Stortinget set ut viss berre 30–39-åringar stemde?

SV, MDG og Venstre gjorde eit godt val blant 30-39 åringar. Medan Arbeidarpartiet og Høgre gjorde det dårleg, samanlikna med alle aldersgrupper sett under eitt.

Illustrasjon av en person mellom 30-39.

40–49

Korleis ville Stortinget set ut viss berre 40–49-åringar stemde?

Det er nokså små forskjellar i aldersgruppa 40-49 samanlikna med det reelle valresultatet. Venstre gjere det ein del betre, og FrP gjer det litt dårlegare.

Illustrasjon av en person mellom 40-49.

50–59

Korleis ville Stortinget set ut viss berre 50–59-åringar stemde?

Høgre gjorde eit veldig godt val blant folk mellom 50-59 år. SV, på si side, gjorde det nokså dårleg i denne aldersgruppa.

Illustrasjon av en person mellom 50-59.

60–69

Korleis ville Stortinget set ut viss berre 60–69-åringar stemde?

Arbeidarpartiet og Høgre gjorde eit godt val blant 60-69 åringar. SV, MDG og KrF fekk eit dårlegare resultat samanlikna med det reelle resultatet.

Illustrasjon av en person mellom 60-69.

70–79

Korleis ville Stortinget set ut viss berre 70–79-åringar stemde?

Arbeidarpartiet gjorde eit godt val blant dei mellom 70 og 79 år. SV og MDG, derimot, gjorde det vesentleg dårlegare i denne aldersgruppa enn i andre grupper.

Illustrasjon av en person mellom 70-79.

80+

Korleis ville Stortinget set ut viss berre personar over 80 år stemde?

KrF og Høgre gjorde det godt blant dei eldste veljarane. Parti som Raudt, SV og MDG, derimot, hadde ikkje så stor appell blant desse.

I tillegg til dei ni vanlege partia, fekk også Pensjonistpartiet ein god del stemmer i denne aldersgruppa. Faktisk nok til at dei ville fått ein representant valt inn på Stortinget.

Illustrasjon av en person på over 80 år.
Infografikk som viser personer som tilhører ulike aldersgrupper. Fra venstre: 18-21, 22-29, 30-39, 40-49, 50-59, 60-69, 70-79, 80+.

Kjønn

Viss berre menn hadde stemmerett, ville ikkje Jonas Gahr Støre vore statsminister. Faktisk ville dei borgarlege partia hatt fleirtal på Stortinget med god margin.

Heilt sidan 1980-talet har dei raudgrøne partia vore meir populære blant kvinner enn menn. Og motsett, dei borgarlege har gjort det betre blant menn. Dette er, med andre ord, eit ganske fast mønster ved norske val.

Diagram som viser hvor mange representanter de ulike partiene hadde hatt, dersom bare kvinner eller menn hadde stemmerett. Kvinner: R: 11, SV: 14, Ap: 57, Sp: 11, MDG: 10, KrF: 8, V: 3, H: 24, FrP: 31. Menn: R: 8, SV: 3, Ap: 48, Sp: 10, MDG: 3, KrF: 3, V: 3, H: 31, FrP: 60.
Illustrasjon: Stortinget

Landsdel

Kvar i landet bur du? Kva jobbar folk med der? Er det mykje industri? Olje og gass? Landbruk? Fiske? Bor det mange eller få menneske der?

Desse tinga har mykje å seie for kva parti som gjer det bra i den delen av landet du bur i. Mange politiske spørsmål handlar om reglar for bedrifter, til dømes skatt, og folks tilgang på velferdstenester, som skule og sjukehus.

Desse spørsmåla har partia ulike løysingar på, og derfor varierer det kor populære dei er i ulike landsdelar.

Tenk om bare ett valgdistrikt hadde stemmerett?

Trykk på det distriktet du vil utforske.

Utdanning

Visste du at kor lang utdanning du tek kan få mykje å seie for kva parti du stemmer på? For nokre parti er det faktisk enorme forskjellar på kor mange stemmer dei får frå folk med kort og lang utdanning.

Til dømes har nesten alle veljarane til Venstre og MDG lang utdanning, medan Frp har langt fleire veljarar med kort utdanning. Andre parti, til dømes Arbeidarpartiet og KrF, har nokså jamn oppslutning uansett utdanningsnivå.

Diagram som viser hvor mange representanter de ulike partiene hadde hatt, dersom bare personer uten høyere utdanning eller bare personer med høyere utdanning hadde stemmerett. Uten høyere utdanning: R: 10, SV: 3, Ap: 51, Sp: 13, MDG: 0, KrF: 3, V: 0, H: 26, FrP: 63. Med høyere utdanning: R: 10, SV: 15, Ap: 53, Sp: 8, MDG: 15, KrF: 8, V: 10, H: 29, FrP: 21.
Illustrasjon: Stortinget

Innvandring

Nesten 1 million menneske i Noreg har innvandrarbakgrunn. Anten sjølv eller som barn av innvandrarar. Men kvar i verda innvandrarar kjem frå, har ein del å seie for kva parti dei stemmer på. Det har også betydning om ein har innvandra sjølv, eller er fødd i Noreg av innvandrarforeldre.

Dei fleste parti gjer det betre i nokre innvandrargrupper enn i befolkninga elles, og dårlegare i andre.

Diagram som viser hvor mange representanter de ulike partiene hadde hatt, dersom bare personer med innvandringsbakgrunn hadde stemmerett. Alle regioner: R: 12, SV: 20, Ap: 64, Sp: 0, MDG: 10, KrF: 1, V: 2, H: 24, FrP: 36.
Oppslutninga til partia blant første generasjons innvandrarar frå alle regionar, sett under eitt.
Illustrasjon: Stortinget
Diagram som viser hvor mange representanter de ulike partiene hadde hatt, dersom bare personer med innvandringsbakgrunn hadde stemmerett. Vest-Europa, USA, Canada, Australia og New Zealand: R: 7, SV: 12, Ap: 47, Sp: 1, MDG: 21, KrF: 8, V: 12, H: 31, FrP: 29, Norgesdemokratene: 1.
Oppslutninga til partia blant første generasjons innvandrarar frå Vest-Europa, USA, Canada, Australia og New Zealand.
Illustrasjon: Stortinget
Diagram som viser hvor mange representanter de ulike partiene hadde hatt, dersom bare personer med innvandringsbakgrunn hadde stemmerett. Østeuropeiske EU-land: R: 2, SV: 16, Ap: 31, Sp: 1, MDG: 1, KrF: 1, V: 1, H: 32, FrP: 83, Norgesdemokratene: 1.
Oppslutninga til partia blant første generasjons innvandrarar frå austeuropeiske EU-land.
Illustrasjon: Stortinget
Diagram som viser hvor mange representanter de ulike partiene hadde hatt, dersom bare personer med innvandringsbakgrunn hadde stemmerett. Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa: R: 15, SV: 24, Ap: 75, Sp: 0, MDG: 2, KrF: 0, V: 0, H: 19, FrP: 34.
Oppslutninga til partia blant første generasjons innvandrarar frå Asia, Afrika, Latin-Amerika og Aust-Europa utanfor EU.
Illustrasjon: Stortinget
Oppslutninga til partia blant første generasjons innvandrarar frå alle regionar, sett under eitt.
Illustrasjon: Stortinget

Alder

Gå saman i par eller grupper.

  1. På kva måtar skil dei yngste veljarane seg frå befolkninga elles? Kva parti gjer det betre og dårlegare i denne aldersgruppa?
  2. Kva parti gjer det betre og dårlegare blant eldre veljarar?
  3. Kvifor trur du unge og eldre ofte stemmer ulikt?
  4. Kan du nemne nokon politiske saker som appellerer meir til unge enn til eldre – og omvende?
1 / 6
Oppdatert 3. sep. 2026

Relatert innhald