Gå til innhold
En valgurne
Foto: Tore Fjeld / Kommunal- og distriktsdepartementet

Hvordan velges Stortinget?

En av grunnene til at vi har såpass mange partier på Stortinget, er valgreglene. Når mange partier er representert, blir det nødvendig med samarbeid for å få flertall.
  • VGS
  • Tekst
  • Oppgave
  • 45 min
  • VGS

Lærerveiledning

Tekst og oppgaver om valgsystemet vårt og hvilke konsekvenser det har for resultatet av stortingsvalg.

Om opplegget

Valgreglene har stor betydning for valgresultatet. Formålet med dette opplegget er å gi elever på videregående skole en innføring i valgsystemet vårt. Noen sentrale begreper i teksten er: forholdstallsvalg, utjevningsmandater og sperregrense.

Opplegget består av:

  • En artikkel som forklarer Norges valgsystem.
  • Oppgaver relatert til teksten.

Gjennomføring

Her er et forslag til hvordan opplegget kan gjennomføres i klasserommet:

  1. Les artikkelen.
  2. Gjør oppgavene individuelt eller i grupper.

Reglene for valg kalles valgordning. Disse forteller blant annet hvem som har rett til å delta i valget, hvordan stemmer regnes om til representanter og hvor mange valgdistrikt vi har.

Norge er delt inn i 19 valgdistrikter, og man stemmer i det valgdistriktet man bor i. Dersom du bor et annet sted enn der du er folkeregistrert, må du forhåndsstemme før selve valgdagen.

play-button

Se film om Norges valgdistrikt.

Valgordningen i Norge: Forholdstallsvalg

I Norge har vi det som kalles forholdstallsvalg. Det betyr at flere representanter velges fra hvert valgdistrikt.

Slik blir det samsvar mellom partienes oppslutning og hvor mange representanter de får fra hvert distrikt. Dersom et parti får 30 prosent av stemmene i et valgdistrikt, får de rundt 30 prosent av distriktets plasser på Stortinget.

Infografikk som viser Norges valgdistrikt med antall representanter: Finnmark 5, Troms 6, Nordland 9, Nord-Trøndelag 5, Sør-Trøndelag 10, Møre og Romsdal 8, Sogn og Fjordane 4, Hordaland 16, Rogaland 14, Vest-Agder 6, Aust-Agder 4, Oppland 6, Hedmark 7, Buskerud 8, Telemark 6, Oslo 20, Akershus 19, Vestfold 7, Østfold 9.
Når det er stortingsvalg, deles landet opp i 19 valgdistrikt.
Illustrasjon: Stortinget

Det som avgjør hvor mange representanter hvert valgdistrikt får på Stortinget, er innbyggertall og distriktenes areal. De 19 valgdistriktene følger de tidligere fylkesgrensene.

Pulten til representant nummer 16 fra Hordaland i Stortinget.
Det nokså store og folkerike distriktet Hordaland har seksten pulter i stortingssalen ...
Foto: Stortinget
Pulten til representant nummer 4 fra Aust-Agder i Stortinget.
... mens Aust-Agder bare har fire.
Foto: Stortinget

Flertallsvalg

Flertallsvalg er en annen valgordning. Denne ordningen innebærer at det partiet eller kandidaten som får flest stemmer i et valgdistrikt, får alle mandatene i distriktet.

Både Storbritannia og USA har flertallsvalg. Her velges kun én representant fra hvert valgdistrikt til den lovgivende forsamlingen (tilsvarende Stortinget).

Den kandidaten med flest stemmer får valgdistriktets eneste plass. Ingen andre kandidater blir valgt inn, selv om de kan ha fått nesten like mange stemmer som vinneren.

Westminster Palace
Det britiske parlamentet i London.
Foto: Wikimedia Commons

I land med flertallsvalg blir gjerne færre partier representert i parlamentet, enn i land med forholdstallsvalg. Små partier risikerer å ikke komme inn i det hele tatt, fordi det kun er det største partiet som blir representert fra hvert distrikt.

Utjevningsmandater

Når resultatet av et stortingsvalg er klart, fordeles først 150 av de 169 setene i Stortinget til partiene som fikk flest stemmer i hvert valgdistrikt. Deretter fordeles 19 utjevningsmandater, ett til hvert valgdistrikt.

Disse går til de partiene som har fått «for få» representanter i den første fordelingen. For selv om valgordningen vår skal sikre at partiene får et rettferdig antall representanter på Stortinget, oppstår det skjevheter.

Et parti kan for eksempel få relativt mange stemmer nasjonalt, men ikke mange nok i enkelte fylker til å få inn «riktig» antall representanter gjennom den første fordelingen.

Utjevningsmandatene skal jevne ut disse skjevhetene og sørge for at størrelsen på partiene på Stortinget i større grad samsvarer med velgernes stemmer i valget.

Illustrasjon som viser hvor stor andel av partienes stortingsrepresentanter som ble valgt inn som utjevningsmandater. Fire partier fikk utjevningsmandater i 2021: Rødt: 4 av 8, SV 6 av 13, Venstre 5 av 8, FrP: 4 av 21.
Etter valget i 2021 ble de 19 utjevningsmandatene fordelt på fire partier. Uten utjevningsmandater ville for eksempel Venstre bare hatt 3 representanter på Stortinget.
Illustrasjon: Stortinget
Oversikt over partienes andel av de 169 representantene på Stortinget. Rødt: 8, SV: 13, Arbeiderpartiet: 48, Senterpartiet: 28, MDG: 3, Pasientfokus: 1, KrF: 3, Venstre: 8, Høyre: 36, FrP: 21.
Når utjevningsmandatene er fordelt, blir partienes grupper på Stortinget mer i tråd med det velgerne har ønsket.
Illustrasjon: Stortinget

Sperregrense

For å være med i kampen om utjevningsmandater må partiene få minst fire prosent av stemmene til alle velgerne i Norge. Det er dette som omtales som sperregrensen.

Det er knyttet stor spenning til om de små partiene kommer over sperregrensen eller ikke. Selv om et parti kan komme inn på Stortinget med lavere oppslutning, vil de få inn betydelig flere representanter dersom de passerer firetallet.

Stolpediagram som viser hvor nær partiene Rødt, MDG, KrF og Venstre var sperregrensa på 4 % ved valget i 2021. Rødt: 4,7 %, MDG 3,9 %, KrF 3,8 % og Venstre 4,6 %.
Få stemmer kan avgjøre mye! MDG var for eksempel rundt 2500 stemmer unna sperregrensa. Da ville de fått 6 eller 7 representanter, i stedet for bare 3.
Illustrasjon: Stortinget

Få stemmer kan være avgjørende i kampen for å komme over sperregrensa. Ved valget i 2021 fikk Venstre totalt 137 000 stemmer, mens KrF fikk 113 000. Likevel fikk Venstre mer enn dobbelt så mange representanter som KrF, fordi Venstre kom over sperregrensa.

Guri Melby og Kjell Ingolf Ropstad i vandrehallen.
Guri Melby (Venstre) og Kjell Ingolf Ropstad (Kristelig Folkparti) kjempet begge for å komme over sperregrensa ved forrige valg. Bare en av de klarte det.
Foto: Stortinget

Oppgaver

Svar individuelt, i par eller i grupper.

  1. Hvor mange stortingsrepresentanter er valgt inn fra der du bor? Hvilke partier kommer de fra?
  2. Hvilket parti har fått flest stemmer i ditt valgdistrikt? Hvorfor tror du nettopp dette partiet har fått flest stemmer der du bor?
  3. Hvordan henger begrepene utjevningsmandater og sperregrense sammen?
  4. Ved valget i 2021 fikk Pasientfokus bare 0,2 % av stemmene i landet, men fikk allikevel inn en representant på Stortinget. Hvorfor?
  5. Hvordan kan Norges valgordning forklare at vi har flere partier i nasjonalforsamlingen enn for eksempel USA?
  6. På hvilken måte påvirker valgreglene våre det norske demokratiet?
Partilederne og fotografer i vandrehallen.
Foto: Stortinget