Gå til innhold
Liten by omringet av fjell og fjord.
Mye av det som skjer i lokalsamfunn bestemmes av lokalpolitikerne.
Foto: Tobias Bjørkli/Pexels

Hva bestemmer politikerne der du bor?

Hvert fjerde år er det kommunestyre- og fylkestingsvalg i Norge. Hva er dette, og hvordan påvirker det deg?
  • 8.–10. VGS
  • Tekst
  • Oppgave
  • 60 min
  • VGS
  • 8.–10.

Lærerveiledning

Lokalt selvstyre er et viktig politisk prinsipp i Norge. La elevene utforske hvordan det påvirker dem!

Om opplegget

Målet med dette undervisningsopplegget er at elevene skal bli bedre kjent med lokalpolitikk og kommunens inntekter og utgifter.

Forberedelser

Det er lurt å ha grunnleggende kjennskap lokalpolitikk og velferdstjenester før man løser oppgavene.

Gjennomføring

Sett av tid til at elevene får lese teksten i artikkelen. Nederst på siden finner du oppgaver som elevene kan jobbe med enten i par eller i grupper.

Oppgavene kan gjerne gjøres mer konkrete for å tilpasses lokale politiske forhold.

Har du tilgang på fritidsklubb eller idrettsaktiviteter der du bor? Er det trygt å sykle til skolen? Kan du velge mellom forskjellige studieretninger på videregående skoler i ditt fylke? Og hva skjer egentlig med søpla di?

Dette er noen ting som kommunen og fylket har ansvar for. Derfor har det mye å si for hverdagen din hvem som bestemmer i kommunen!

Hva er kommunestyre- og fylkestingsvalg?

Hvert fjerde år er det kommunestyre- og fylkestingsvalg. Ofte kalles det bare lokalvalg. Da velger vi hvem som skal sitte i kommunestyret, noen ganger kalt bystyret, og i fylkestinget.

Før valget lager partienes lokallag lister med kandidater som de vil ha inn i kommunestyret og fylkestinget.

Så er det opp til velgerne å stemme på den listen og de kandidatene de mener bør være med å bestemme i kommunen og fylket.

En rekke telt, eller valgboder, som representerer ulike partier står samlet i en gate.
På sommeren og høsten før et valg driver partiene en intens valgkamp for å få flest mulig velgere.
Foto: Heiko Junge/NTB

Kommunestyret bestemmer over pengene i kommunen

Kommunestyret vedtar budsjettet for kommunen. Budsjettet er oversikten over kommunens inntekter og utgifter.

En viktig inntekt for kommunene er skatt. En vanlig type skatt i kommunen er eiendomsskatt. Dette innebærer at man må betale litt penger til kommunen hvis man eier en bolig som er verdt mer enn et visst beløp.

Men kommunestyret bestemmer også hva pengene skal brukes på, altså kommunens utgifter. Disse går blant annet til skoler, eldrehjem, fritidsaktiviteter til barn og ungdom og kollektivtilbud.

Bybanen i Bergen.
Lokalpolitikerne bestemmer blant annet hvor og hvor hyppig kollektivtrafikken skal gå.
Foto: Markus Mainka/NTB

Partiene er ofte uenige om hva man bør prioritere å bruke penger på, og hvor pengene skal komme fra.

Hvor mye penger kommunene tjener, påvirker naturligvis også hvilke tilbud kommunene kan gi innbyggerne sine. Dessuten har kommuner ulike behov, avhengig av blant annet størrelse og geografi. Derfor kan det være store forskjeller i tilbudene i kommuner rundt om i landet.


Hvor mye penger har egentlig kommuner?

  • Norge består av over 350 kommuner.
  • Disse varierer veldig i størrelse, og har dermed også veldig ulike budsjetter.
  • Oslo er den mest folkerike kommunen, med over 700.000 innbyggere. Utsira har lavest folketall, med litt over 200. Likevel skal alle kommuner tilby innbyggerne sine de samme tjenestene.
  • Politikerne i Oslo lager et budsjett på over 100 milliarder kroner, mens Utsira har et budsjett på rundt 50 millioner (2024).

Kommunen har også et formannskap

I tillegg til kommunestyret, har de fleste kommunene et formannskap. Formannskapet består av minst fem av kommunestyrets faste medlemmer, og én av disse er ordføreren.

Ordføreren er den øverste politiske lederen i kommunen, og leder møtene til kommunestyret.

Formannskapet har mye makt i kommunen. De lager bl.a. utkast til budsjettet for kommunen, og jobber direkte med forskjellige saker i kommunen. Ofte er det faktisk formannskapet som tar de viktigste beslutningene.

Noen kommuner er litt annerledes

Ikke alle kommuner har formannskap. Bergen og Oslo har parlamentarisk styreform, som innebærer at de ikke har formannskap, men byråd. Forholdet mellom bystyret og byrådet er lik forholdet mellom Stortinget og regjeringen.

Kommunene kan velge selv om de ønsker å ha formannskapsmodellen eller parlamentarisme.

Bystyremøte i Oslo Rådhus
Møte i bystyre i Oslo Rådhus.
Foto: Sturlason/Oslo kommune

Hva er fylkestinget?

Fylkestinget likner på kommunestyret i måten de jobber på og hvordan de er organisert. Men fylkene har et annet ansvarsområde enn kommunene.

For eksempel er tannlegetjenesten, videregående skoler, kulturtilbud og friluftsliv fylket sitt ansvar.

Hvorfor har kommunene forskjellig tilbud?

Gå sammen i par. Sammenligne kommunen deres med den største eller minste nabokommunen. Bruk det dere kan fra før og kommunenes nettsider for å svare på oppgavene under. 1. Hvilke forskjeller er det i kommunenes tilbud? Ta utgangspunkt i ett eller flere tilbud, for eksempel skole, fritidstilbud, kollektivtransport eller sykkelveier. 2. Hvorfor tror dere den andre kommunen har andre tilbud enn deres? Ting dere kan undersøke er for eksempel innbyggertall og -alder, kommunens inntekter, geografi og hvilke partier som har makten i kommunen.

Fotballbanen i Henningsvær i Lofoten. Fotballbanen dekker store deler av øya den ligger på.
Foto: Suranga Weeratunga/NTB
Fotballbanen i Henningsvær i Lofoten. Fotballbanen dekker store deler av øya den ligger på.
Foto: Suranga Weeratunga/NTB