Partiguide for videregående

I et demokrati må det finnes flere alternativer å stemme på. Dersom en regjering ikke møter reell konkurranse om å vinne et valg, kan demokratiet i verste fall svekkes.

På Stortinget er det i dag 10 partier. Alle disse ønsker et best mulig samfunn, men er uenige om hvordan det skal oppnås.

På samme måte som partiene, har også folk ulike meninger om hvordan samfunnet bør være. Derfor trenger vi et mangfold av partier, som til sammen kan representere folkets meninger.

Hvem skal man stemme på?

Veldig få finner et parti som de er enige med i absolutt alle politiske saker. De fleste stemmer på det partiet som man er mest enige med i de sakene man selv syns er viktigst.

Hvilke saker man er opptatt av, kan endre seg gjennom livet. Faktisk pleier ca. hver tredje velger å skifte parti fra et valg til det neste.

Partienes ideologi

For å forstå partisystemet vårt, er ideologi et viktig begrep. Med ideologi menes en grunnleggende idé om hvordan samfunnet bør være.

Politikk handler om hva man gjør for å styre mot et slikt samfunn. Hvis man kjenner til partienes ideologier, kan man ofte forutsi hva de mener om forskjellige saker.

I Norge er det spesielt fire ideologier som er nyttige å vite om for å forstå partiene. Det kan være vanskelig å plassere partiene helt nøyaktig, fordi ideologiene i blant overlapper hverandre.

I oversikten under er partiene plassert omtrent der de hører hjemme. Du kan trykke på pluss-tegnene for å lese mer om hva som kjennetegner de ulike ideologiene.

Hvilke partier som kan samarbeide, avhenger av ideologien deres. Selv om partiene er uenige i enkeltsaker, kan de fortsatt samarbeide hvis den grunnleggende ideologiske forskjellen ikke er for stor. Da kan de vanligvis finne en måte å komme til enighet på.

Politiske skillelinjer

Et annet begrep som brukes for å forklare forskjeller mellom partiene er politiske skillelinjer. Skillelinjer handler om politiske konflikter som har eksistert i samfunnet i lang tid.

Det er vanlig å sortere partiene langs en akse med en «venstreside», en «høyreside» og et «sentrum».

Poenget med dette er å vise hvor stor avstand det er mellom partiene, og hvor sannsynlig det er at ulike partier kan samarbeide med hverandre.

Men den klassiske venstre-høyre-aksen passer ikke like godt for å forklare avstanden mellom partiene i alle saker. Derfor er det nyttig å kjenne til flere skillelinjer, og vite sånn omtrent hvor partiene befinner seg på disse.

Veldig mye av politikken i Norge kan plasseres i én av fem skillelinjer:

1. Offentlig-privat dreier seg om hvor åpen man er for å la private firmaer tilby velferdstjenester som skole, barnehage og helsehjelp.
2. Sentrum-periferi handler om forskjellene mellom store byer og distriktene. Dette rommer mye, for eksempel tilgang på helse- og transporttilbud i distriktene, og fordeling av oppgaver mellom staten og kommunene.
3. Religiøs-sekulær går ut på hvilken rolle tradisjonelle kristne verdier skal ha i samfunnet. Noen konkrete eksempler er synet på abort og religionsundervisning i skolen.
4. Vekst-vern handler om balansen mellom økonomisk vekst og naturvern. For eksempel spørsmål om oljeutvinning.
5. Innvandring viser til synet på hvor mange flyktninger vi bør ta imot og hva slags integreringspolitikk man ønsker.

Avstanden mellom partiene er ulik avhengig av hvilket politisk tema det er snakk om. Noen partier står for eksempel nærmere hverandre i miljøpolitikk enn i økonomisk politikk. Dette forklarer også hvorfor noen partier kan samarbeide og andre ikke.

For eksempel valgte SV å ikke bli med i regjering sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet etter valget i 2021. Særlig i miljøpolitikk var avstanden mellom de tre partiene for stor til at de kunne danne regjering sammen.

Et annet eksempel fikk vi i 2020, da FrP trakk seg fra Solberg-regjeringen. For FrP var avstanden til Venstre og KrF for stor i både miljø- og innvandringspolitikk.

Disse eksemplene viser at selv om partier har ideologiske fellestrekk, kan ulike meninger i enkeltsaker avgjøre hvilke partier som samarbeider. Og motsatt: Partier med helt forskjellig ideologisk bakgrunn kan finne sammen i enkeltsaker.

Hvilke politiske saker som er viktigst for partiene og velgerne, endrer seg fra valg til valg. Derfor kan også partienes evne til å samarbeide med hverandre endre seg over tid.