Gå til innhold

Kongens oppgaver

Kongens oppgaver

  • 1.-4. 5.-7.
  • fordypning
  • oppgave
  • 45 min
  • 1.–4.
  • 5.–7.

Lærerveiledning

En fordypningstekst om kongens oppgaver.

Teksten er primært tenkt som en referansetekst som kan sees i sammenheng med andre temaer knyttet til maktfordeling, Grunnloven og demokrati.

Hvis du ønsker å skrive ut teksten, kan du laste den ned her:

Kongens oppgaver (pdf)

 

Har du noen gang vært utenfor slottet, eller har kongen vært på besøk i nærheten av der du bor? Her får du lære om hva kongen gjør.

Hva er et monarki?

I Grunnloven står det at Norge er et monarki. Det betyr at vi har en konge eller en dronning som statsoverhode.

Portrettbilde av Kong Harald V. Han har på en blå uniform smykket med medaljer.
Foto: Jørgen Gomnæs/Det kongelige hoff
Kronprinsen håndhilser på en kvinne
Foto: Liv Anette Luane, Det kongelige hoff

I dag er det kong Harald som er konge i Norge. Men selv om kongen er statsoverhodet, så er det ikke han som bestemmer i landet.

Norge er nemlig også et demokrati, og det betyr at folket bestemmer.

I dag er en av kongens viktigste oppgaver å representere Norge. Både kongen og kronprinsen reiser rundt både i Norge og i verden, og de tar også imot besøk her hjemme. Ofte er dette for å holde på vennskap og avtaler mellom Norge og andre land.

Kongen åpner Stortinget

I oktober hvert år åpner kongen et nytt arbeidsår på Stortinget. Dette kalles Stortingets høytidelige åpning.

Denne dagen står det soldater hele veien fra slottet til Stortinget. Kongen kommer til Stortinget i bil, sammen med dronningen og kronprinsen.

I stortingssalen får kongen trontalen av statsministeren.

Denne leser han mens hele Stortinget og regjeringen hører på. Deretter drar følget tilbake til slottet.

Kongen skriver under på lovene

Kong Harald, Kronprins Haakon og regjeringen sitter rundt et bord.
Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB
Hender som holder boken Norges lover.
Foto: Stortinget

På fredager kommer statsministeren og regjeringen til slottet.

Dette møtet kalles «Kongen i statsråd», og her forteller regjeringen om de sakene de jobber med.

De har også med seg lover som Stortinget har laget. Både kongen og statsministeren må skrive under på lovene for at lovene skal være gyldige.

Tronen går i arv

Kong Harald er den tredje i rekken av norske konger etter 1905. Kong Haralds far var kong Olav, og hans bestefar var kong Haakon. Før dette hadde Norge felles konge med Sverige, og før det igjen var den danske kongen også konge i Norge.

Tidligere var det bare menn som kunne arve tronen, men i 1990 bestemte Stortinget at også kvinner kan arve tronen. Det betyr at det eldste barnet til kronprins Haakon, prinsesse Ingrid Alexandra, vil arve tronen etter sin far.

Portrettbilde av dronning Maud, kronprins Olav og Kong Haakon VII
Dronning Maud, kronprins Olav og kong Haakon VII.
Foto: Anders Beer Wilse/Nasjonalbiblioteket
Fotografi av Kong Harald, Kronprins Haakon og Prinsesse Ingrid Alexandra
Kong Harald, kronprins Haakon og prinsesse Ingrid Alexandra.
Foto: Kimm Saatvedt, Det kongelige hoff

Diskusjonsoppgave

Gå sammen to og to, og diskuter spørsmålene under: 1. Vet dere om noen andre land som også har en konge eller dronning som statsoverhode? 2. Mange land har president som statsoverhode, i stedet for konge/dronning. Hvilke kjenner du til? 3. Hvorfor tror du at kongen ikke bestemmer alt i Norge?