I Grunnloven står det at Norge er et monarki. Det betyr at vi har en konge eller en dronning som statsoverhode.
I dag er det kong Harald som er konge i Norge. Men selv om kongen er statsoverhodet, så er det ikke han som bestemmer i landet.
Norge er nemlig også et demokrati, og det betyr at folket bestemmer.
I dag er en av kongens viktigste oppgaver å representere Norge. Både kongen og kronprinsen reiser rundt både i Norge og i verden, og de tar også imot besøk her hjemme. Ofte er dette for å holde på vennskap og avtaler mellom Norge og andre land.
I oktober hvert år åpner kongen et nytt arbeidsår på Stortinget. Dette kalles Stortingets høytidelige åpning.
Denne dagen står det soldater hele veien fra slottet til Stortinget. Kongen kommer til Stortinget i bil, sammen med dronningen og kronprinsen.
I stortingssalen får kongen trontalen av statsministeren.
Denne leser han mens hele Stortinget og regjeringen hører på. Deretter drar følget tilbake til slottet.
På fredager kommer statsministeren og regjeringen til slottet.
Dette møtet kalles «Kongen i statsråd», og her forteller regjeringen om de sakene de jobber med.
De har også med seg lover som Stortinget har laget. Både kongen og statsministeren må skrive under på lovene for at lovene skal være gyldige.
Kong Harald er den tredje i rekken av norske konger etter 1905. Kong Haralds far var kong Olav, og hans bestefar var kong Haakon. Før dette hadde Norge felles konge med Sverige, og før det igjen var den danske kongen også konge i Norge.
Tidligere var det bare menn som kunne arve tronen, men i 1990 bestemte Stortinget at også kvinner kan arve tronen. Det betyr at det eldste barnet til kronprins Haakon, prinsesse Ingrid Alexandra, vil arve tronen etter sin far.
Gå sammen to og to, og diskuter spørsmålene under:
