Gå til innhold/innhald

Kongens oppgåver

Kongens oppgåver

  • 1.-4. 5.-7.
  • fordypning
  • oppgåve
  • 45 min
  • 1.-4.
  • 5.-7.

Lærerveiledning

En fordypningstekst om kongens oppgaver.

Teksten er primært tenkt som en referansetekst som kan sees i sammenheng med andre temaer knyttet til maktfordeling, Grunnloven og demokrati.

Har du nokon gong vore utanfor slottet, eller kanskje vinka til kongen på 17. mai? Her får du lære om kva kongen gjer.

Kva er eit monarki?

I Grunnlova står det at Noreg er eit monarki. Det betyr at vi har ein konge eller ei dronning som statsoverhovud. I dag er det kong Harald som er konge i Noreg.

Portrettbilde av Kong Harald V. Han har på en blå uniform smykket med medaljer.
Foto: Jørgen Gomnæs/Det kongelige hoff
Kronprinsen håndhilser på en kvinne
Foto: Liv Anette Luane, Det kongelige hoff

I dag er det kong Harald som er konge i Noreg. Sjølv om kongen er statsoverhovudet, så er det ikkje han som bestemmer i landet.

Noreg er nemleg også eit demokrati, og det betyr at folket bestemmer.

I dag er ei av dei viktigaste oppgåvene kongen har, å representere Noreg. Både kongen og kronprinsen reiser rundt både i Noreg og i verda, og han tek òg imot besøk her heime. Ofte er dette for å halde på vennskap og avtaler mellom Noreg og andre land. 

Kongen opnar Stortinget

I oktober kvart år opnar Kongen eit nytt arbeidsår på Stortinget. Dette kallar vi den høgtidlege opninga av Stortinget.  

Denne dagen står det soldatar heile vegen frå Slottet til Stortinget. Kongen kjem til Stortinget i bil, saman med dronninga og kronprinsen.

I stortingssalen får Kongen trontala av statsministeren.

Denne les han medan heile Stortinget og regjeringa høyrer på. Deretter fer følgjet tilbake til Slottet.

Kongen skriv under på lovene

Kong Harald, Kronprins Haakon og regjeringen sitter rundt et bord.
Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB
Hender som holder boken Norges lover.
Foto: Stortinget

Fredagar kjem statsministeren og regjeringa til Slottet.

Dette møtet blir kalla «Kongen i statsråd», og her fortel regjeringa om dei sakene dei jobbar med.

Dei har òg med seg lover som Stortinget har laga. Både Kongen og statsministeren må skrive under på lovene for at dei skal vere gyldige. 

Trona går i arv

Kong Harald er den tredje i rekkja av norske kongar etter 1905. Far til kong Harald var kong Olav, og bestefar hans var kong Haakon. Før dette hadde Noreg felles konge med Sverige, og før det igjen var den danske kongen også konge i Noreg.  

Tidlegare var det berre menn som kunne arve trona, men i 1990 bestemde Stortinget at også kvinner kan arve trona. Det betyr at det eldste barnet til kronprins Haakon, prinsesse Ingrid Alexandra, vil arve trona etter far sin. 

Portrettbilde av dronning Maud, kronprins Olav og Kong Haakon VII
Dronning Maud, kronprins Olav og kong Haakon VII.
Foto: Anders Beer Wilse/Nasjonalbiblioteket
Fotografi av Kong Harald, Kronprins Haakon og Prinsesse Ingrid Alexandra
Kong Harald, kronprins Haakon og prinsesse Ingrid Alexandra.
Foto: Kimm Saatvedt, Det kongelige hoff

Diskusjonsoppgåve

Gå saman to og to, og diskuter spørsmåla under: 1. Vet de om nokre andre land som også har ein konge eller ei dronning som statsoverhovud? 2. Mange land har president som statsoverhovud, i staden for konge/dronning. Kva for land kjenner du til? 3. Kvifor trur du at kongen ikkje bestem alt i Noreg?