Gå til innhold
Jonas Gahr Støre holder innlegg i stortingssalen. Masud Garahkhani sitter i bakgrunnen.
Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) representerer hver sine statsmakter.
Foto: Stortinget

Hva er maktfordeling?

Maktfordeling er et av de viktigste kjennetegnene på et demokrati.
  • 8.–10. VGS
  • Tekst
  • 10 min
  • VGS
  • 8.–10.

I et demokrati skal ikke all politisk makt være samlet hos én person eller i én institusjon, som for eksempel enn konge eller diktator.

I stedet skal flere dele på den politiske makten, og disse skal kunne kontrollere hverandre. På den måten unngår man at de som har politisk makt i samfunnet misbruker denne makten.

I Norge, som i mange andre land, spres makten på tre ulike statsmakter:

  1. Lovgivende makt (parlamentet/Stortinget)
  2. Utøvende makt (kongen og regjeringen)
  3. Dømmende makt (domstolene)

Disse tre statsmaktene har ulike oppgaver og roller når viktige politiske avgjørelser tas. Trykk på plusstegnene for å lese mer om de ulike statsmaktenes oppgaver:

Lovgivende makt

Stortinget er Norges lovgivende makt. Det er bare Stortinget som kan lage nye, endre eller oppheve lover.

Stortingsbygningens fasade, sett nedenfra.
Stortinget er Norges lovgivende makt.
Foto: Stortinget

Et samfunn trenger felles lover og regler for å fungere. Én av Stortingets hovedoppgaver er å bestemme hvilke lover som skal gjelde i Norge.

I Grunnlovens paragraf 49 står det at folket er Norges lovgivende makt, gjennom Stortinget. 

At folket, gjennom stortingsvalg, er med på å bestemme landets lover, er et viktig demokratisk prinsipp.

Utøvende makt

Regjeringen er Norges utøvende makt. Det er den som iverksetter lovene Stortinget vedtar.

Jonas Gahr Støre og resten av hans regjering kommer ut på Slottsplassen.
Regjeringen på slottsplassen etter å ha vært hos Kongen.
Foto: Stortinget

I tillegg til å gjennomføre den politikken som Stortinget vedtar, kommer regjeringen også med forslag til nye lover og hva staten skal bruke penger på.

Statsministeren leder regjeringen. De andre i regjeringen kalles ministre eller statsråder, og har ansvar for ulike oppgaver i samfunnet. For eksempel har kunnskapsministeren ansvar for skolene i Norge.

De som sitter i regjering jobber ikke på Stortinget, men i departementene.

Dømmende makt

Domstolene er den dømmende makt. Det er de som avgjør om noen har brutt en lov, og hvilke konsekvenser det skal få.

En dommer leser papirer med en klubbe i forgrunn.
Domstolene avgjør saker hvor noen er tiltalt for å ha brutt en lov.
Foto: iStock

Domstolene er den dømmende makt. Det er de som avgjør om noen har brutt en lov, og hvilke konsekvenser det skal få.
Domstolene er delt i tre nivåer:

  1. tingrettene 
  2. lagmannsrettene
  3. Høyesterett

Høyesterett er Norges øverste domstol. Her sitter det i alt 20 dommere. Lederen har tittelen høyesterettsjustitiarius.

Illustrasjon av maktfordelingstrekanten. Stortinget, regjeringen og domstolen i hvert sitt hjørne.
Illustrasjon: Stortinget

Historie

Ideen om maktfordeling stammer fra opplysningstiden, og ble formulert av den franske filosofen Charles Montesquieu (1689–1755). Montesquieu så at både konger og andre med viktige posisjoner misbrukte makten sin.

Hvert menneske som har makt, er tilbøyelig til å misbruke den.

Montesquieu

Lovenes ånd, 1748

Derfor mente han at de som har makt, også selv må kontrolleres av andre med makt. På den måten kan man forhindre maktmisbruk.

Denne ideen ble veldig viktig da flere land laget nye grunnlover på 1700- og 1800-tallet. De som skrev grunnloven vår på Eidsvoll i 1814 var også inspirert av Montesquieu. Maktfordeling gar vært et viktig prinsipp i Grunnloven helt siden den gang.

Den originale Grunnloven fra 1814, slått opp på § 49.
I Grunnloven vår står det blant annet at "Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget" (§49).
Foto: Stortinget
Portrett av Charles Montesquieu
Den franske filosofen Charles Montesquieu (1689-1755) har hatt stor betydning for hvordan demokratier fungerer den dag i dag.
Foto: Ukjent kunstner