Hva er maktfordeling?
I et demokrati skal ikke all politisk makt være samlet hos én person eller i én institusjon, som for eksempel enn konge eller diktator.
I stedet skal flere dele på den politiske makten, og disse skal kunne kontrollere hverandre. På den måten unngår man at de som har politisk makt i samfunnet misbruker denne makten.
I Norge, som i mange andre land, spres makten på tre ulike statsmakter:
- Lovgivende makt (parlamentet/Stortinget)
- Utøvende makt (kongen og regjeringen)
- Dømmende makt (domstolene)
Disse tre statsmaktene har ulike oppgaver og roller når viktige politiske avgjørelser tas. Trykk på plusstegnene for å lese mer om de ulike statsmaktenes oppgaver:
Historie
Ideen om maktfordeling stammer fra opplysningstiden, og ble formulert av den franske filosofen Charles Montesquieu (1689–1755). Montesquieu så at både konger og andre med viktige posisjoner misbrukte makten sin.
Derfor mente han at de som har makt, også selv må kontrolleres av andre med makt. På den måten kan man forhindre maktmisbruk.
Denne ideen ble veldig viktig da flere land laget nye grunnlover på 1700- og 1800-tallet. De som skrev grunnloven vår på Eidsvoll i 1814 var også inspirert av Montesquieu. Maktfordeling gar vært et viktig prinsipp i Grunnloven helt siden den gang.