Gå til innhold
Til forsiden
Bilde tatt fra midten av stortingssalen i retning presidentpodiet.
Foto: Stortinget

Stortingssalen og stortingsmøtene

Stortinget er Norges folkevalgte nasjonalforsamling. Alt Stortinget bestemmer, avgjøres i stortingsmøtene.

Regjeringen

Regjeringen har ikke kontorer på Stortinget, men kommer til stortingsmøtene.

Regjeringens oppgave er å gjennomføre poltikken som Stortinget har vedtatt. Regjeringen kommer med forslag til lover og statsbudsjett, men forslagene må få flertall i Stortinget for å bli vedtatt.

Infografikk som illustrerer forholdet mellom regjeringen og Stortinget. Infografikken viser først et bilde av regjeringen på slottsplassen og deres oppgaver fordelt på tre bokser: 1) foreslår statsbudsjettet, 2) foreslår lover og 3) gjennomfører det Stortinget har vedtatt. Under bildet av regjeringen, vises et bilde av Stortinget, med deres oppgaver: 1) vedtar statsbudsjettet, 2) vedtar lover, 3) kontrollerer at regjeringen gjennomfører.
Illustrasjon: Stortinget

Stortinget kontrollerer at regjeringen utfører det Stortinget har vedtatt, for eksempel ved å stille spørsmål i spørretimen.

Det er bare statsministeren som har fast plass i stortingssalen. Resten av regjeringen har ikke faste plasser. 

Referentene

Stortinget er gjennom Grunnloven pålagt å offentliggjøre debattene i stortingssalen.

To personer står på hver sin talerstol. I midten sitter presidenten på podiet, og nedenfor sitter en person og noterer.
Referenten sitter rett nedenfor presidentpodiet.
Foto: Stortinget

Referentene er administrativt ansatte som skriver ned alt som blir sagt i stortingssalen. De bytter hvert 20 minutt gjennom hele stortingsmøtet. Referentene noterer med penn og papir.

På Stortingets nettsider kan du lese referater fra alle Stortingets møter. Referatet er ute på nettsidene etter omtrent halvannen time.

Pressen

Pressen følger med på stortingsmøtene.

Journalister sitter ved siden av hverandre i presselosjen i stortingssalen.
Foto: Stortinget

Pressen har faste plasser i stortingssalen. Presselosjen er reservert journalister og fotografer som er medlemmer av Stortingets presselosje.

Stortingsrepresentantene

Stortinget er Norges nasjonalforsamling og består av 169 stortingsrepresentanter.

Stortingsrepresentantene bli valgt inn ved stortingsvalg, for en periode på fire år. Representantene kommer fra ulike politiske partier. 

I perioden 2021-2025 er ti politiske partier representert på Stortinget.

En illustrasjon som viser hvor mange mandater de ulike partiene har, i form av søyler. Rødt: 8, SV: 13, A: 48, SP: 28, MDG: 3, Pasientfokus: 1, Krf: 3, V: 8, H: 36, Frp: 21
Mandatfordelingen på Stortinget i perioden 2021-2025.
Illustrasjon: Stortinget

Stortingets viktigste oppgaver

Vedtar lover

Stortinget gir, endrer og opphever de lovene som samfunnet styres etter. 

Vedtar statsbudsjettet

Stortinget bestemmer hvor mye penger som skal kreves inn i statens felleskasse, og hvordan disse pengene skal fordeles. Statsbudsjettet er oversikten over statens inntekter og utgifter for ett år. 

Kontrollerer regjeringen

Stortinget påser at regjeringen gjennomfører de vedtakene som Stortinget fatter.

Stortingspresidenten

Stortingspresidenten leder stortingsmøtet.

Stortingspresidenten innehar det høyeste offentlige verv i Norge etter Kongen. Stortingets president og fem visepresidenter danner Stortingets presidentskap, og velges av og blant stortingsrepresentantene.

Seks personer står ved siden av hverandre i stortingssalen.
Stortingets presidentskap for perioden 2021-2025. Fra venstre mot høyre: Femte visepresident Ingrid Fiskaa (SV), tredje visepresident Morten Wold (FrP), første visepresident Svein Harberg (H), president Masud Gharahkhani (A), andre visepresident Nils T. Bjørke (Sp) og fjerde visepresident Kari Henriksen (A).
Foto: Stortinget

Medlemmene av presidentskapet deler på å lede møtene i Stortinget. Den fra presidentskapet som leder møtet, kan ikke samtidig delta i debatten om en sak. 

Presidentskapets oppgaver er å planlegge og styre Stortingets arbeid. De representerer også Stortinget i offisielle sammenhenger.

Personen som sitter ved siden av stortingspresidenten under stortingsmøtene, er en ansatt på Stortinget som hjelper presidenten med å lede møtet.

Publikumsgalleriet

Alle stortingsmøter er åpne for publikum.

Publikumsgalleriet.
Foto: Stortinget

På publikumsgalleriet er det plass til omtrent 150 personer.

Det er ikke nødvendig å melde fra i forkant om at man vil sitte der, og man kan oppholde seg der så lenge stortingsmøtet varer.

Diplomatlosjen

Her sitter gjerne rådgivere.

I diplomatlosjen sitter det stort sett rådgivere som jobber med regjeringen. Den kan også benyttes av rådgivere som jobber med komiteene på Stortinget.

Det hender at ambassadører til ulike land vil overvære en sak i et stortingsmøte. Da kan vedkommende sitte i diplomatlosjen.

Under Stortingets høytidelige åpning, benyttes disse plassene av ambassadører.

Representantenes plasser

Stortingsrepresentantene har faste plasser.

Stortingsrepresentantene sitter plassert etter hvilket valgdistrikt de tilhører. Rekkefølgen er alfabetisk, fra Akershus til Østfold.

Hvis en stortingsrepresentant vil si noe, må det skje fra en talerstol. De må trykke på panelet på pulten sin for å registreres på talerlisten. 

Når de skal votere bruker de knappene på panelet. De må stemme for (grønn) eller mot (rød).

Voteringspanel fra stortingssalen. Finger trykker på for-knappen.
Foto: Stortinget
En tegning av stortingssalen.

Når er det stortingsmøter?

Det er normalt stortingsmøter tirsdager, onsdager og torsdager, med unntak av noen uker i året. I ukene rett før jul og før sommeren er det gjerne stortingsmøter nesten hver dag.

Varigheten på møtene varierer, det kommer an på hvor mange saker som skal behandles.

Stortingets møteprogram gir oversikt over hvilke dager det er møter, og hvilke saker som skal opp til behandling.

Planen for stortingsmøtet kalles dagsorden. Her står alle saker som skal debatteres i dagens møte.

Møter i Stortinget er vanligvis åpne for publikum, men i enkelte tilfeller kan Stortinget beslutte at hele eller deler av et møte skal holdes for lukkede dører.

Stortingsmøtet starter

Vanligvis starter stortingsmøtene kl. 10.00. 

Stortingsmøtet kan ikke starte før minst halvparten av de 169 representantene er til stede.

Stortingsmøtet ledes av stortingspresidenten eller en av visepresidentene. Helt i starten av møtet går presidenten gjennom det som kalles formalia. 

stortingspresidenten sitter på presidentpodiet og ser utover salen, mens han noterer på et ark.
Stortingspresident Masud Gharahkhani leder Stortingsmøtet.
Foto: Stortinget
Vedum leverer papirer til Gharahkhani.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum leverer regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025.
Foto: Stortinget

Formalia kan for eksempel være permisjoner og innkalling av vararepresentanter, overbringelse av forslag fra statsråder eller representanter, og eventuelle praktiske beskjeder om organiseringen om dagens møte.

Er det få i salen?

Ofte er det ganske få til stede i stortingssalen underveis i en debatt. Det skyldes komitestrukturen på Stortinget. Representantene er fordelt på tolv fagkomiteer, som for eksempel justiskomiteen og helse- og omsorgskomiteen.

Når en sak debatteres i stortingssalen, er ofte bare representanter fra den aktuelle komiteen til stede. I tillegg er regjeringen representert ved den statsråden som har ansvaret for saken i regjeringen.

Representantene som sitter i andre komiteer, er som regel opptatt med arbeid knyttet til egne fagområder.

På de ukentlige partigruppemøtene får alle i partiet kjennskap til de sakene som komiteene har til behandling. På denne måten er alle stortingsrepresentantene orientert om alle saker som Stortinget behandler.

Komiteen har forberedt saken

Før en sak debatteres og stemmes over i stortingssalen, har komiteen saken hører hjemme hos, jobbet med saken over tid. 

Komiteens jobb er å forberede debattene i Stortinget. De skriver en innstilling til Stortinget om saken. I innstillingen forteller partiene hva de anbefaler Stortinget å stemme.

Fem mennesker sitter bak et bord med mikrofoner rettet mot seg. Den ene personen snakker.
Når komiteene behandler en sak, innhenter de gjerne informasjon gjennom en høring. Der kommer organisasjoner og legger frem sitt syn på saken og svarer på spørsmål fra komiteen.
Foto: Stortinget

Når en sak debatteres i stortingssalen, skjer det med utgangspunkt i hva som står i komiteens innstilling. Det er derfor debattene i Stortinget ofte kan virke ganske forberedt og lite spontane.

I de aller fleste tilfeller har også partiene bestemt seg for hva de skal stemme før debatten tas i stortingssalen.

Dagsorden

Dagsorden er oversikten over sakene som skal behandles i et stortingsmøte.

Den kan være vanskelig å forstå da det blant annet benyttes mange forkortelser og det som for mange er ukjente begreper. Under finner du forklaring på de vanligste begrepene.

Forklaring på begreper

  • Dokument 8: er et forslag fra en eller flere stortingsrepresentanter.
  • Innstilling/Innst.: blir overlevert fra komiteene til Stortinget. Hver innstilling starter som enten en proposisjon, et dokument 8-forslag eller en melding til Stortinget.
  • Muntlig spørretime: representantene tar opp dagsaktuelle saker, gjerne hentet fra mediene. Statsråden vet ikke hvilke spørsmål som vil bli stilt og har ikke betenkningstid. Regjeringen velger selv hvilke statsråder som skal stille. Statsministeren kommer cirka en gang i måneden og stiller da alene.
  • Ordinær spørretime: representantene stiller dagsaktuelle spørsmål, gjerne knyttet til fylket de er valgt fra. Statsråden får tilsendt spørsmålene på forhånd, og har derfor anledning til å forberede svaret.
  • Interpellasjon: et spørsmål som en stortingsrepresentant kan stille til regjeringen. En interpellasjon er ofte større og mer politisk viktig spørsmål enn vanlige spørsmål som stilles i spørretimen. Det settes også av mer tid til debatten av en interpellasjon enn et vanlig spørsmål. Når regjeringen får et interpellasjonsspørsmål fra Stortinget må de svare senest én måned etter at det er stilt.
  • Melding til Stortinget: en orientering fra regjeringen til Stortinget om ulike saker som regjeringen ønsker å få debattert i Stortinget.
  • Redegjørelse: en statsråd gir en muntlig forklaring eller utgreiing om et spesielt tema i et stortingsmøte. En slik redegjørelse følges gjerne opp med en debatt, ofte i et senere stortingsmøte.
  • Prop./Proposisjon: er det samme som forslag fra regjeringen. Kalles også kongelig proposisjon.
  • L: viser at det er et forslag til lovvedtak som skal debatteres.
  • S: viser at det er et forslag til stortingsvedtak som skal debatteres, altså ikke en lov.
  • LS: viser at det ligger både et lovvedtak og et stortingsvedtak i forslaget.
  • Referatsaker: er normalt siste sak i stortingsmøtet. Det tas det stilling til behandlingsmåten for de saker som er fremmet for Stortinget. I all hovedsak dreier det seg om den videre behandlingen av proposisjoner og meldinger fra regjeringen og representantforslag fra stortingsrepresentantene, og Stortinget beslutter hvilke fagkomiteer de skal sendes til.
  • Replikk: et kort innlegg fra talerstolen.
  • Forretningsorden: En samlet oversikt over reglene for saksbehandlingen i Stortinget.

Faste plasser

Alle stortingsrepresentantene har fast plass i salen, basert på hvilket valgdistrikt de kommer fra. Begrepet «fylkesbenker» brukes om de stortingsrepresentantene som er valgt fra ett valgdistrikt.

På hver fylkesbenk sitter representantene etter hvor mange stemmer de fikk ved valget. Eksempelvis viser messingskiltene på stolene «Hedmark 1» og «Nordland 2». De tidligere fylkesgrensene fungerer fortsatt som valgdistrikt ved stortingsvalg.

Statsministeren sitter i stortingssalen, på plassen sin.
Statsministeren har fast plass i midten på den første raden.
Foto: Stortinget
To representanter sitter i stortingssalen.
Ingjerd Schou (H) og Elise Waagen (A) tilhører ulike politiske partier, men er fra samme valgdistrikt og sitter derfor ved siden av hverandre i stortingssalen.
Foto: Stortinget

Den første raden er reservert til regjeringen. Regjeringen har ikke faste plasser, unntatt statsministeren.

På talerstolen

Både stortingsrepresentanter og statsråder kan ta ordet i stortingssalen. De ber om ordet ved å trykke på en knapp på panelet på hver plass. De kan benytte seg av en av de tre talerstolene.

På talerstolen henvender man seg til presidenten og starter gjerne med å si «president, ærede president, gode president» osv.

To personer står på hver sin talerstol i stortingssalen.
Stortingsrepresentantene stiller spørsmål til statsråden, og bruker derfor talerstolene nede på gulvet.
Foto: Stortinget
En representant står på en talerstol. Ved siden av henne sitter stortingspresidenten.
Representanten bruker talerstolen ved presidentpodiet.
Foto: Stortinget

Talertid

Hvor mye tid man får, avhenger av hva slags type debatt det er og om man har vært på talerstolen tidligere under samme debatt.

Presidenten starter tiden når representanten eller statsråden begynner å snakke. Når det er 30 sekunder igjen av taletiden, vil den røde lampen på talestolen begynne å lyse.

Hvert parti får tildelt taletid etter partiets størrelse. Det betyr at de største partiene får ordet litt oftere enn de minste partiene.

Votering

Votering er det samme som avstemming. Når det skal voteres må minst halvparten av representantene være til stede i salen.

En representant fra hvert parti er ansvarlig for at partiet stiller med mange nok representanter. Denne rollen kalles «innpisker». Innpiskerne samarbeider slik at partiene er representert i henhold til styrkeforholdet mellom partiene i Stortinget.

Voteringspanel fra stortingssalen. Finger trykker på for-knappen.
Representantene stemmer ved å trykke på disse knappene.
Foto: Stortinget
Stortingsrepresentanter i stortingssalen voterer. Noen står og noen sitter.
Stortinget voterer over et Grunnlovsforslag.
Foto: Stortinget

Representantene bruker vanligvis det elektroniske voteringsanlegget. Hovedregelen er at representanter som stemmer for, trykker på en grønn knapp og sitter, mens de som stemmer imot, trykker på en rød knapp og reiser seg.

Det er kun stortingsrepresentanter som kan votere i stortingssalen. Medlemmene av regjeringen kan komme med forslag til Stortinget og delta i debatten, men de har ikke anledning til å stemme i Stortinget.

Kort om arkitektur, kunst og historie

Fra 1814-1854 holdt stortingsrepresentantene hus i Christiania Kathedralskole i Dronningens gate. Fra 1854-1866 ble festsalen i Universitetet i Oslo benyttet.

Den 5. mars 1866 sto stortingsbygningen ferdig, og siden den gang har stortingsbygningen dannet rammen rundt milepæler i demokratiets fremvekst. 

Stortinget er i dag blant Norges mest karakteristiske bygninger, og en helt sentral del av Oslos bybilde.

Som arbeidsrom og møteplass for folkets valgte representanter, er stortingsbygningen det fremste symbolet på folkestyret og det moderne Norge.

 

1 / 6
 
Oppdatert 9. des. 2024

Relatert innhold