Stortingssalen og stortingsmøtene
Når er det stortingsmøter?
Det er normalt stortingsmøter tirsdager, onsdager og torsdager, med unntak av noen uker i året. I ukene rett før jul og før sommeren er det gjerne stortingsmøter nesten hver dag.
Varigheten på møtene varierer, det kommer an på hvor mange saker som skal behandles.
Stortingets møteprogram gir oversikt over hvilke dager det er møter, og hvilke saker som skal opp til behandling.
Planen for stortingsmøtet kalles dagsorden. Her står alle saker som skal debatteres i dagens møte.
Møter i Stortinget er vanligvis åpne for publikum, men i enkelte tilfeller kan Stortinget beslutte at hele eller deler av et møte skal holdes for lukkede dører.
Stortingsmøtet starter
Vanligvis starter stortingsmøtene kl. 10.00.
Stortingsmøtet kan ikke starte før minst halvparten av de 169 representantene er til stede.
Stortingsmøtet ledes av stortingspresidenten eller en av visepresidentene. Helt i starten av møtet går presidenten gjennom det som kalles formalia.
Formalia kan for eksempel være permisjoner og innkalling av vararepresentanter, overbringelse av forslag fra statsråder eller representanter, og eventuelle praktiske beskjeder om organiseringen om dagens møte.
Er det få i salen?
Ofte er det ganske få til stede i stortingssalen underveis i en debatt. Det skyldes komitestrukturen på Stortinget. Representantene er fordelt på tolv fagkomiteer, som for eksempel justiskomiteen og helse- og omsorgskomiteen.
Når en sak debatteres i stortingssalen, er ofte bare representanter fra den aktuelle komiteen til stede. I tillegg er regjeringen representert ved den statsråden som har ansvaret for saken i regjeringen.
Representantene som sitter i andre komiteer, er som regel opptatt med arbeid knyttet til egne fagområder.
På de ukentlige partigruppemøtene får alle i partiet kjennskap til de sakene som komiteene har til behandling. På denne måten er alle stortingsrepresentantene orientert om alle saker som Stortinget behandler.
Komiteen har forberedt saken
Før en sak debatteres og stemmes over i stortingssalen, har komiteen saken hører hjemme hos, jobbet med saken over tid.
Komiteens jobb er å forberede debattene i Stortinget. De skriver en innstilling til Stortinget om saken. I innstillingen forteller partiene hva de anbefaler Stortinget å stemme.
Når en sak debatteres i stortingssalen, skjer det med utgangspunkt i hva som står i komiteens innstilling. Det er derfor debattene i Stortinget ofte kan virke ganske forberedt og lite spontane.
I de aller fleste tilfeller har også partiene bestemt seg for hva de skal stemme før debatten tas i stortingssalen.
Dagsorden
Dagsorden er oversikten over sakene som skal behandles i et stortingsmøte.
Den kan være vanskelig å forstå da det blant annet benyttes mange forkortelser og det som for mange er ukjente begreper. Under finner du forklaring på de vanligste begrepene.
Faste plasser
Alle stortingsrepresentantene har fast plass i salen, basert på hvilket valgdistrikt de kommer fra. Begrepet «fylkesbenker» brukes om de stortingsrepresentantene som er valgt fra ett valgdistrikt.
På hver fylkesbenk sitter representantene etter hvor mange stemmer de fikk ved valget. Eksempelvis viser messingskiltene på stolene «Hedmark 1» og «Nordland 2». De tidligere fylkesgrensene fungerer fortsatt som valgdistrikt ved stortingsvalg.
Den første raden er reservert til regjeringen. Regjeringen har ikke faste plasser, unntatt statsministeren.
På talerstolen
Både stortingsrepresentanter og statsråder kan ta ordet i stortingssalen. De ber om ordet ved å trykke på en knapp på panelet på hver plass. De kan benytte seg av en av de tre talerstolene.
På talerstolen henvender man seg til presidenten og starter gjerne med å si «president, ærede president, gode president» osv.
Talertid
Hvor mye tid man får, avhenger av hva slags type debatt det er og om man har vært på talerstolen tidligere under samme debatt.
Presidenten starter tiden når representanten eller statsråden begynner å snakke. Når det er 30 sekunder igjen av taletiden, vil den røde lampen på talestolen begynne å lyse.
Hvert parti får tildelt taletid etter partiets størrelse. Det betyr at de største partiene får ordet litt oftere enn de minste partiene.
Votering
Votering er det samme som avstemming. Når det skal voteres må minst halvparten av representantene være til stede i salen.
En representant fra hvert parti er ansvarlig for at partiet stiller med mange nok representanter. Denne rollen kalles «innpisker». Innpiskerne samarbeider slik at partiene er representert i henhold til styrkeforholdet mellom partiene i Stortinget.
Representantene bruker vanligvis det elektroniske voteringsanlegget. Hovedregelen er at representanter som stemmer for, trykker på en grønn knapp og sitter, mens de som stemmer imot, trykker på en rød knapp og reiser seg.
Det er kun stortingsrepresentanter som kan votere i stortingssalen. Medlemmene av regjeringen kan komme med forslag til Stortinget og delta i debatten, men de har ikke anledning til å stemme i Stortinget.
Kort om arkitektur, kunst og historie
Fra 1814-1854 holdt stortingsrepresentantene hus i Christiania Kathedralskole i Dronningens gate. Fra 1854-1866 ble festsalen i Universitetet i Oslo benyttet.
Den 5. mars 1866 sto stortingsbygningen ferdig, og siden den gang har stortingsbygningen dannet rammen rundt milepæler i demokratiets fremvekst.
Stortinget er i dag blant Norges mest karakteristiske bygninger, og en helt sentral del av Oslos bybilde.
Som arbeidsrom og møteplass for folkets valgte representanter, er stortingsbygningen det fremste symbolet på folkestyret og det moderne Norge.