Norges grunnlov

Den 17. mai feirer vi Norges nasjonaldag. Det gjør vi fordi Norges grunnlov ble ferdig på denne dagen i 1814. Den er en av de eldste grunnlovene i verden.

Grunnloven er en slags regelbok for demokratiet. Der står det hvordan Norge skal styres, hvem som har stemmerett og hvilke rettigheter vi som bor her skal ha. Det er grunnloven som sier at Norge er et monarki, at vi har demokrati og ytringsfrihet. Grunnloven inneholder også noen viktige menneskerettigheter.

Monarki

I Grunnloven står det at Norge er et monarki. Det betyr at vi har en konge eller en dronning som statsoverhode. Da Grunnloven ble skrevet i 1814 hadde kongen mye makt, men slik er det ikke lenger.

Demokrati

Grunnloven sier også at Norge er et demokrati, altså at det er folket som bestemmer.

Alle de som har stemmerett er med på å velge 169 kvinner og menn til Stortinget. Disse kalles stortingsrepresentanter, og tar avgjørelser på vegne av hele folket. Disse velges gjennom stortingsvalg, som vi har hvert fjerde år.

Det er Grunnloven som forteller hvem som har stemmerett, og når det skal være valg.

Makten er delt

I Norge er makten delt mellom Stortinget, regjeringen og domstolene. Disse har forskjellige arbeidsoppgaver. Vi kaller dette maktfordeling. Poenget med dette er å sørge for at ingen får for mye makt. Det er viktig i et demokrati.

Menneskerettigheter

I Grunnloven står det flere menneskerettigheter. Disse gjelder for alle som bor i Norge. Rettighetene kan handle om hva vi har lov til, eller ting vi skal beskyttes fra. Her er tre eksempler på menneskerettigheter i Grunnloven:

• Ytringsfrihet: Du kan si, tenke, skrive og mene det du vil.
• Religionsfrihet: Du er fri til å tro på det du vil, og til å praktisere din religion alene eller sammen med andre.
• Rettsikkerhet: Du kan ikke straffes uten at du har brutt en lov.