Kongen er Norges statsoverhode, men i praksis er det ikke han som som bestemmer i politiske spørsmål. Det er det Stortinget og regjeringen som gjør.

Likevel møter kongen regjeringen ofte. Hver fredag har de møte på Slottet. Her blir Kongen informert om regjeringens arbeid. Kongen må også skrive under på lover som Stortinget har vedtatt.

Kongen kan nekte å skrive under lover Stortinget har vedtatt. Men hvis Stortinget vedtar den samme loven på nytt, gjelder den selv om kongen ikke skriver under.

Kongen kan altså forsinke en lovendring, men han kan ikke stoppe loven. Det er samtidig viktig å være klar over at kong Harald aldri har sagt nei til noe Stortinget har bestemt!

Tronen går i arv

Da Norge ble et helt selvstendig land i 1905, og unionen med Sverige ble oppløst, ble den danske prins Carl valgt til konge i Norge. Da han ble norsk konge, fikk han det norske navnet Haakon.

Å være Norges konge går i arv. Kong Haakons sønn, Olav, arvet og overtok tronen da Haakon døde.

Kong Olav var far til dagens konge, kong Harald. Kong Haralds sønn, kronprins Haakon, skal i fremtiden bli Norges konge.

I 1990 endret Stortinget Grunnloven slik at også kvinner kan arve tronen. I dag kan altså en kvinne bli monark. Dermed vil det eldste barnet til kronprins Haakon, det vil si prinsesse Ingrid Alexandra,
arve tronen etter sin far.