Det var ikke tilfeldig at Norge fikk sin Grunnlov i 1814.
I årene før var Europa preget av napoleonskrigene, der mange av Europas land var involvert.
Dette fikk store konsekvenser for Norge.
Hvorfor fikk vi Grunnloven i 1814?
Grunnloven ble undertegnet med segl 17. mai 1814.
Foto: Stortinget
Hvorfor fikk vi Grunnloven i 1814?
Hvorfor fikk Norge sin grunnlov i akkurat 1814? Og hva hadde resten av Europa å gjøre med lille Norge?
Foto: Teigens Fotoatelier/Stortinget
Foto: Malt av Horace Vernet, via Wikimedia Commons
På denne tiden var ikke Norge et selvstendig land, men en del av Danmark. Det hadde vi vært i ca. 400 år. Men dette skulle det straks bli en endring på.
Det gikk nemlig ikke så bra for Danmark i napoleonskrigene. Danmark kriget på Frankrikes side, og tapte. Sverige, derimot, var på den vinnende siden.
I løpet av 1814 hadde Norge tre konger, var med i to unioner og kriget med Sverige. Se film om det som skjedde i 1814.
Noen år tidligere hadde Sverige måttet gi fra seg Finland til Russland, da de selv tapte en rekke kriger. Men heller enn å forsøke å vinne tilbake Finland, rettet den svenske kronprinsen Karl Johan blikket mot Norge.
Da Danmark tapte i napoleonskrigene, ble det bestemt at Danmark måtte gi fra seg Norge til Sverige. Denne avtalen fikk navnet Kieltraktaten, og både Danmark og Sverige skrev under på denne i januar 1814.
Foto: Rigsarkivet, København
Foto: J. L. Lund / WikiCommons
I Norge falt ikke Kieltraktaten i god jord. Og det var spesielt én mann som skulle bli særlig viktig i Norge nå.
Danske prins Christian Frederik hadde bodd i Norge under den danske unionstiden. Han merket nordmennenes misnøye med å skulle bli kastet inn i en ny union.
Samtidig ante han en mulighet for seg selv: Hva om han kunne bidra til at Norge ble et selvstendig land, og samtidig bli konge i Norge?
Våren 1814: Hjemmealenefest i Norge
Våren 1814 befant Norge seg i et slags vakuum: Danmark hadde gitt fra seg Norge til Sverige, men Sverige hadde ennå ikke kommet for å ta over styringa. Karl Johan var fortsatt nede i Europa og kriget de siste slagene i napoleonskrigene.
Prins Christian Frederik benyttet muligheten til å samle 112 menn fra nesten hele landet, på Eidsvoll, for å skrive en grunnlov.
Foto: Andreas Bloch / Stortinget
Etter seks uker på Eidsvoll ble de enige om at Norge skulle være et selvstendig land, med monarki, demokrati, maktfordeling, ytringsfrihet og borgerrettigheter. 17. mai 1814 skrev mennene under på den norske Grunnloven.
Dette var den mest liberale grunnloven Europa hadde sett på denne tiden.
De ble også enige om at danske prins Christian Frederik skulle være konge i Norge. Planen hadde vært å ha en grunnlov klar til svenske Karl Johan kom hjem fra krigen, og på denne måten kreve norsk selvstendighet. Men det fant ikke svenskene seg i.
Nabokrangel: Krig mellom Norge og Sverige
Karl Johan var fast bestemt på å få det han hadde blitt lovet. Da Norge nektet å gi Sverige makta, ble det krig mellom de to landene i juli 1814. Krigen utspilte seg hovedsakelig i Østfold.
Maleri Skansen ved Langenes 1814.
Foto: Andreas Bloch / WikiCommons
Prins Christian Frederik hadde ingen erfaring med å lede soldater i krig, i motsetning til svenske Karl Johan. Svenskene hadde også mange flere soldater enn Norge. Krigen varte dermed kun et par uker før Norge ga seg, og en avtale ble undertegnet 14. august.
Avtalen fikk navnet Mossekonvensjonen. Den gikk ut på at Grunnloven av 17. mai skulle tilpasses til en union med Sverige.
I praksis skulle dette bety at vi fikk beholde store deler av Grunnloven, men at delen om selvstendighet måtte vike. De neste hundre årene skulle Norge være i union med Sverige.
17. mai
Når vi feirer nasjonaldagen på 17. mai, er det altså først og fremst ideene om demokrati, ytringsfrihet, maktfordeling og borgerrettigheter vi markerer.
Disse har stått seg til den dag i dag, og den norske Grunnloven er en av verdens eldste som fortsatt er i bruk.
