Gå til innhold
Til forsiden
Kong Harald under Stortingets høytidelige åpning 2022
Kong Harald besøker Stortinget i forbindelse med Stortingets åpning i oktober hvert år.
Foto: Stortinget

Bør Norge bli republikk?

Visste du at Stortinget har vurdert å innføre republikk mange ganger? Har du tenkt på hvordan Norge ville sett ut dersom monarkiet ble avskaffet?
  • 8.–10. VGS
  • Tekst
  • Oppgave
  • 45 min
  • VGS
  • 8.–10.

Lærerveiledning

Hva om vi innførte republikk i stedet for monarki? Diskutér med elevene!

Om opplegget

Denne undervisningsressursen inneholder en artikkel som forklarer forskjellen på monarki og republikk, og en video med et utdrag fra Stortingets debatt om å innføre republikk i 2022.

Gjennom opplegget utforsker elevene spørsmål knyttet til demokrati og styresett. Det passer for elever i ungdomsskolen og videregående skole.

Forberedelser

Det er ikke nødvendig med noen forberedelse før dere gjennomfører diskusjonen. Her er noen lenker til artikler som kan gi nyttig bakgrunnsinformasjon om kongens rolle, partienes ideologi og Grunnloven:

Gjennomføring

Her er et forslag til hvordan opplegget kan gjennomføres i klasserommet. Opplegget kan gjennomføres på en skoletime.

  1. Sett av tid til at elevene får lest artikkelen. Se gjerne videoen sammen.
  2. Oppgavene nederst på siden er delt i to bolker:

    a) De første oppgavene handler om debatten i Stortinget og partienes argumentasjon.
    b) Deretter følger noen oppgaver om monarkiets plass i demokratiet vårt.

    Det kan være lurt å la elevene diskutere første bolk i små grupper, mens dere tar neste bolk i plenum.

At Norge er et monarki, med en konge som statsoverhode, står i Grunnloven. I praksis har ikke kong Harald noen politisk makt, men kongen skal godkjenne alle lovendringer Stortinget vedtar.

Men hva ville skjedd hvis vi fikk republikk i stedet? På hvilke måter ville vi merket det? Bare på 17. mai? Eller andre dager også?

Kan Stortinget avskaffe monarkiet?

  • Hvis Norge skal endre styreform til republikk, må Grunnloven endres. Det kan Stortinget gjøre, men det er vanskeligere enn «vanlige» lovendringer.
  • Forslag til grunnlovsendringer må fremmes i én stortingsperiode, og behandles først i den neste. Forsinkelsen gjør at velgerne kan si sin mening ved å stemme på et parti de deler syn med.
  • Grunnlovsendringer krever 2/3 flertall i Stortinget, altså et større flertall enn andre lovendringer.
  • Forslag om å endre styreform til republikk har blitt stemt over mange ganger siden 1905, men har aldri vært i nærheten av å få flertall.

Hva er egentlig en republikk?

Republikk er ikke en bestemt styreform. Ofte brukes begrepet republikk som en motsats til nettopp monarki.

Over 150 av verdens land er republikker. Blant disse finnes både demokratier og diktaturer. Men også mellom demokratiske republikker, er det store forskjeller.

Den republikken som er best kjent her i Norge, er kanskje USA. I USA er presidenten valgt av folket, og fungerer som både regjeringssjef og statsoverhode. Dette kalles presidentstyre.

Joe Biden holder en tale.
USAs president Joe Biden.
Foto: Jim Lo Scalzo / EPA / NTB

Andre republikker ligner mer på vår styreform, for eksempel Tyskland og Island. I disse landene dannes regjeringen med utgangspunkt i partienes størrelse i parlamentet, akkurat som i Norge.

Denne formen for republikk kalles parlamentarisk republikk. Her er rollene som statsoverhode og regjeringssjef skilt fra hverandre. Rollen som statsoverhode er gjerne mest symbolsk, mens rollen til regjeringssjefen minner om statsministerens rolle i Norge.

Hva mener Stortinget?

Forrige gang Stortinget debatterte om Norge skulle endre styreform til republikk var i 2022. Da stemte 35 av 169 representanter for. Her kan du se et kort sammendrag av debatten:

play-button

Hva mener dere? Diskuter oppgavene under!

Oppgaver om debatten i Stortinget

Se utdraget fra debatten i Stortinget over.

  1. Hvilke argumenter brukes for og mot forslaget?
  2. Representanten fra Arbeiderpartiet sier at han er republikaner i hodet, men monarkist i hjerte. Hva mener han med det?
  3.  FrP vil beholde monarkiet, og argumenterer med statsoverhodet lettere blir polariserende i en republikk. Hva menes med det?
  4. Legg merke til hvilke partier som er tilhengere og motstandere av monarkiet. Kan du knytte dette til partienes ideologier?

Oppgaver om monarki og demokrati

Mange mener at monarki er en gammeldags styreform, som neppe ville blitt valgt hvis Grunnloven skulle skrives helt på nytt i dag. Likevel har monarkiet stor støtte i Norge.

  1. Hvilken funksjon har monarkiet i et moderne demokrati?
  2. Tror du Norge ville sett annerledes ut dersom vi ble en republikk? Hva ville vært annerledes? Hva ville vært likt?
  3. Diskuter i klassen, og stem: Ønsker flertallet i klassen republikk eller monarki?
Oppdatert 19. nov. 2024

Relatert innhold