Gå til innhold

Hva skjer når Norge får ny konge?

Slottstrappa med Slottet i bakgrunn.
Foto: Stortinget

Hva skjer når Norge får ny konge?

  • Alle
  • Artikkel
  • 10 Min
Norge er et konstitusjonelt monarki, med en konge eller dronning som statsoverhode. Når kongen eller dronningen går bort, overtar den neste i arverekken tronen.
Kong Harald og dronning Sonja forlater Stortinget i en sort bil.
Foto: Stortinget
Kronprins Haakon hilser i det han ankommer Stortinget.
Foto: Stortinget

Kong Harald V døde den 28. august 2026. Kort tid etter at dødsfallet ble kjent, var plassen utenfor slottet fylt med blomster og lys.

Når en monark går bort, tar den neste i arverekken over som monark. Dermed ble Haakon VIII konge rett etter sin fars død.

Det er derfor man sier: «Kongen er død – leve kongen».

Tronen går i arv

Kong Haakon VIII overtok tronen umiddelbart da kong Harald V døde. Da overtok han også alle oppgavene kongen har. Det vil si å være Norges statsoverhode og lede møtene kongen har med regjeringen hver fredag. Det er her kongen skriver under på alle lovendringer Stortinget vedtar.

Kong Haakon VIII er den fjerde i rekken av norske konger etter 1905. Da Norge ble et selvstendig land i 1905, og unionen med Sverige ble oppløst, ble den danske prins Carl valgt til konge i Norge. Da han ble norsk konge, endret prins Carl navn til Haakon VII, for å knytte bånd til den gamle norske kongetradisjonen.

Portrett av Haakon VII
Portrett av Olav V
Portrettbilde av Kong Harald V. Han har på en blå uniform smykket med medaljer.
Kong Haakon VIII
Da han ble norsk konge, tok han det gamle, norske kongenavnet Haakon, og ble Haakon VII.
Foto: Nasjonalbiblioteket

Tidligere kunne bare menn arve tronen. Men i 1990 endret Stortinget Grunnloven slik at også kvinner kan bli statsoverhode. Det betyr at det eldste barnet til kong Haakon VIII, kronprinsesse Ingrid Alexandra, vil arve tronen etter sin far.

Prinsesse Ingrid Alexandra sitter ved et bord og drikker kaffe.
Kronprinsesse Ingrid Alexandra i møte på stortingspresidentens kontor i forbindelse med myndighetsdagen hennes i 2022.
Foto: Stortinget

Da Harald V fortsatt levde, hadde hun tittelen prinsesse. Da faren hennes ble konge, fikk hun tittelen kronprinsesse. Når kong Haakon VIII en gang dør, får hun tittelen dronning og blir Norges regjerende monark.


Arverekken i Norge

  1. Kronprinsesse Ingrid Alexandra
  2. Prins Sverre Magnus
  3. Prinsesse Märtha Louise
  4. Maud Angelica Behn
  5. Leah Isadora Behn
  6. Emma Tallulah Behn
Et kors plasseres på kongens stol i stortingssalen.
Foto: Stortinget
Tom stortingssal, en mann gjør klar presidentens pult.
Foto: Stortinget

Når en monark dør og en ny skal overta tronen, gjennomføres en rekke seremonier og markeringer.

For det første blir det erklært landesorg. Det betyr at mange offisielle arrangementer avlyses for en periode, for eksempel alle debatter i Stortinget.

Den viktigste seremonien som følger overgangen til en ny monark, er kongens ed for Stortinget og til Grunnloven.

Edsavleggelse til Stortinget

En av de første seremoniene den nye kongen gjennomfører, er å avlegge en ed til Stortinget. Dette er et løfte kongen gir, foran alle stortingsrepresentantene, hvor han forplikter seg til å være lojal til Stortinget og det som bestemmes der.

Kong Harald avlegger sin ed for Stortinget i 1991.
Kong Harald avla sin ed for Stortinget 21. januar 1991.
Foto: Knut Snare/Aftenposten/NTB

Dette henger sammen med kongens rolle i demokratiet vårt. Offisielt er det kongen som gir en statsminister oppdraget med å danne regjering.

Derfor er det viktig at kongen respekterer resultatet av stortingsvalget, og spør den kandidaten som har mest støtte i Stortinget om å bli statsminister. Kongens lojalitet til et folkevalgt storting er en forutsetning for demokratiet vårt.

Jeg lover og sverger å ville regjere kongeriket Norge i overensstemmelse med dets konstitusjon og lover, så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende!

Kongens ed til Stortinget Grunnloven § 9

Kong Haakons ed til Stortinget blir holdt tirsdag 1. september. Dette kommer til å være den mest spesielle dagen på Stortinget siden Kong Haralds ed i januar 1991.

Signing

En annen viktig tradisjon i forbindelse med at ny monark overtar tronen, er signingen. Denne seremonien foregår i kirken, og tradisjonen har vart siden middelalderen. Tidligere har signingen foregått i Nidarosdomen i Trondheim, gjerne noen måneder etter at en ny monark tar over.

Biskopen i Nidaros legger hånda på kong Haralds panne under signingen i 1991.
Kong Harald og Dronning Sonja ble signet i Nidarosdomen 23. juni 1991.
Foto: Bjørn Sigurdsøn/NTB

I Norge har vi sluttet med kroning av en ny monark. Denne skikken ble regnet som udemokratisk og ble fjernet fra Grunnloven i 1908. Siden da har det vært opp til den nye kongen selv hvordan markeringen skal være.