Statsbudsjettet 2027

Hver oktober kommer finansministeren til Stortinget med regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år.

Regjeringen foreslår å bruke 2 286 milliarder kroner i 2027. Disse pengene går til alt fra skole og sykehus til forsvar og politi.

Hva er statsbudsjettet?

Kort oppsummert er statsbudsjettet en plan for hvordan staten skal bruke og tjene penger. Budsjettet viser hvor mye penger staten forventer å få inn, og hvordan de skal brukes.

Det er regjeringen som gjennomfører politikk og styrer Norge i det daglige. Men uten et statsbudsjett å styre etter, får ikke regjeringen gjort jobben sin. I og med at det er Stortinget som vedtar statsbudsjettet, er dette det viktigste de jobber med hvert år.

Hva brukes pengene på?

Norge er en velferdsstat. Det betyr at staten har ansvar for å sikre at alle som bor her kan leve gode liv. Staten sørger blant annet for utdanning og helsehjelp til alle.

Dette merker også du i hverdagen. Hver dag påvirkes du av statsbudsjettet. For eksempel koster én elev i videregående skole omtrent 250 000 kroner i året.

Den største enkeltutgiften i 2027 er alderspensjon, som koster over 378 milliarder kroner. Dette beløpet vil øke i framtiden, fordi flere nordmenn blir eldre. Mange er derfor bekymret for at utgiftene kan bli større enn inntektene i framtida.

Hvor kommer pengene fra?

Staten får inn penger gjennom skatter og avgifter. Når du kjøper noe i butikken eller går på kino, inngår merverdiavgift (MVA) i prisen. Dette er penger som går til staten.

I tillegg tjener Norge mye på olje og gass. Over 20 % av statens utgifter dekkes av disse inntektene. Uten disse inntektene ville politikerne hatt mye mindre penger å rutte med.

Pengene vi tjener på olje og gass brukes ikke direkte over statsbudsjettet. I stedet settes de inn i Statens pensjonsfond utland, også kalt oljefondet. Hvert år tas det ut nok penger av fondet til å dekke utgifter som ikke dekkes av andre inntekter.

Hva er politikerne uenige om?

Noe av det partiene på Stortinget er mest uenige om, er nivået på skatter og avgifter. Partiene lengst til venstre ønsker at de med mest penger skal betale mer i skatt. Det vil gi staten mer penger å bruke på for eksempel skole eller barnetrygd.

Partiene på høyresiden mener at høye skatter og avgifter gjør livet vanskelig for en del bedrifter. Vi trenger bedrifter, både for å produsere varer og tjenester. Da er det viktig at bedriftene ikke går konkurs.

Et annet tema partiene ofte er uenige om, er miljø. Noen miljøtiltak koster mye penger, og kan kreve store endringer i samfunnet eller i folks hverdag. I slike spørsmål kan partier som ellers samarbeider godt være uenige.

Hvordan blir statsbudsjettet vedtatt?

Regjeringen lager forslaget til statsbudsjett, men det er Stortinget som bestemmer om det skal vedtas. For at budsjettet skal godkjennes, må det få flertall i Stortinget.

Arbeiderpartiet sitter alene i regjering. Det betyr at forslaget til statsbudsjett inneholder de politiske løsningene Arbeiderpartiet ønsker å prioritere.

Men Arbeiderpartiet har ikke har flertall på Stortinget. De må forhandle med andre partier for å få støtte. Og det kan være krevende!

Faktisk er Arbeiderpartiet avhengig av at alle de rødgrønne partiene blir enige for at statsbudsjettet skal få flertall. Det betyr at også Rødt, SV, MDG og Senterpartiet må få forhandlet inn noen av sine politiske ønsker.

Disse forhandlingene varer hele høsten, og innen nyttår må statsbudsjettet få flertall.

Hva skjer hvis det ikke blir flertall for budsjettet?

Det har aldri tidligere skjedd at flertallet på Stortinget ikke blir enige om et statsbudsjett. Men dersom det skulle skje, er det sannsynlig at regjeringen trekker seg.

Det skjer ved at statsministeren stiller et kabinettsspørsmål, som er et ultimatum til Stortinget. Da sier statsministeren at flertallet må stemme for budsjettet, hvis ikke går regjeringen av.

Etter at Stortinget har vedtatt budsjettet, er det regjeringen som har ansvar for å bruke pengene slik Stortinget har bestemt.