Gå til innhold

Hva står det i Grunnloven?

Gammelt dokument med gotisk skrift. Ligger oppslått på et bord med rød duk.
Foto: Stortinget

Hva står det i Grunnloven?

  • 5.-7,
  • Tekst
  • oppgaver
Grunnloven forteller oss hvordan Norge skal styres og hvilke rettigheter vi alle har.

Norge er et selvstendig land

I Grunnloven står det at Norge er et selvstendig land. Det betyr at vi  bestemmer over oss selv. Et annet land ikke kan bestemme over Norge.

Norge er et monarki

Grunnloven forteller oss at Norge er et monarki. Det betyr at vi har en konge eller en dronning som statsoverhode. Da Grunnloven ble skrevet i 1814 hadde kongen mye makt. Slik er det ikke lenger.  

Kong Harald sitter på en stol. På kongens venstre side står prinsesse Ingrid Alexandra. På kongens høyre side står kronprins Haakon.
Kong Harald, Kronprins Haakon og Prinsesse Ingrid Alexandra.
Foto: Ola Vatn / Det kongelige hoff

Norge er et demokrati

I Grunnloven står det at Norge er et demokrati. Det betyr at folket bestemmer. Folkestyre er et annet ord for demokrati.

Alle som har stemmerett er med på å velge 169 kvinner og menn til Stortinget. De som blir valgt kaller vi stortingsrepresentanter og de tar avgjørelser på vegne av hele folket.

En valgurne mot rød bakgrunn. En hånd putter en stemmeseddel oppi.
Foto: Stortinget
Stortingsrepresentanter sitter på plassene sine i stortingssalen.
Foto: Stortinget

Makten i Norge er delt 

For at ingen i skal få for mye makt, så deler vi makten på flere. Vi kaller det maktfordeling.

Makten er delt mellom Stortinget, regjeringen og domstolene. Disse har forskjellige arbeidsoppgaver og skal passe på hverandre.

Trykk på pluss-tegnene på bildet under for å lære mer om maktfordeling.

Stortinget

Lovgivende makt

Stortinget bestemmer hvilke lover vi skal ha i landet. Vi kaller derfor Stortinget for lovgivende makt. 

Regjeringen

Utøvende makt

Jobben til regjeringen er å styre landet. Da bruker de lovene som Stortinget har bestemt.

Vi kaller derfor regjeringen for den utøvende makt. Å utøve er det samme som å gjøre eller gjennomføre noe.

Domstolene

Dømmende makt

Det er domstolene som avgjør om noen har brutt en lov eller ikke. Vi kaller derfor domstolene for den dømmende makt. 

Domstolene ligger rundt i hele Norge. Her jobber det dommere som leder rettssaker.

Illustrasjon av maktfordelingsprinsippet. Stortinget, regjeringen og domstolen i hvert sitt hjørne.

Vi har menneskerettigheter 

Grunnloven har et eget kapittel med menneskerettigheter. Disse gjelder for alle som bor i Norge. Menneskerettighetene kan være ting vi har lov til eller ting vi skal beskyttes mot. For eksempel:

  • Ytringsfrihet: Du kan si, tenke, skrive og mene det du vil.
  • Religionsfrihet: Du kan selv velge om du vil tro på en gud og hvilken gud du vil tro på.
  • Rett til utdanning: Alle har rett til en utdannelse.

Vi kan endre Grunnloven

Grunnloven har blitt endret mange ganger siden 1814. For eksempel for å gi flere i Norge stemmerett. 

Det er bare Stortinget som kan endre i Grunnloven, siden Stortinget er valgt av folket.

Diskusjonsoppgaver

Jobb alene eller i grupper.

  1. Nevn tre viktige ting som står i Grunnloven. Det kan være ting du fant i artikkelen på denne siden, eller ting du har lært om andre steder.
  2. Norge er et folkestyre. Hvordan styrer folket seg selv? Hva er et annet ord for folkestyre?
  3. Hva betyr det for deg å ha ytringsfrihet? Hvordan ville det vært om vi ikke hadde hatt ytringsfrihet?
  4. Hvorfor er det viktig at makten deles på flere? Hva skjer om bare én person har all makten?
  5. I 1814 hadde kongen mye makt, men slik er det ikke lenger. Hvorfor er dette endret på, tror du?
Gammelt dokument med gotisk skrift og tre signaturer.
Foto: Stortinget