I Norge avgjør det samme valget både hvem som skal sitte på Stortinget og hvem som skal i regjering. I USA velges presidenten og kongressen hver for seg.
Ved presidentvalget i USA velger man presidenten, som har den utøvende makt. I 2024 stod valget mellom demokraten Kamala Harris og republikaneren Donald Trump.
Nasjonalforsamlingen heter Kongressen, og har den lovgivende makten. Denne er delt i to – Senatet og Representantenes hus.
Stortinget har samme rolle som Kongressen i USA. Når det er stortingsvalg, velger vi hvem som skal sitte i parlamentet og ha den lovgivende makt.
Forskjellen er at resultatet av stortingsvalget også avgjør hvem som kommer i regjering og får den utøvende makt. Det er dette som kalles parlamentarisme.
I USA foregår valget på presidenten indirekte. Der går stemmene via valgmannskollegiet. Dette er en gruppe mennesker som formelt velger presidenten.
Hver stat har et visst antall valgmenn basert på hvor mange mennesker som bor der. Valgmennene gir sine stemmer til den kandidaten som har fått flest stemmer i sin delstat.
Valgmannskollegiet utnevner presidenten når de samles i desember. Presidenten innsettes først i januar.
I Norge har vi ikke valgmenn, men stemmer direkte på de 169 stortingsrepresentantene. Stortingsrepresentantene representerer ulike valgdistrikt.
Antall representanter per distrikt varierer ut fra hvor mange som bor der. For eksempel har Oslo 20 representanter, mens Finnmark har 4.
Partiet med flest stemmer i en amerikansk delstat, får alle valgmennene derfra. Så hvis flertallet i f.eks. California stemmer på demokratene, får demokratene alle delstatens 54 valgmenn.
Dette kalles flertallsvalg. En konsekvens av flertallsvalg er at 49 % av velgerne risikerer å ikke bli representert fra distriktet, dersom det er veldig jevnt mellom kandidatene.
I Norge har vi forholdstallsvalg. Det betyr at det er bedre samsvar mellom partienes oppslutning og antall representanter på Stortinget. På denne måten vil flere partier være representert fra et valgdistrikt.
For eksempel har Møre og Romsdal valgdistrikt 8 stortingsrepresentanter fordelt på ulike partier. Dersom vi hadde samme ordning som USA, ville Fremskrittspartiet fått alle de 8 representantene, da de var det største partiet i Møre og Romsdal ved forrige stortingsvalg.
I USA er det i all hovedsak kandidater fra to partier man kan stemme på ved både kongressvalg og presidentvalg - demokratene og republikanerne.
I et valgsystem med kun to partier, er det mulig for ett parti å bli stort nok til å få flertall alene.
Hvis enten demokratene eller republikanerne i tillegg har flertall i både Representantenes hus og Senatet, har partiet sikret seg mye makt.
Norge har mange partier. Det gjør det nesten umulig for ett parti å få flertall alene i Stortinget. Dermed må partiene i Norge i større grad samarbeide og forhandle for å få flertall på Stortinget.
I land med mange partier, som Norge, er det vanlig med en sperregrense for å unngå at for mange partier blir representert i parlamentet.
Små partier kan velges inn på Stortinget hvis de får mange nok stemmer i et valgdistrikt. Men for å være med i fordelingen av utjevningsmandater, må partiet få mer enn 4 % av stemmene nasjonalt.
USA har ikke en slik sperregrense, fordi det kun er to partier, og fordi de har flertallsvalg.
Gå sammen i par og diskuter.
