Stortinget rom for rom
På denne siden får du en liten introduksjon til noen av Stortingets viktigste rom. Du kan også prøve deg på en quiz nederst på siden.
Hvilket rom vil du besøke?
- Løvebakken
- Trappehallen
- Minneplassen
- Historisk sal
- Vandrehallen
- Eidsvollsgalleriet
- Lagtingssalen
- Stortingssalen
Løvebakken
Hovedinngangen til Stortinget kalles Løvebakken. Den er en av flere innganger til Stortinget.
Stortingsbygningen
Den 5. mars 1866 stod stortingsbygningen ferdig. Før dette holdt stortingsrepresentantene til i Christiania Kathedralskole i Dronningens gate (1814–1854), og deretter i festsalen på Universitetet i Oslo (1854–1866).
Stortingsbygningen er tegnet av den svenske arkitekten Emil Victor Langlet. Bygningen er preget av historismen og symboliserer åpenhet og demokrati, med to armer i form av fløyer som strekker seg ut mot folket. I midten ligger selve hjertet, stortingssalen.
Hovedvestibylen (Løvebakken)
Inngangen fra Løvebakken ble i årene 1866–1929 bare benyttet i forbindelse med Stortingets høytidelige åpning i oktober og oppløsning i juni.
Opprinnelig var det mulig å gå i buegangene på utsiden av bygget, da de ni dørene – i dag vinduer – stod jevnt med veggen. Stortingets arkitekt, Emil Victor Langlets tanke, var at det ikke skulle være én hovedinngang, men ni likeverdige innganger.
Den gamle trappen
I årene 1951–1959 var det store ombyggingsarbeider i Stortinget under ledelse av arkitekt Nils Holter. Før dette førte en T-formet paradetrapp direkte opp til tredje etasje hvor stortingssalen ligger. I dag er bare de to nederste trinnene bevart, og den tønnehvelvede korridoren fører inn i trappehallen.
Trappehallen
Trappehallen forbinder Løvebakken med resten av stortingsbygningen. Frem til ombyggingene på 1950-tallet var dette et åpent gårdsrom med en pipe i midten.
Legomodellen
Stortingsbygningen i LEGO viser bygningen slik den fremstår i dag. Demonstrantene på Eidsvolls plass har kommet til en etter en, og viser plassen som en viktig arena for ytringsfrihet. Modellen er laget av Matija Puzar og består av 35.000 brikker.
Gipsmodellen
Gipsmodellen viser hvordan stortingsbygningen så ut før ombyggingen på 1950-tallet. Det opprinnelige gårdsrommet med pipen er synlig i midten, buegangene på rotunden foran var åpne, og bygningen mot Akersgata, var lavere enn i dag. Utformingen av Eidsvolls plass, slik den fremstår på modellen ble aldri realisert.
Den gamle klokken
Klokken har vært med stortingsrepresentantene helt siden tiden de holdt til i Christiania Kathedralskole (1814–1854). Den ble laget av klokkemaker Baltzar Lindem Bøe i 1790-årene, og er restaurert tilbake til originalfargen.
Kongens rolle
Hver høst foretar Hans Majestet Kongen den høytidelige åpningen av Stortinget. Dette skjer første hverdag etter at Stortinget har konstituert seg. Kongen leser trontalen, som er regjeringens program for det kommende året.
Hver fredag samles regjeringen på Slottet for å møte Kongen i Statsråd. Her skriver Kongen blant annet under på lovene som har blitt vedtatt av Stortinget, og statsministeren gir sin kontrasignatur. Fra det øyeblikket er loven gyldig.
Minneplassen
Her er det alltid friske hvite Märtha-liljer til minne om nordmenn som mistet livet under første og annen verdenskrig, og i utenlandsoppdrag etter 1945.
Den gylne bok
Den gylne bok var en gave til Stortinget fra den norske kystbefolkningen. Norge var formelt nøytralt under første verdenskrig (1914–1918), men hadde en stor handelsflåte som ble kraftig berørt av krigen. Kobberboken er inngravert med navn på skip og mannskap som ble senket under første verdenskrig.
Historisk sal
Historisk sal er i dag et utstillingslokale, som formidler Stortingets historie.
Arkitektur
Rommet gir med sin kryptliknende form assosiasjoner til kirkearkitektur. Opprinnelig hadde det hvitkalkede vegger, men under ombyggingen på 1950-tallet ble murverket i lys og mørk teglstein avdekket.
Tidligere arkivmagasin
Da bygningen ble tatt i bruk i 1866, huset den også andre offentlige virksomheter. Den største av disse var Riksarkivet, som disponerte store deler av bygget frem til 1914. I denne perioden ble historisk sal og flere rom i de nedre etasjene benyttet som arkivmagasin.
Da Riksarkivet flyttet ut i 1914, ble statsarkivet skilt ut og værende til 1939.
Stortingsrepresentantene var med andre ord ikke alene i stortingsbygningen til å begynne med. I en periode var det flere leiligheter her, til blant andre kontorsjefen og vaktmester med familie.
Vandrehallen
Vandrehallen er et resultat av ombyggingen på 1950-tallet og et velkjent møtested mellom stortingsrepresentanter, statsråder og presse.
Et kjent sted
Hvis vi ser bort fra stortingssalen er antagelig vandrehallen Stortingets mest kjente rom. Billedveven «Landskap» (2002–2005) av Sissel Blystad er ofte brukt som bakgrunn for intervjuer. Tekstilarbeidet er laget i tre deler og viser en landskapshistorie med fragmenter av forskjellige naturelementer.
Et åpent gårdsrom
Overlyset minner om at hallen opprinnelig var del av et åpent gårdsrom i midten av bygningen. Rommet ble omgjort til sentralhall i forbindelse med ombyggingene på 1950-tallet.
Eidsvollsgalleriet
Eidsvollsgalleriet blir i dag brukt til spesielle anledninger, for eksempel ved statsbesøk. Tidligere var rommet arbeids-, lese-, og røkeværelse.
Eidsvollsportrettene
Rommet har fått navnet etter de 18 eidsvollsmennene som dekorerer veggene. Portrettene ble anskaffet til grunnlovsjubileet i 1914 og var den første kunsten som Stortinget selv kjøpte inn.
Johan Sverdrup
Bildet til venstre for døren mot vandrehallen viser Johan Sverdrup (1816–1892). Han var i løpet av sin karriere blant annet stortingsrepresentant, leder av opposisjonen og det som fra 1884 ble partiet Venstre. Hans hovedmål var å styrke Stortingets innflytelse, og slik begrense kongens og regjeringens makt.
Parlamentarismen
Sverdrup blir gjerne kalt parlamentarismens far fordi han stod i spissen for at statsrådene skulle ha adgang til Stortingets forhandlinger på slutten av 1800-tallet. Parlamentarismen er et styresett hvor regjeringen er ansvarlig overfor Stortinget og må ha Stortingets tillit for å kunne styre.
Carl Berner
Bildet til høyre for døren mot vandrehallen viser stortingspresident Carl Berner idet han leser 7. juni-erklæringen, som oppløste unionen mellom Norge og Sverige. Berner og statsminister Christian Michelsen (til høyre for Berner) hadde begge sentrale roller i 1905.
Unionsoppløsningen 1905
I unionstiden hadde Norge og Sverige felles konge og utenrikspolitikk. Da Norge ønsket et eget konsulatvesen som skulle delta i utenrikspolitikken, nektet Kong Oscar II å skrive under på loven. Regjeringen Michelsen gikk av i protest og 7. juni vedtok Stortinget å oppheve unionen.
Lagtingssalen
Fra 1866 til 2009 holdt lagtinget sine møter her inne. I dag benyttes lagtingssalen til seminarer og omvisninger.
Lagting og odelsting
Inndelingen av Stortinget i odelsting og lagting ble avviklet 1. oktober 2009, og lagtingssalen benyttes ikke lenger til parlamentariske møter.
Tidligere ble lovsaker først behandlet i Odelstinget og deretter i Lagtinget dersom loven ble vedtatt første gang. Lagtinget bestod av en fjerdedel av stortingsrepresentantene, og de øvrige tre fjerdedelene satt i Odelstinget, som hadde sine møter i stortingssalen.
I dag blir alle lovsaker behandlet to ganger av Stortinget i plenum, og det må gå minst tre dager mellom hver behandling.
Arkitektur
Opprinnelig kunne Lagtingets medlemmer se ut på Akersgaten fra de mange vinduene. I dag er det Nils Holters nybygg som er utsikten, og stortingsbygningens bakside er sterkt endret fra den opprinnelige.
Stortingssalen
I stortingssalen er det som regel møter flere ganger i uka. Publikumsgalleriet har 150 plasser og egen inngang fra Karl Johans gate.
Arkitektur
I stortingssalen møtes detaljer av bladgull og dekor inspirert av stavkirkeornamentikk og amfiformen fra det greske teateret. Arkitekt Emil Victor Langlet tegnet både stortingsbygningen og interiøret i salen.
Historismestilen er dominerende og karakteriseres av en blanding stilarter. Salen er bygget som et amfiteater med representantplassene i vifteform. Opprinnelig var salen hvitmalt, men den ble malt rød sent på 1800-tallet.
Høytidelig åpning av Stortinget
Stortingsåret begynner med at Stortinget trer sammen første hverdag i oktober og velger stortingspresident og fem visepresidenter. Dagen etter avholdes den høytidelige åpningen av Stortinget, hvor alle de tre statsmaktene deltar. Kongen leser trontalen og en av statsrådene leser beretningen om rikets tilstand.
Stortingsmøtene
Stortingsmøtene starter som regel kl. 10 og pågår til dagsorden er ferdig debattert. Alle møtene strømmes på www.stortinget.no, hvor det også finnes et videoarkiv og skriftlige referater fra alle møter. Skjermene på hver side av salen viser talerlisten og voteringsresultatet.
Voteringer
Ved votering (avstemning) må minst halvparten av representantene være til stede. Når det voteres, benyttes enten rød eller grønn knapp på panelet til hver enkelt pult. Det er kun stortingsrepresentantene som har lov til å stemme i Stortinget. Medlemmer av regjeringen forlater som regel stortingssalen når debatten er ferdig.
Skjermer og knapper
Skjermen på pultene viser blant annet talerliste, informasjon om saken og navnet på den som står på talerstolen. Stortingsrepresentantene og statsrådene kan også be om taletid på skjermen.
Den som får ordet, må benytte en av talerstolene. Det røde lyset på hver talerstol tennes når taleren har 30 sekunder igjen av taletiden.
«Eidsvold 1814» (1885) AV OSCAR WERGELAND
Eidsvold 1814 er trolig Norges mest kjente historiemaleri. Det fanger øyeblikket da Christian Magnus Falsen leser fra Grunnlovens siste paragraf for riksforsamlingen som skrev Norges grunnlov i 1814. 70 av de 112 eidsvollsmennene er til stede på bildet, og flere er gjenkjennelige.
Ved siden av Falsen sitter Wilhelm Friman Koren Christie og ser ut på dagens stortingsrepresentanter. Maleriet var en gave til Stortinget fra korpslege og forretningsmann Lorentz Ring.
Plassering i salen
Stortingsrepresentantene og regjeringen har egne plasser i stortingssalen. Stortingsrepresentantene sitter på faste plasser etter valgdistrikt. Regjeringen sitter på den innerste raden.