Partiguide for videregående

I et demokrati må vi ha flere partier å stemme på. Dersom ett parti alltid vinner, uten konkurranse, svekkes demokratiet.

På Stortinget er det 9 partier. Alle ønsker et best mulig samfunn, men er uenige om hvordan det skal oppnås.

Folk har også ulike meninger om hvordan samfunnet bør være. Derfor trenger vi mange nok partier til at alle føler seg representert.

Hvem skal man stemme på?

Veldig få finner et parti som de er enige med i absolutt alt. De fleste stemmer på det partiet man er mest enige med i de sakene man selv syns er viktigst.

Hvilke saker man er opptatt av, endrer seg gjennom livet. Faktisk pleier ca. hver tredje velger å skifte parti fra ett valg til det neste.

Partienes ideologi

Ideologi er et viktig begrep for å forstå hvordan partiene tenker. En ideologi er en grunnleggende idé om hvordan samfunnet bør være. Hvis du vet hvilke ideologi et parti tilhører, kan du som regel gjette hva partiet mener i ulike politiske spørsmål.

Partier som har lignende ideologi kan ofte samarbeide, selv om de er uenige om noen ting. Det viktigste er at de ikke har altfor ulikt syn på hvordan samfunnet bør være.

I Norge er det spesielt fire ideologier som er nyttige å kjenne til for å forstå partiene. Noen ganger er det vanskelig å plassere partiene helt nøyaktig, fordi ideologiene kan overlappe hverandre.

I oversikten under er partiene plassert omtrent der de hører hjemme. Du kan trykke på pluss-tegnene for å lese mer om hva som kjennetegner de ulike ideologiene.

Politiske skillelinjer

Et annet begrep som forklarer forskjeller mellom partiene er politiske skillelinjer. Skillelinjer handler om politiske konflikter som har eksistert i samfunnet i lang tid.

Ofte plasserer vi partiene langs en linje med en venstreside, en høyreside og et sentrum.

Poenget med dette er å vise hvor sannsynlig det er at partier kan samarbeide med hverandre: Partiene har mer til felles jo nærmere de står hverandre på linja.

Men den klassiske venstre-høyre-aksen passer ikke alltid like godt for å forklare avstanden mellom partiene. Hvilke partier som står hverandre nærmest, kommer også an på hvilken sak det er snakk om.

Noen partier står for eksempel nærmere hverandre i miljøpolitikk enn i økonomisk politikk. Dette forklarer hvorfor noen partier kan samarbeide og andre ikke.

Derfor er det nyttig å kjenne til flere skillelinjer, og vite sånn omtrent hvor partiene befinner seg på disse. Veldig mye av norsk politikk kan plasseres i én av disse fem skillelinjene:

1. Offentlig-privat dreier som om hvor positiv man er til at private firmaer skal tilby velferdstjenester som skole, barnehage og helsehjelp.
2. Sentrum-periferi handler om forskjellene mellom byene og distriktene. For eksempel tilgang på sykehus, kollektivtransport, og fordeling av oppgaver mellom staten og kommunene.
3. Religiøs-sekulær går ut på hvilken rolle tradisjonelle kristne verdier skal ha i samfunnet. Noen eksempler er synet på abort og religionsundervisning i skolen.
4. Vekst-vern handler om balansen mellom økonomisk vekst og naturvern. For eksempel spørsmål om oljeutvinning.
5. Innvandring viser til synet på hvor mange flyktninger vi bør ta imot og hva slags integreringspolitikk man ønsker.

Konkrete saker avgjør

Det finnes mange eksempler på at konkrete saker har gjort samarbeid vanskelig mellom partier som ellers står nærme hverandre. 

For eksempel valgte Senterpartiet å trekke seg fra regjeringen de satt i sammen med Arbeiderpartiet i januar 2025. De to partiene var uenige om hvor mange nye EU-regler Norge skulle innføre.

Et annet eksempel fikk vi i 2020, da FrP trakk seg fra Solberg-regjeringen. For FrP var avstanden til Venstre og KrF for stor i både miljø- og innvandringspolitikk.

Hvilke politiske saker som er viktigst for partiene og velgerne, endrer seg fra valg til valg. Derfor kan også partienes evne til å samarbeide med hverandre endre seg over tid.