Hvordan velges Stortinget?

Reglene for valg kalles valgordning. Disse forteller blant annet hvem som har rett til å delta i valget, hvordan stemmer regnes om til representanter og hvor mange valgdistrikt vi har.

Norge er delt inn i 19 valgdistrikter, og man stemmer i det valgdistriktet man bor i. Dersom du bor et annet sted enn der du er folkeregistrert, må du forhåndsstemme før selve valgdagen.

Valgordningen i Norge: Forholdstallsvalg

I Norge har vi det som kalles forholdstallsvalg. Det betyr at flere representanter velges fra hvert valgdistrikt.

Slik blir det samsvar mellom partienes oppslutning og hvor mange representanter de får fra hvert distrikt. Dersom et parti får 30 prosent av stemmene i et valgdistrikt, får de rundt 30 prosent av distriktets plasser på Stortinget.

Det som avgjør hvor mange representanter hvert valgdistrikt får på Stortinget, er innbyggertall og distriktenes areal. De 19 valgdistriktene følger de tidligere fylkesgrensene.

Flertallsvalg

Flertallsvalg er en annen valgordning. Denne ordningen innebærer at det partiet eller kandidaten som får flest stemmer i et valgdistrikt, får alle mandatene i distriktet.

Både Storbritannia og USA har flertallsvalg. Her velges kun én representant fra hvert valgdistrikt til den lovgivende forsamlingen (tilsvarende Stortinget).

Den kandidaten med flest stemmer får valgdistriktets eneste plass. Ingen andre kandidater blir valgt inn, selv om de kan ha fått nesten like mange stemmer som vinneren.

I land med flertallsvalg blir gjerne færre partier representert i parlamentet, enn i land med forholdstallsvalg. Små partier risikerer å ikke komme inn i det hele tatt, fordi det kun er det største partiet som blir representert fra hvert distrikt.

Utjevningsmandater

Når resultatet av et stortingsvalg er klart, fordeles først 150 av de 169 setene i Stortinget til partiene som fikk flest stemmer i hvert valgdistrikt. Deretter fordeles 19 utjevningsmandater, ett til hvert valgdistrikt.

Disse går til de partiene som har fått «for få» representanter i den første fordelingen. For selv om valgordningen vår skal sikre at partiene får et rettferdig antall representanter på Stortinget, oppstår det skjevheter.

Et parti kan for eksempel få relativt mange stemmer nasjonalt, men ikke mange nok i enkelte fylker til å få inn «riktig» antall representanter gjennom den første fordelingen.

Utjevningsmandatene skal jevne ut disse skjevhetene og sørge for at størrelsen på partiene på Stortinget i større grad samsvarer med velgernes stemmer i valget.

Sperregrense

For å være med i kampen om utjevningsmandater må partiene få minst fire prosent av stemmene til alle velgerne i Norge. Det er dette som omtales som sperregrensen.

Det er knyttet stor spenning til om de små partiene kommer over sperregrensen eller ikke. Selv om et parti kan komme inn på Stortinget med lavere oppslutning, vil de få inn betydelig flere representanter dersom de passerer firetallet.

Få stemmer kan være avgjørende i kampen for å komme over sperregrensa. Ved valget i 2021 fikk Venstre totalt 137 000 stemmer, mens KrF fikk 113 000. Likevel fikk Venstre mer enn dobbelt så mange representanter som KrF, fordi Venstre kom over sperregrensa.