Ved presidentvalget i USA velger man presidenten, som har den utøvende makt og leder regjeringen.
I 2024 står valget mellom demokraten Kamala Harris og republikaneren Donald Trump.
Nasjonalforsamlingen heter Kongressen, og har den lovgivende makten. Denne er delt i to – Senatet og Representantenes hus. Det er egne valg for medlemmer av Senatet og Representantenes hus annethvert år.
Stortinget har samme rolle som Kongressen i USA. Når det er stortingsvalg, velger vi hvem som skal sitte i parlamentet og ha den lovgivende makt.
Forskjellen er at resultatet av stortingsvalget også avgjør hvem som kommer i regjering og får den utøvende makt. Det er dette som kalles parlamentarisme.
I USA foregår valget på presidenten indirekte. Der går stemmene via valgmannskollegiet. Dette er en gruppe mennesker som formelt velger presidenten.
Hver stat har et visst antall valgmenn basert på hvor mange mennesker som bor der. Valgmennene gir sine stemmer til den kandidaten som har fått flest stemmer i sin delstat.
Valgmannskollegiet utnevner presidenten når de samles i desember. Presidenten innsettes først i januar.
I Norge har vi ikke valgmenn, men stemmer direkte på de 169 stortingsrepresentantene. Stortingsrepresentantene representerer ulike valgdistrikt.
Antall representanter per distrikt varierer ut fra hvor mange som bor der. For eksempel har Oslo 20 representanter, mens Finnmark har 5.
Partiet med flest stemmer i en amerikansk delstat, får alle valgmennene derfra. Så hvis flertallet i f.eks. California stemmer på demokratene, får demokratene alle delstatens 54 valgmenn.
Dette kalles flertallsvalg. En konsekvens av flertallsvalg er at 49 % av velgerne risikerer å ikke bli representert fra distriktet, dersom det er veldig jevnt mellom kandidatene.
I Norge har vi forholdstallsvalg. Det betyr at det er bedre samsvar mellom partienes oppslutning og antall representanter på Stortinget. På denne måten vil flere partier være representert fra et valgdistrikt.
For eksempel har Hordaland valgdistrikt 16 stortingsrepresentanter fordelt på ulike partier. Dersom vi hadde samme ordning som USA, ville Høyre fått alle de 16 representantene, da de var det største partiet i Hordaland ved forrige stortingsvalg.
I USA er det i all hovedsak to partier man kan stemme på i presidentvalget - demokratene og republikanerne.
Disse partiene er store nok alene til å få flertall i Kongressen.
Norge har mange partier. Det gjør det nesten umulig for ett parti å få flertall alene i Stortinget. Dermed må partiene i Norge i større grad samarbeide og forhandle for å få flertall på Stortinget.
I land med mange partier, som Norge, er det vanlig med en sperregrense for å unngå at for mange partier blir representert i parlamentet.
Små partier kan velges inn på Stortinget hvis de får mange nok stemmer i et valgdistrikt. Men for å være med i fordelingen av utjevningsmandater, må partiet få mer enn 4 % av stemmene nasjonalt.
USA har ikke en slik sperregrense, fordi det kun er to partier, og fordi de har flertallsvalg.
1. Hva er mest demokratisk – flertallsvalg eller forholdstallsvalg? Hvorfor? 2. Hva har det å si for demokratiet i USA at det kun er to partier å stemme på? 3. Noen partier mener sperregrensa bør senkes, andre at den bør heves. Hvorfor mener de det?
