De siste 100 årene har Stortinget vedtatt mye politikk som har bidratt til mer likestilling mellom kvinner og menn, og gitt barn viktige rettigheter. Dette er noen av de viktigste milepælene.
På slutten av 1800-tallet kom industrialiseringen til Norge. Da begynte mange kvinner å jobbe på fabrikk. Her begynte også kampen om stemmerett for kvinner.
I 1913 fikk kvinner i Norge samme stemmerett som menn. Norge var et av de første landene i verden der kvinner fikk stemmerett.
Kampen for kvinners stemmerett hadde pågått lenge. Ettersom mange kvinner deltok i arbeidslivet, mente mange at de burde få være med å påvirke politikk.
Kvinners rolle i samfunnet endret seg gradvis etter at de fikk stemmerett, men likestillingen hadde fortsatt en lang vei å gå.
I 1915 ble de første barnelovene vedtatt på Stortinget. Lovene er oppkalt etter Johan Castberg, og bidro til mer likestilling mellom barn.
Barn født utenfor ekteskap fikk rett til å arve penger av far, og fars etternavn. Far måtte også betale barnebidrag.
Alenemødre kunne også få støtte av kommunen, hvis de ikke fikk bidrag fra far. Til sammen bidro lovene til litt mer trygghet og likestilling for både barn og mødre.
De som jobbet på fabrikker på begynnelsen av 1900-tallet tjente dårlig og jobbet mye. Ofte kunne det også være farlig på jobb, men mange hadde ingen andre alternativer. Også barn jobbet på fabrikker i Norge på denne tiden.
I 1919 vedtok Stortinget at industriarbeidere skulle ha 8 timers arbeidsdag, med 6 arbeidsdager i uka.
Dette hadde lenge vært en viktig kamp for arbeidere både i Norge og i mange andre land.
Mange fabrikkarbeidere var kvinner, og den nye loven styrket rettighetene til både kvinner og menn. Men fortsatt hadde fabrikkarbeidere dårligere arbeidsforhold enn mange andre.
Når vi snakker om likestilling i Norge i dag, blir foreldrepermisjon ofte nevnt. I 1993 vedtok Stortinget noe som oppmuntret fedre til å ta deler av permisjonen. Dette skulle blant annet bidra til mer likestilling mellom menn og kvinner.
I 1993 vedtok Stortinget en lovendring om foreldrepermisjon. Dette var et forslag fra regjeringen til statsminister Gro Harlem Brundtland.
Endringen betydde at far måtte ta ut fire uker av foreldrepermisjonen, hvis ikke ble den totale lengden på permisjonen kortere. Dette fikk navnet «fedrekvoten».
I dag er fedrekvoten på 15 uker. Hele foreldrepermisjonen er delt i tre – en del til mor, en til far, og en de kan bestemme selv. I dag tar 9/10 fedre ut sin del av permisjonen.
Barnehagene har vært viktig for likestillingen, fordi de gjør at både mor og far kan jobbe og ha egen inntekt. Men barnehagene er også viktige for at barn kan leke og lære med andre barn.
I Norge har det vært ulike former for barnehager i mer enn 100 år. Men det var først rundt 2000-tallet at barnehager virkelig ble vanlig.
I 2009 fikk barn rett til barnehageplass. I dag går ca. 93% av alle barn i alderen 1-5 år i barnehage.
Gå sammen i grupper på 3-4 og diskuter
