Gå til innhold
Til forsiden

Hva står i Grunnloven?

Bilde av riksforsamlingssalen på Edisvoll. et rom med hvite vegger, malerier på veggene og to benker på hver side langs veggene.
Foto: Stortinget

Hva står i Grunnloven?

  • 5.-7.
  • Video
  • Tekst oppgaver
  • 45 min
  • Nivåer
  • 5.–7.

Lærerveiledning

I denne teksten kan elevene lese om hva Grunnloven egentlig handler om og hvorfor den er så viktig.

Tidbruk og fag

Denne undervisningsressursen passer godt dersom dere jobber med demokrati.

Den krever at eleven leser teksten i artikkelen. De må også reflektere over og diskutere spørsmål knyttet til Grunnloven.

Vi anbefaler at dere setter av en skoletime.

Gjennomføring

La elevene lese artikkelen, og se filmen som ligger øverst på siden.

Deretter kan de gå i grupper, eller jobbe individuelt, med refleksjonsspørsmål. 

Last ned Grunnloven

Grunnloven er skrevet i et gammeldags språk og med skrift som er vanskelig å tyde. La elevene prøve å lese det som står i den. 

Last ned Grunnloven_pdf

Grunnloven forteller oss hvordan Norge skal styres og hvilke rettigheter vi alle har. Derfor feirer vi den hvert år på 17. mai.

1814

Du kjenner kanskje til historien om 1814?

Året da nordmennene hadde tre forskjellige konger og skrev Grunnloven på Eidsvoll. Selv om dette er over 200 år siden, er Grunnloven like viktig i dag.

Maleriet Eidsvold 1814.
Eidsvollsmennene skriver Grunnloven.
Foto: Teigens Fotoatelier/Stortinget

Et selvstendig land

I Grunnloven står det at Norge er et selvstendig land. Det betyr at vi som bor her, bestemmer over oss selv.

For oss i dag er dette en selvfølge, men i 1814 var Norge i union med Sverige. Da hadde vi felles konge og felles utenrikspolitikk med Sverige.

Porrett av Carl XIII av Sverige
Karl XIII ble konge i Norge i 1814.
Foto: Carl Frederik von Breda / WikiCommons
Portrett av Karl Johan
Karl Johan var kronprinsen.
Foto: François Gérard / Wikimedia Commons

Monarki

Grunnloven forteller oss at Norge er et monarki. Det betyr at vi har en konge eller en dronning som statsoverhode. Da Grunnloven ble skrevet i 1814 hadde kongen mye makt. Slik er det ikke lenger.  

Portrett bilde av Kong Harald, kronprins Haakon og prinsesse Ingrid Alexandra.
Kong Harald, Kronprins Haakon og Prinsesse Ingrid Alexandra.
Foto: Kimm Saatvedt/Det kongelige hoff

Demokrati

I Grunnloven står det at Norge er et demokrati. Norge er et folkestyre, og i et folkestyre er det folket som bestemmer.

En stemme avlegges i en stemmeurne.
Foto: Sturlason/Oslo kommune
Stortingssalen sett ovenfra. Det er møte i salen, og det sitter folk på plassene
Foto: Stortinget

Alle som har stemmerett er med på å velge 169 kvinner og menn til Stortinget.

Disse kaller vi stortingsrepresentanter og de tar avgjørelser på vegne av hele folket.

Makten er delt 

I Norge er det Stortinget som bestemmer hvilke lover vi skal ha. Når en lov er ferdig sørger regjeringen for at loven blir gjeldende i Norge. Så er det domstolenes oppgave å dømme etter loven.

Vi kaller dette maktfordeling. Det betyr at makten er fordelt på flere. I Norge er makten delt mellom Stortinget, regjeringen og domstolene. Disse har forskjellige arbeidsoppgaver. Poenget med dette er å sørge for at ingen får for mye makt. Det er viktig i et demokrati. 

Trykk på pluss-tegnene på bildet under.

Stortinget

Lovgivende makt

Stortinget bestemmer hvilke lover vi skal ha i landet.

Vi kaller derfor Stortinget for den lovgivende makt. 

Regjeringen

Utøvende makt

Jobben til regjeringen er å styre landet.

Vi kaller derfor regjeringen for den utøvende makt. Å utøve er det samme som å gjøre eller gjennomføre noe.

Domstolene

Dømmende makt

Domstolene finner du over hele landet. Her jobber det dommere som leder rettssaker. I rettssaker avgjør de om en person har brutt en lov eller ikke.

 Vi kaller derfor domstolene for den dømmende makt.

Illustrasjon av maktfordelingstrekanten. Stortinget, regjeringen og domstolen i hvert sitt hjørne.
Illustrasjon: Stortinget

Menneskerettigheter 

I Grunnloven står det flere menneskerettigheter, som gjelder for alle som bor i Norge. Rettighetene kan være ting vi har lov til, eller ting vi skal beskyttes mot. Her er tre eksempler på menneskerettigheter i Grunnloven:

Folkemengde på Eidsvolls plass utenfor Stortinget.
Foto: Stortinget
Barn leser i bøker
Foto: Oslo Kommune/Sturlason

Ytringsfrihet: Du kan si, tenke, skrive og mene det du vil.

Religionsfrihet: Du kan selv velge om du vil tro på en gud og hvilken gud du vil tro på.

Rett til utdanning: Alle har rett til en utdannelse.

Grunnloven kan endres

Grunnloven har blitt endret mange ganger siden 1814, blant annet for å gi flere stemmerett. Til tross for endringene som er gjort, så står det viktigste fremdeles der i dag:

  • Folket skal styre
  • Makten skal deles
  • Alle skal ha menneskerettigheter

Diskusjonsoppgaver

Jobb alene eller i grupper.

  1. Nevn tre viktige ting som står i Grunnloven. Det kan være ting du fant i artikkelen på denne siden, eller ting du har lært om andre steder.
  2. Norge er et folkestyre. Hvordan styrer folket seg selv? Hva er et annet ord for folkestyre?
  3. Hva betyr det for deg å ha ytringsfrihet? Hvordan ville det vært om vi ikke hadde hatt ytringsfrihet?
  4. Hvorfor er det viktig at makten deles på flere? Hva skjer om bare én person har all makten?
  5. I 1814 hadde kongen mye makt, men slik er det ikke lenger. Hvorfor er dette endret på, tror du?
Grunnloven med signatur av Christie og Meltzer.
Foto: Stortinget
Oppdatert 26. feb. 2025

Relatert innhold