Gå til innhold

Hva står i Grunnloven?

Bilde av riksforsamlingssalen på Edisvoll. et rom med hvite vegger, malerier på veggene og to benker på hver side langs veggene.
Foto: Stortinget

Hva står i Grunnloven?

  • 5.-7.
  • Video
  • Tekst oppgaver
  • 45 min
  • Nivåer
  • 5.–7.

Lærerveiledning

I denne teksten kan elevene lese om hva Grunnloven egentlig handler om og hvorfor den er så viktig.

Tidbruk og fag

Denne undervisningsressursen passer godt dersom dere jobber med demokrati.

Den krever at eleven leser teksten i artikkelen. De må også reflektere over og diskutere spørsmål knyttet til Grunnloven.

Vi anbefaler at dere setter av en skoletime.

Gjennomføring

La elevene lese artikkelen, og se filmen som ligger øverst på siden.

Deretter kan de gå i grupper, eller jobbe individuelt, med refleksjonsspørsmål. 

Last ned Grunnloven

Grunnloven er skrevet i et gammeldags språk og med skrift som er vanskelig å tyde. La elevene prøve å lese det som står i den. 

Last ned Grunnloven_pdf

Grunnloven forteller oss hvordan Norge skal styres og hvilke rettigheter vi alle har. Derfor feirer vi den hvert år, på 17. mai.

Film: hva skjedde i 1814?

Utklipp av maleri av Christian Fredrik og Carl Johan
play-button

1814 var et spennende år for Norge. I løpet av ett år hadde vi tre ulike konger og skrev Grunnloven.

Maleri av forsamlingen på Eidsvoll i 1814.
Foto: Stortinget
Grunnloven oppslått med røde segl.
Foto: Stortinget

Du kjenner kanskje til historien om 1814? Året da nordmennene hadde tre forskjellige konger og skrev Grunnloven på Eidsvoll.

Selv om dette er over 200 år siden, er Grunnloven like viktig i dag. I Grunnloven står det at Norge er et selvstendig land.

Det betyr at vi som bor her, bestemmer over oss selv. For oss i dag er det en selvfølge, men for 200 år siden var Norge i union med Sverige. Da hadde vi felles konge og felles utenrikspolitikk med Sverige.

Monarki

Grunnloven forteller oss at Norge er et monarki. Det betyr at vi har en konge eller en dronning som statsoverhode. Da Grunnloven ble skrevet i 1814 hadde kongen mye makt. Slik er det ikke lenger.  

17. mai-tog på Karl Johans gate i Oslo.
Foto: Stortinget
En hånd legger stemmeseddel i stemmeurne
Foto: Oslo Kommune/Sturlason

I Grunnloven står det at Norge er et demokrati.

Norge er et folkestyre, og i et folkestyre er det folket som bestemmer.

Alle de som har stemmerett er med på å velge 169 kvinner og menn til Stortinget. Disse kaller vi stortingsrepresentanter og de tar avgjørelser på vegne av hele folket.

Makten er delt 

I Norge er det Stortinget som bestemmer hvilke lover vi skal ha. Når en lov er ferdig sørger regjeringen for at loven blir gjeldende i Norge. Så er det domstolenes oppgave å dømme etter loven.

Vi kaller dette maktfordeling. Det betyr at makten er fordelt på flere. I Norge er makten delt mellom Stortinget, regjeringen og domstolene. Disse har forskjellige arbeidsoppgaver. Poenget med dette er å sørge for at ingen får for mye makt. Det er viktig i et demokrati. 

Trykk på pluss-tegnene på bildet under.

Stortinget

Lovgivende makt

Stortinget bestemmer hvilke lover vi skal ha i landet.

Vi kaller derfor Stortinget for den lovgivende makt. 

Regjeringen

Utøvende makt

Jobben til regjeringen er å styre landet.

Vi kaller derfor regjeringen for den utøvende makt. Å utøve er det samme som å gjøre eller gjennomføre noe.

Domstolene

Dømmende makt

Domstolene finner du over hele landet. Her jobber det dommere som leder rettssaker. I rettssaker avgjør de om en person har brutt en lov eller ikke.

 Vi kaller derfor domstolene for den dømmende makt.

Illustrasjon av maktfordelingstrekanten. Stortinget, regjeringen og domstolen i hvert sitt hjørne.
Illustrasjon: Stortinget

Menneskerettigheter 

I Grunnloven står det flere menneskerettigheter, som gjelder for alle som bor i Norge. Rettighetene kan være ting vi har lov til, eller ting vi skal beskyttes mot. Her er tre eksempler på menneskerettigheter i Grunnloven:

Folkemengde på Eidsvolls plass utenfor Stortinget.
Foto: Stortinget
Barn leser i bøker
Foto: Oslo Kommune/Sturlason

Ytringsfrihet: Du kan si, tenke, skrive og mene det du vil.

Religionsfrihet: Du kan selv velge om du vil tro på en gud og hvilken gud du vil tro på.

Rett til utdanning: Alle har rett til en utdannelse.

Grunnloven kan endres

Grunnloven har blitt endret mange ganger siden 1814, blant annet for å gi flere stemmerett. Til tross for endringene som er gjort, så står det viktigste fremdeles der i dag: folket skal styre, makten skal deles og alle skal ha menneskerettigheter.

Oppgaver om Grunnloven

Trykk deg gjennom åtte spørsmål om Grunnloven. Gjør deg opp egne tanker for hvert spørsmål. Jobb alene eller i grupper. Lykke til!

En animasjon av maleriet Eidsvold 1814, som viser noen av Eidsvoldsmennene
Illustrasjon: Stortinget
En animasjon av maleriet Eidsvold 1814, som viser noen av Eidsvoldsmennene
Illustrasjon: Stortinget