Gå til innhold
Alle partilederne i vandrehallen på valgnatt 2025.
Alle partileiarane møttest i vandrehallen etter at valresultatet var klart.
Foto: Stortinget

Stortinget 2025-29

Kven vann? Kven tapte? Korleis styres Noreg no? Valet 2025 endrar maktforholdet mellom partia på Stortinget.
  • 45 Min

Dei raudgrøne partia beheld fleirtalet sitt, og Jonas Gahr Støre held fram som statsminister. Men han må samarbeide på andre måtar enn han gjorde før.

Denne presentasjonen gir ei oversikt over resultatet og vegen vidare:

Valresultatet

Resultatet av stortingsvalet avgjer ikkje berre kor store partia på Stortinget blir dei neste fire åra, men også kven som skal sitje i regjering.

I Noreg blir regjeringa danna av det eller dei partia som har støtte frå flest i Stortinget. Dette blir kalla parlamentarisme.

Oversikt over partienes andel av de 169 representantene på Stortinget. Rødt: 9, SV: 9, Arbeiderpartiet: 53, Senterpartiet: 9, MDG: 8, KrF: 7, Venstre: 3, Høyre: 24, FrP: 47.
Her ser du korleis fordelinga av representantar på Stortinget blei etter valet i 2025.
Illustrasjon: Stortinget

Av Stortingets 169 representantar, kjem 87 frå partia Arbeidarpartiet, Senterpartiet, SV, Raudt og MDG. Det er dette fleirtalet som gir grunnlag for å kalle valet ein raudgrøn siger.

Dermed ligg alt til rette for at Jonas Gahr Støre beheld jobben som statsminister i fire år til.

Partiene plassert på hver sin side av en strek. Rødt, SV, Arbeiderpartiet, MDG og Senterpartiet står til venstre med tittelen "rødgrønne partier". Høyre, FrP, Venstre og KrF står til høyre med tittelen "borgerlige partier".
Illustrasjon: Stortinget

Kva siktar ein til med raudgrøne og borgarlege parti?

  • Det er vanleg å sortera partia på Stortinget blant dei raudgrøne eller borgarlege partia.
  • Dette gjer ein for å visa kva parti som sannsynlegvis vil støtta dei ulike regjeringsalternativa.
  • Til dei borgarlege partia blir rekna Høgre, Frp, Venstre og KrF.
  • Til dei raudgrøne partia blir rekna Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Raudt og MDG.

Regjering med eller utan fleirtal i Stortinget?

Den viktigaste jobben til regjeringa er å foreslå politikk for Stortinget, og gjennomføre den politikken som Stortinget vedtek. Derfor ligg det enormt mykje makt i å sitje i regjering.

Å sitje i regjering, kan samanliknast med å sitje i førarsetet på ein bil. Det er regjeringspartia som har hendene på rattet, og foten på gassen og bremsen. Men kor mykje omsyn regjeringa treng å ta til dei andre partia, avheng av om det er ei fleirtalsregjering eller mindretalsregjering.

Lederne for Rødt, SV, Senterpartiet, MDG og Arbeiderpartiet i vandrehallen.
Jonas Gahr Støre er avhengig av at alle dei raudgrøne partia klarer å samarbeide. Om ikkje, ryk fleirtalet på Stortinget.
Foto: Stortinget

Ei mindretalsregjering består av parti som har mindre enn halvparten av representantane på Stortinget, det vil seie færre enn 85 representantar.

Når ei mindretalsregjering foreslår ei lovendring eller eit statsbudsjett, er den derfor avhengig av støtte frå andre parti for å få forslaget vedteke. Regjeringa er nøydd til å forhandle, og må inngå kompromiss for å få gjennomslag for sine viktigaste saker.

Ei fleirtalsregjering slepp å forhandle med opposisjonen, fordi regjeringspartia har fleirtal i Stortinget.

Til gjengjeld kan parti som samarbeider i regjering, oppleve å vere usamde om kva slags politikk dei skal foreslå. Nokre parti ønskjer til og med heller å sitje i opposisjon, og forhandle med regjeringa frå Stortinget, framfor å sitje i regjering sjølv.

Sylvi Listhaug står foran Erna Solberg, som sitter og blir sminket.
Sylvi Listhaug og Erna Solberg gjer seg klare til å møte pressa i vandrehallen på Stortinget under valnatta 2025.
Foto: Stortinget
Jonas Gahr Støre, Arild Hermstad og Kirsti Bergstø prater sammen.
Jonas Gahr Støre (Ap), Arild Hermstad (MDG) og Kirsti Bergstø (SV) får mye å prate om i perioden 2025-29.
Foto: Stortinget

Kva skjer no?

Sjølv om dei er det største partiet i landet, er Arbeidarpartiet langt unna å ha fleirtal i Stortinget åleine. Derfor må Arbeidarpartiet finne nokon å samarbeide med.

Arbeidarpartiet ønskjer å sitje i regjering åleine. Likevel kjem Støre til å snakke med leiarane for dei andre raudgrøne partia for å finne ut kva dei kan bli samde om.

Oppgåver om valresultatet

Dei raudgrøne partia får fleirtal på Stortinget, og Arbeidarpartiet held fram i regjering. Men korleis samarbeidet mellom regjeringa og Stortinget skal bli, er førebels uklart.

  1. Kva er dei største endringane som følgje av valet?
  2. Arbeidarpartiet gjer eit betre val enn i 2021, men Jonas Gahr Støre kjem likevel til å få ein vanskelegare jobb som statsminister denne perioden enn førre. Kvifor?
  3. Arbeidarpartiet ønskjer å sitje i regjering åleine, sjølv om dei ikkje har fleirtal i Stortinget. Kva er fordelar og ulemper med dette?
  4. Sjølv om Senterpartiet var det partiet som gjekk mest tilbake prosentmessig, kan dei få ei heilt avgjerande rolle i denne perioden. På kva måte?
  5. Kva konsekvensar får valresultatet for samarbeidet på borgarleg side?
  6. I takketalen sin sa Støre: "Vi er politiske motstandarar - ikkje fiendar". Kvifor sa han det? Kvifor er det viktig å skilje mellom motstandarar og fiendar i politikken?
  7. Drøft påstanden: "Det er altfor mange parti på Stortinget!"
Jonas Gahr Støre i debatt.
Foto: Simen Prestaasen / Stortinget