Gå til innhold/innhald
Til forsiden
Alle partilederne ved siden av hverandre i vandrehallen.
I Noreg er mange ulike parti representerte i nasjonalforsamlinga. Her er alle partileiarane etter lokalvalet i 2023.
Foto: Stortinget

Partiguide for vidaregåande

Bli betre kjent med partia på Stortinget! Kva saker er dei mest opptekne av, og kvifor samarbeider nokon parti, medan andre ikkje gjer det?
  • VGS
  • Fordjupning
  • Oppgåver
  • 45 min
  • VGS

Lærerveiledning

Forholdet mellom partiene er helt avgjørende for hvordan landet styres. Formålet med partiguiden er å gi en fyldig oversikt partisystemet vårt.

Alle partiene på Stortinget spiller en spesiell rolle i demokratiet vårt. Til sammen representerer de Norges historie og utvikling.

Denne guiden består av flere artikler:

  • Én innledning om partisystemet, hvor blant annet begrepene ideologi og skillelinjer forklares.
  • Deretter følger én artikkel for hvert parti som er valgt inn på Stortinget.

Hvordan bruke partiguiden?

Hvordan partiguiden brukes i klasserommet, er opp til dere. Partiene kan fordeles på mindre grupper i forbindelse med prosjektarbeid, eller guiden kan benyttes som en referanse i arbeid med andre ressurser på Stortingets undervisningssider.

På siste side i partiguiden finner du en quiz og noen diskusjonsoppgaver som kan brukes i klasserommet.

Her er noen lenker til annet innhold som fint kan kombineres i arbeidet med partiene:

Partisystemet vårt

I eit demokrati må det finnast fleire alternativ å stemma på. Dersom ei regjering ikkje møter reell konkurranse om å vinna eit val, kan demokratiet i verste fall svekkjast.

På Stortinget er det i dag 10 parti. Alle desse ønskjer eit best mogleg samfunn, men er usamde om korleis det skal oppnåast.

På same måte som partia, har også folk ulike meiningar om korleis samfunnet bør vera. Derfor treng me eit mangfald av parti, som til saman kan representera folkets meiningar.

Kven skal ein stemma på?

Veldig få finn eit parti som dei er samde med i absolutt alle politiske saker. Dei fleste stemmer på det partiet som ein er mest samde med i dei sakene ein sjølv synest er viktigast.

Kva saker ein er opptekne av, kan endra seg gjennom livet. Faktisk pleier ca. kvar tredje veljar å skifta parti frå eit val til det neste.

Oversikt over partienes andel av de 169 representantene på Stortinget. Rødt: 8, SV: 13, Arbeiderpartiet: 48, Senterpartiet: 28, MDG: 3, Pasientfokus: 1, KrF: 3, Venstre: 8, Høyre: 36, FrP: 21.
Her ser du korleis fordelinga av representantar på Stortinget vart etter valet i 2021.
Illustrasjon: Stortinget

Ideologien til partia

For å forstå partisystemet vårt, er ideologi eit viktig omgrep. Med ideologi siktar ein til ein grunnleggjande idé om korleis samfunnet bør vera.

Politikk handlar om kva ein gjer for å styra mot eit slikt samfunn. Viss ein kjenner til ideologiane til partia, kan ein ofte føreseia kva dei meiner om ulike saker.

I Noreg er det spesielt fire ideologiar som er nyttige å vita om for å forstå partia. Det kan vera vanskeleg å plassera partia heilt nøyaktig, fordi ideologiane i blant overlappar kvarandre.

I oversikta under er partia plasserte omtrent der dei høyrer heime. Du kan trykkja på pluss-teikna for å lesa meir om kva som kjenneteiknar dei ulike ideologiane.

Liberalisme

Grunntanken til liberalismen er at menneske er fødde frie og at staten skal verna denne fridommen.

Liberalisme stammar frå opplysingstida på 1700-talet, og legg vekt på menneskes fridom og rettar. Desse rettane skulle vernast, og ikkje blir undertrykte av dei med politisk makt.

På slutten av 1800-talet og byrjinga av 1900-talet gjekk liberale parti inn for fleire velferdsordningar og for at fleire grupper skulle få stemmerett. Dei meinte at staten skulle sikra høvet alles til å klara seg sjølv.

Liberalisme i dag

I økonomisk politikk blir knytt liberalisme framleis til at staten ikkje skal ta for stor plass i samfunnet. Liberale parti ønskjer gjerne fri og rettferdig handel.

Når det gjeld enkeltmenneskes rettar, er liberale parti gjerne engasjert i kampen mot diskriminering på bakgrunn av til dømes kjønn, legning eller tru.

Konservativisme

Konservativisme handlar om å bevara tradisjonar og verdiar som samfunnet har bygd på i lang tid.

Konservative parti meiner at politikk skal formast ut med utgangspunkt i tradisjonane i samfunnet. I norsk samanheng betyr det gjerne kristen og humanistisk tradisjon.

Ser me heilt tilbake til 1700- og 1800-talet, meinte konservative tenkjarar at det beste for samfunnet var å bevara ei sterk kongemakt. Denne statsforma hadde utvikla seg naturleg over lang tid, og var derfor den beste måten å styra samfunnet på, meinte dei.

Konservativisme i dag

I dag meiner konservative parti at det skal vera klare grenser for makta til staten. Staten skal ikkje ta på seg oppgåver som kan løysast like godt eller betre av andre, til dømes private bedrifter eller ideelle organisasjonar.

Sjølv om konservative parti vil bevara tradisjonelle verdiar, betyr ikkje det at dei er imot forandring og alt som er nytt. Men dei er opptekne av at samfunnsutviklinga ikkje bør gå for fort, då det kan føra til kaos.

Sosialisme

Målet til sosialismen er eit samfunn med små forskjellar mellom folk både økonomisk og sosialt.

Sosialistiske parti meiner at staten bør spela ei aktiv rolle i å jamna ut økonomiske og sosiale forskjellar i samfunnet. Sosialisme oppstod på 1800-talet, og utvikla seg etter kvart i ulike retningar.

På 1900-talet etablerte det seg eit skilje mellom kommunistiske og sosialdemokratiske parti. Desse hadde ulike oppfatningar om kor sterke politiske verkemiddel det var nødvendig å ta i bruk.

Sosialisme i dag

Sosialisme har framleis som mål å få bukt med økonomisk forskjell. I moderne tid har sosialistiske parti også vore opptekne av å få bukt med andre former for forskjell i samfunnet, som forskjellar i makt mellom kvinner og menn i arbeidslivet.

I motsetning til liberale og konservative parti, meiner sosialistiske parti at staten bør løysa fleire oppgåver enn i dag.

Grøn ideologi

Grøn ideologi legg vekt på at samfunnet må utviklast i tråd med kva som er økologisk forsvarleg.

Grøn ideologi er mykje nyare enn dei andre ideologiane som pregar norsk politikk. Parti som tek utgangspunkt i grøn ideologi voks fram på slutten av 1900-talet.

På den tida byrja problema med forureining og CO2-utslepp å få større merksemd både i media og i politikken.

Mange som engasjerte seg i miljørørsla meinte at dei tradisjonelle ideologiane ikkje tok nok omsyn til naturen, og ønskte heilt nye politiske løysingar.

I dag har mange land, særleg i Europa, parti som identifiserer seg som grøne i staden for eldre, tradisjonelle ideologiar. For desse partia er vern av naturen viktigare enn økonomisk vekst.

Diagram som viser partienes ideologiske tilhørighet.

Kva parti som kan samarbeida, avheng av ideologien deira. Sjølv om partia er usamde i enkeltsaker, kan dei framleis samarbeida viss den grunnleggjande ideologiske forskjellen ikkje er for stor. Då kan dei vanlegvis finna ein måte å semjast på.

Politiske skiljelinjer

Eit anna omgrep som blir brukt for å forklara forskjellar mellom partia er politiske skiljelinjer. Skiljelinjer handlar om politiske konfliktar som har eksistert i samfunnet i lang tid.

Det er vanleg å sortera partia langs ein akse med ein «venstreside», ein «høgreside» og eit «sentrum».

Poenget med dette er å visa kor stor avstand det er mellom partia, og kor sannsynleg det er at ulike parti kan samarbeida med kvarandre.

Jonas Gahr Støre og Erna Solberg i vandrehallen.
Arbeidarpartiet og Høgre har i mange år vore hovudmotstandarane i norsk politikk. Dei har til dømes ulikt syn på kva oppgåver som bør løysast av staten.
Foto: Stortinget

Men den klassiske venstre-høgre-aksen passar ikkje like godt for å forklara avstanden mellom partia i alle saker. Derfor er det nyttig å kjenna til fleire skiljelinjer, og vita sånn omtrent kvar partia er på desse.

Veldig mykje av politikken i Noreg kan plasserast i éin av fem skiljelinjer:

  1. Offentlig-privat dreier seg om kor open ein er for å la private firma tilby velferdstenester som skule, barnehage og helsehjelp.
  2. Sentrum-periferi handlar om forskjellane mellom store byar og distrikta. Dette rommar mykje, til dømes tilgang på helse- og transporttilbod i distrikta, og fordeling av oppgåver mellom staten og kommunane.
  3. Religiøs-sekulær går ut på kva rolle tradisjonelle kristne verdiar skal ha i samfunnet. Nokre konkrete døme er synet på abort og religionsundervisning i skulen.
  4. Vekst-vern handlar om balansen mellom økonomisk vekst og naturvern. Til dømes spørsmål om oljeutvinning.
  5. Innvandring viser til synet på kor mange flyktningar me bør ta imot og kva slags integreringspolitikk ein ønskjer.

Avstanden mellom partia er ulik avhengig av kva for eit politisk tema det er snakk om. Nokre parti står for døme nærare kvarandre i miljøpolitikk enn i økonomisk politikk. Dette forklarer også kvifor nokre parti kan samarbeida og andre ikkje.

Til dømes valde SV å ikkje bli med i regjering saman med Arbeidarpartiet og Senterpartiet etter valet i 2021. Særleg i miljøpolitikk var avstanden mellom dei tre partia for stor til at dei kunne danna regjering saman.

Eit anna døme fekk me i 2020, då Frp trekte seg frå Solberg-regjeringa. For Frp var avstanden til Venstre og KrF for stor i både miljø- og innvandringspolitikk.

Kirsti Bergstø og Trygve Slagsvold Vedum i vandrehallen.
Kirsti Bergstø frå SV og Trygve Slagsvold Vedum frå Senterpartiet er samde i mykje, men ikkje alt.
Foto: Stortinget
Sylvi Listhaug og Guri Melby i vandrehallen.
Frp og Venstre blir begge rekna som borgarlege parti. Likevel er avstanden mellom dei stor i mange politiske saker.
Foto: Stortinget

Desse døma viser at sjølv om parti har ideologiske fellestrekk, kan ulike meiningar i enkeltsaker avgjera kva parti som samarbeider. Og motsett: Parti med heilt ulikt ideologisk bakgrunn kan finna saman i enkeltsaker.

Kva for nokre politiske saker som er viktigast for partia og veljarane, endrar seg frå val til val. Derfor kan også evna partia har til å samarbeida med kvarandre endra seg over tid.

Kjelder

Desse kjeldene er brukte i arbeidet med partiguiden:

  • Partias nettsider
  • Store norske leksikon (snl.no)
  • Valgforskning.no
  • Veljarundersøkinga(SSB)
  • Norgeshistorie.no (UiO)
  • Stortinget.no
  • Valgdirektoratet.no
Oppdatert 21. okt. 2024

Relatert innhold