Hva er parlamentarisme?

Parlamentarisme er en politisk styreform som gir parlamentet, altså Stortinget, makt over regjeringen.

Det er særlig to ting som kjennetegner parlamentarisme:

• Regjeringen utgår fra Stortinget.
• Regjeringen må ha tillit og støtte hos flertallet i Stortinget.

Regjeringen utgår fra Stortinget

I et demokrati velger folket både den lovgivende og den utøvende makten, altså Stortinget og regjeringen.

I land med parlamentarisme skjer valget av den utøvende makt indirekte: Folket bestemmer hvor store partiene skal være i parlamentet, og regjeringen dannes ut i fra resultatet av dette.

Regjeringen må ikke bestå av partier som har flertall i Stortinget. Tvert imot er mindretallsregjeringer ganske vanlig i Norge, sammenlignet med mange andre land.

En mindretallsregjering risikerer derimot at tilliten fra stortingsflertallet forsvinner.

Regjeringen må ha tillit og støtte fra flertallet i Stortinget

Selv om regjeringer dannes av partier som flertallet i Stortinget har tillit til, er det ikke gitt at denne tilliten varer helt fram til neste stortingsvalg.

Dette er det andre kjennetegnet på parlamentarisme: Regjeringen må ha tillitt fra flertallet i Stortinget. Mister de denne tilliten, kan stortingsflertallet kaste regjeringen.

Dersom flertallet av stortingsrepresentantene mener at regjeringen gjør en for dårlig jobb, kan de tvinge regjeringen til å gå av. Da sier man at Stortinget feller regjeringen, og regjeringen må dermed skiftes ut. Dette kalles mistillit.

Et annet utfall, er at regjeringen legger press på Stortinget gjennom et kabinettsspørsmål. Det er et pressmiddel hvor regjeringen truer med å gå av dersom den ikke får flertall i en viktig sak i Stortinget.

Historie

Norge fikk parlamentarisme i 1884, etter en lang maktkamp mellom Stortinget og den svenske kongen.

Kjernen i konflikten mellom Stortinget og kongen den gang, var Stortingets ønske om å holde regjeringen ansvarlig for politikken regjeringen gjennomførte.

Til slutt hadde ikke den svenske kongen noe valg lenger, men måtte bøye seg for stortingsflertallet. Siden da har regjeringer blitt dannet med utgangspunkt i hvor stor oppslutning partiene har i Stortinget.

De fleste regjeringer i nyere tid har opplevd å få mistillitsforslag mot seg, men det har bare skjedd to ganger at regjeringer har gått av etter å ha blitt felt av Stortinget. Det skjedde i 1928 og 1963.