Gå til innhold
Foto i svart hvitt av en modell av det gamle regjeringskvartalet, sett ovenfra.
Det gamle regjeringskvartalet ble tegnet av arkitekt Erling Viksjø. De ulike bygningene stod ferdig på 50- og 60-tallet, og flere av de ble ødelagt av bomben 22. juli 2011.
Foto: Teigens fotoatelier

Lag et demokratisk bygg!

Har du tenkt på at bygninger kan være mer eller mindre demokratiske?
  • Prosjektoppgave
  • 8.-10.
  • VGS
  • VGS
  • 8.–10.

Lærerveiledning

Hvordan henger demokrati og arkitektur sammen?

Om oppgaven

I denne prosjektoppgaven lærer elevene om demokrati og medborgerskap med utgangspunkt i arkitektur og offentlige rom. De reflekterer rundt hvordan demokratiske prinsipper kan bidra til god arkitektur, og hvordan arkitektur og bymiljø kan støtte opp om demokratiet. 

Opplegget kan passe for undervisning i kunst og håndverk på ungdomsskolen, eller kunst, design og arkitektur på VGS. Det er godt egnet til et tverrfaglig samarbeid med både norsk og samfunnsfag.

Vanskelighetsgrad og tilpasning

Denne oppgaven kan tilpasses ulike alderstrinn og vanskelighetsgrader. Teksten på landingssiden er skrevet for elever på ungdomsskole og VGS, og fungerer som en introduksjon til oppgaven.

Elevene bør kjenne godt til demokrati som styringsform og forstå de ulike demokratiske prinsippene som nevnes. 

Opplegget kan også fungere godt for lavere trinn, men bør da tilpasses. Du kan hoppe over teksten på landingssiden for disse elevene. Jobb heller først med å få på plass kunnskap om demokrati som styringsform og noen demokratiske prinsipper. 

I stedet for at elevene skal lage en hvilken som helst bygning, kan du for eksempel be dem lage en ny stortingsbygning eller et rådhus. Du kan legge enda flere føringer ved å bestemme hvilke demokratiske prinsipper bygningen skal støtte opp under.

Du kan øke vanskelighetsgraden ved å be elevene velge hvilke materialer de ville brukt dersom bygningen faktisk skulle bygges, og/eller be de tegne bygningen med mål først.

Du kan også legge til estetiske kriterier og føringer for hvordan bygningen skal passe med omgivelsene. Kanskje kan du også å be elevene reflektere rundt prosessen med å utforme bygningen – hvem burde få komme med innspill?

Gjennomføring:

Introduksjon (Par/felles. ca. 45 min):

  1. Snakk sammen om hva som kjennetegner et demokrati. Lag gjerne et tankekart. La elevene snakke sammen i par før de deler i felleskap.
  2. Ta samtalen videre til arkitektur – hvilke bygninger forbinder de med demokratiet? Hvorfor? 
  3. Vis bildene i bildekarusellen i teksten, og reflekter i par/fellesskap rundt hva som funker bra eller dårlig med de ut fra tankekartet. Her kan du gjerne finne flere/andre bygninger i lokalsamfunnet. Hva er det med disse bygningene som gjør at de har med demokratiet å gjøre? Noter noen stikkord.

La elevene lese teksten på landingssiden individuelt, og del ev. ut skjemaene de skal fylle ut, dersom de skal ha dem utskrevet.

Hovedarbeid (Individuelt. ca. 8 skoletimer)

Elevene begynner arbeidet med å lage sin egen modellbygning. 

Du bestemmer hvilke materialer elevene kan bruke. Kanskje er dette en god anledning til å bruke rest- eller avfallsmaterialer, for å få elevene til å også reflektere rundt bærekraft? 

Tenk også på om det er noen konkrete teknikker eller arbeidsmetoder elevene skal bruke i arbeidet, eller om de står fritt til å velge alt selv. 

Oppgaven er tenkt som et prosjektarbeid som elevene kan jobbe med over tid. Du vurderer hvor omfattende du vil at sluttproduktet skal være, men 6-8 skoletimer kan være et utgangspunkt for å lage selve modellen.

Vurdering og konsolidering:

Be gjerne elevene om å skrive en sluttrapport. Elevene tar da utgangspunkt i skjemaet de har fylt ut underveis i arbeidet, for å reflektere rundt hvordan bygningen er tenkt å støtte opp om demokratiske prinsipper. De kan også drøfte estetiske valg, materialvalg og arbeidsmetode. 

Sluttrapporten kan du bruke som en del av vurderingen. Denne kan eventuelt også vurderes i samfunnsfag og/eller norsk.

I kjernen av demokratiet finner vi menneskene. Vi kan snakke sammen, påvirke beslutninger som angår oss, si hva vi mener og vi har lik tilgang til grunnleggende rettigheter. 

Demokrati handler ikke bare om valg. Et demokratisk samfunn har mange kjennetegn:

  • Åpenhet og tillit
  • Ytringsfrihet
  • Medvirkning og representasjon
  • Likestilling
  • Menneskerettigheter

Dette krever noe av bygningene og miljøet rundt oss. Et demokratisk samfunn bør for eksempel ha gode sosiale møteplasser for alle, og en infrastruktur som gir alle tilgang til rent vann og gode sanitærforhold.

Hvordan kan arkitektur bidra til demokrati?

Tenk på de ulike bygningene der du bor. Noen har en tydelig demokratisk funksjon, som rådhus og tinghus. Andre, som bibliotek, idrettsanlegg, kontorlokaler, kjøpesenter eller museer, har andre funksjoner. Men også disse kan støtte opp om demokratiet.

Et kjøpesenter må for eksempel bidra til likestilling ved å ha universell utforming. Dette betyr at blant annet blinde, døve og rullestolbrukere har lik tilgang som andre.

Offentlige toaletter og tilgang på rent drikkevann dekker grunnleggende menneskerettigheter. 

En boligblokk kan bidra til å skape tillit og åpenhet mellom folk ved å ha gode fellesområder og møteplasser. Fargene på fasaden, størrelsen på vinduene og høyden på bygget kan også ha mye å si. 

Hvit bygning med store vinduer i første og andre etasje. Gråblå himmel i bakgrunnen. Foto i farger av Sarpsborg bibliotek.
Sarpsborg bibliotek av Rodeo Arkitekter og Ove Bang. Store vinduer og hovedinngangen vendt mot sentrum signaliserer åpenhet og tilgjengelighet.
Foto: Stortinget
Oversiktsfoto av bygårder på Torshov i Oslo, fotografert fra lufta.
Bygårdene på Torshov i Oslo er fra 1920-tallet og ble tegnet av Harald Hals. De fleste har kun fire etasjer, store vinduer og en felles bakgård for beboerne.
Foto: Tore Sætre

Stortingsbygningen er en av de viktigste politiske bygningene vi har i Norge. Stortingssalen, der de folkevalgte tar beslutninger som påvirker oss, er alltid åpen for publikum når det er stortingsmøte. Salen er også lagt på “utsiden” av bygget – nærme folket. Bygget har store vinduer for å symbolisere åpenhet.

Stortingsbygningen fotografert forfra. Vinterstid.
Stortingsbygningen stod ferdig i 1866, og ble tegnet av den svenske arkitekten Emil Victor Langlet.
Foto: Stortinget

Hva synes du om disse?

Under ser du ulike bygninger i Norge. Hvordan synes du de støtter opp om de demokratiske kjennetegnene over?

Høy betongbygning med gråblå himmel i bakgrunnen. Foto farger av Bergen rådhus.
Foto i farger av Deichman hovedbibliotek i Bjørvika, Oslo. Høy lys bygning bak et vannspeil. Operahuset i bakgrunnen.
Foto av sametingsbygnigen i Karasjok sett ovenfra. Sommer.
Nasjonalmuseet i Oslo fotografert fra lufta. Grå bygning i bylandskap fotografert i skumringen. Oslofjorden i bakgrunnen.
En moderne kontorbygning med en rett og en skrå vegg. A-blokka til regjeringskvartalet.
Bergen rådhus stod ferdig i 1974 og er tegnet av arkitekten Erling Viksjø, som også tegnet de gamle regjeringskvartalet.
Foto: Creative Commons

Hvordan ville du laget en demokratisk bygning?

Nå skal du lage en modell av din egen bygning!

Du bestemmer selv hva slags bygning det skal være. Skole, rådhus, bibliotek eller kanskje en helt ny stortingsbygning? Det er opp til deg! 

Det eneste kriteriet er at den må støtte opp under minst ett demokratisk prinsipp.
Du lager bygningen som en modell med ulike materialer. 

Dette er en prosjektoppgave. Hvor lang tid du bør bruke på oppgaven avtaler du med læreren din. 

Tenketips:

  • Bør bygningen være høy eller lav?
  • Skal vinduene være store eller små?
  • Hvilke materialer skal bygningen bestå av?
  • Er bygningen tilgjengelig for alle?
  • Hva med området rundt bygningen? Skal det være en hage, et parkområde eller noe annet?

Underveis i arbeidet skal du fylle ut et arbeidsskjema. 

Last ned skjema her (word).