Satire og ytringsfrihet

I et demokrati skal det være trygt å kritisere de som har politisk makt. De må tåle å bli satt på plass, til og med latterliggjort.

Kritikk av maktpersoner med humor som virkemiddel, kalles satire. Karikaturtegninger er en form for satire som framhever eller gjør narr av spesielle trekk ved den som blir tegnet. Det kan være utseende, personlighet eller politiske standpunkter – eller alle på en gang.

Karikaturtegningene kritiserer makta, og bidrar til å sikre ytringsfriheten.

Karikaturtegninger på Stortinget

Stortinget har i flere år stilt ut karikaturtegninger. Utstillingen oppdateres hvert år og henger på veggen på vei inn i stortingsrestauranten hvor politikerne spiser lunsj.

På den måten blir tegningene en daglig påminnelse om hvor sentral ytringsfriheten er i et demokrati.

Som regel er det politikerne selv som får gjennomgå i tegningene som Stortinget stiller ut. Noen tegninger kommenterer også situasjonen i verden, utenfor Stortinget og Norge.

Fra vaser til memes – karikaturer før og nå

Karikaturtegninger er en av verdens eldste satiriske sjangre. De første eksemplene er fra oldtidens Egypt og Hellas. Da ble guder og helter avbildet på vaser og veggmalerier.

I middelalderen ble særlig prester og andre tilknyttet kirken karikert. For eksempel på plater av kobber og tre.

På 1700- og 1800-tallet ble karikaturtegninger utbredt. Aviser ble vanligere blant folk flest, men hadde ikke fotografier som i dag. Derfor ble karikaturtegninger brukt for å illustrere kritiske artikler.

I Norge ble avistegninger mer vanlig etter 1945. De fleste store aviser har siden da hatt faste avistegnere.

Etter at sosiale medier ble en viktig nyhetskanal på 2000-tallet, vokste memes fram som en slags karikatursjanger. Også partiene bruker memes aktivt for å karikere både seg selv og politiske motstandere.

Sensur og drap

Selv om satire og karikaturtegninger ofte er morsomme, er det ingen selvfølge at de blir tatt godt imot. Det finnes mange eksempler på at karikaturer og memes har ført til både sensur og drap.

Opp igjennom historien har mange autoritære ledere forbudt karikaturer. I Nazi-Tyskland ble for eksempel alle karikaturer som kritiserte regimet sensurert. Samtidig brukte myndighetene selv sjangeren aktivt for å spre antisemittisk propaganda.

Også i nyere tid har karikaturtegninger flere ganger skapt sterke reaksjoner. Autoritære ledere i mange land har forsøkt å stanse ironiske framstillinger av dem selv, enten det er memes, tv-programmer eller andre former for satire.

Det er ikke bare politiske karikaturer som kan provosere. Karikaturer med religiøse motiver har flere ganger ført til voldsomme reaksjoner.

I 2005 førte karikaturstriden til angrep på danske og norske ambassader i Midtøsten. I 2015 ble det franske satiremagasinet Charlie Hebdo utsatt for et terrorangrep. Begge hendelsene var reaksjoner på tegninger av profeten Muhammed.