Gå til innhold

Hele Norge stemmer!

Svart hvitt bilde. En eldre mann med hatt legger en stemmeseddel i en valgurne. Det er et stort norsk flagg i bakgrunnen. Ved valgurnen sitter to menn.
Valgdag på Grip i Kristiansund i 1955. Foto: Strand, Ragge / Riksarkivet

Hele Norge stemmer!

  • 8.-10.
  • VGS
  • Fordypning
  • 20 Min
  • VGS
  • 8.–10.
Frie og rettferdige valg er kjernen i demokratiet. Hvert fjerde år har vi mulighet til å påvirke Norges fremtid gjennom stortingsvalg.

I stortingsvalget velger vi 169 representanter til Stortinget. De skal lage lover og bestemme hvordan statens penger skal brukes – på vegne av oss alle.

Valgkampen

I et demokrati skal velgerne ha flere politiske alternativer å velge mellom. Konkurranse om stemmene er et tegn på at demokratiet fungerer som det skal.

Svart hvitt bilde. Mennesker fra forskjellige partier deler ut løpesedler til en mann.
Oslo, 1953. Foto: NTB / NTB
Svart hvitt bilde. En mann gir en avis til en kvinne og en barn som står i en åpen dør.
Oslo, 1947. Foto: Leif Ørnelund / Oslo Museum

Derfor er valgkampen viktig. Der viser partiene velgerne hva de står for. De forteller hvilke saker de mener er viktigst, og hvordan de vil gjøre Norge bedre.

Politikere og frivillige er ute og møter folk – utenfor kjøpesenteret, i nabolaget og på gata.

De deler ut alt fra brosjyrer til vafler og tannbørster, snakker med velgere og prøver å skape engasjement.

Mediene har også en viktig rolle. De dekker valgkampen med nyhetsreportasjer og arrangerer debatter der politikerne møtes ansikt til ansikt.

Syv politikere sitter i et debattpanel og smiler.
Partilederdebatt i NRK, 1997.
Foto: Tomm Christiansen / NTB

Mange av oss får informasjon gjennom sosiale medier, der partiene og politikerne deler meninger og har dialog med velgerne.

Valgkampen er en tid for å finne ut hva som er viktigst for deg, og hvilket parti du er mest enig med. 

Brosjyreforsiden med en illustrert løvetann. Tekst: Hva vil de Grønne? Prinsipp-program for Miljøpartiet De Grønne.
Valgplakat med en stor rød F. Tekst: Hvis du ønsker en fremtid i frihet: Fremskrittspartiet
Valgbrosjyre med teksten: Stem Rød valgallianse
Illustrasjon av en rose og en knyttet hånd. Tekst på plakaten: Ingen kvinnekamp uten klassekamp. Ingen klassekamp uten kvinnekamp. Sosialistisk Venstreparti.
Plakat med foto av en familie som går i en blomstereng. Tekst: Samling om verdiar. Tryggleik i nærmiljøet. Krf Kristelig Folkeparti.
Plakat med en illustrert V og to glade ansikter. Tekst: Fra ungdom til ungdom. Valget gjelder vår framtid. 7. oktober velger vi deg!
Illustrasjon av en kvinne som holder korn. Tekst på plakaten: Eit livskraftig jordbruk. Eit livskraftig folk. Bondepartiet.
Plakat med et bilde av norsk landskap med industri. Tekst: Bygg landet. Trygg seieren. Det norske arbeiderparti.
Illustrasjon av en mann med et barn på skulderen og en kvinne i hånden. I bakggrunnen er det en sol. Teksten  på plakaten: Et fritt folk i et fritt land. Stem Høire.
Program for Mdg, 1993.
Foto: Stortinget

På valgdagen

Alle norske statsborgere har stemmerett ved stortingsvalg fra det året de fyller 18 år.

På valgdagen er det mange som jobber for at alt skal gå riktig for seg.

Svart hvitt bilde. En mann henger opp en plakat på en port. Det står "Valglokale, Nissen pikeskole".
Oslo, 1949.
Foto: Arbeiderbladet / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
Svart hvitt bilde. En ung dame er på vei ut av et stemmeavlukke med stemmeseddelen i hånda.
Oslo, 1957.
Foto: Dagbladet / Norsk Folkemuseum
En hånd legger en stemmeseddel i en valgurne. Bak sitter en kvinne og smiler.
Foto: Valgdirektoratet
Stemmesedler ligger i hyller i et valgavlukke.
Foto: Valgdirektoratet

Valgfunksjonærene tar imot velgere i valglokalene.

De veileder og sørger for at alle får mulighet til å stemme – også de som trenger ekstra tilrettelegging.

Når stemmene er avgitt, er det mange som teller og rapporterer resultatene på en korrekt måte.

Stemmeretten gjelder uansett kjønn, bakgrunn eller økonomi. Men det har ikke alltid vært slik. Gjennom historien har både kvinner og menn måttet kjempe for retten til å bli hørt. 

Svart hvitt bilde. Et stort lokale er fylt av menn som skal stemme.
Svart hvitt bilde. En mann gir en valgliste til en kvinne med pelssjal og hatt med fjær.
Svart hvitt bilde. En eldre kvinne stemmer i en gymsal. En mann og kvinne står i bakgrunnen.
Svart hvitt bilde. En ung kvinne avlegger en stemme. Ved valgurnen sitter en mann og drikker kaffe.
Valglokale i Oslo, 1903. På denne tiden var det kun menn som hadde stemmerett ved stortingsvalg.
Foto: Bringe, Conrad M. Oslo / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

I dag er stemmeretten en selvfølge for mange – men den er også et resultat av lang kamp.

Når du bruker stemmeretten din, er valget du tar med på å forme fremtiden og bidra til et levende demokrati.

Svart hvitt bilde. En mann blir båret ut av et valglokale av to andre menn.
En mann trenger hjelp på vei ut av valglokalet. Oslo, 1949.
Foto: Arbeiderbladet / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Stemmene telles

Når valglokalene stenger, begynner opptellingen av stemmene. Valgresultatet må respekteres, både av velgere og politikere, selv om det kanskje ikke blir slik de ønsket. 

Seks mennesker ser spent på en TV-skjerm.
Politikere fra SV følger nøye med på valgresultatene, 1989.
Foto: NTB / NTB

Opptellingen er grundig og skjer både manuelt og med maskiner. Hver stemmekrets rapporterer sine resultater til kommunen. Derfra går tallene videre til fylkesvalgstyret, som samler og kontrollerer dem før de sendes til Valgdirektoratet.

Svart hvitt bilde. To vakter passer på mange valgurner og kasser med stemmesedler.
Svart hvitt bilde. To menn tømmer stemmesedler fra en kasse utover et bord. Kvinner sitter klare og tar imot.
Tre kvinner sitter ved et langbord og åpner stemmesedler.
Svart hvitt bilde. En kvinne jobber på en regnemaskin.
Svart hvitt bilde. Fire damer sitter foran regnemaskiner.
Svart hvitt bilde. To menn setter opp tall med valgresultat for flere partier.
Svart hvitt bilde. En gruppe mennesker står og ser på et skilt der Aftenposten viser valgresultatet.
To vakter passer på valgurner fulle av stemmesedler, Oslo, 1949.
Foto: Arbeiderbladet / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

I stuene og på valgvakene rundt i landet venter folket spent. De foreløpige resultatene formidles jevnlig utover kvelden og natten. Et høydepunkt er partilederdebatten i Vandrehallen på Stortinget.

Svart hvitt bilde. Fire mennesker sitter rundt et bord og holder hverandre om skuldrene. De følger med på noe, antagelig en skjerm.
Høyres valgvake i 1985.
Foto: Dag Bæverfjord / VG / NTB
En mann og en dame er i ferd med å klemme hverandre. Bak står det en fotograf og mange glade mennesker.
KrF var fornøyde med valget i 1997. Her deler kommende statsminister Bondevik ut en klem.
Foto: Tom A. Kolstad / NTB

Bak tallene ligger innsatsen og stemmene til mange mennesker – inkludert din. Og i et demokrati er det det som teller.

Partilederne og fotografer i vandrehallen.
Partilederdebatt på Stortinget, valgnatten 2023.
Foto: Stortinget

Fire nye år

Når alle stemmene er talt opp, starter neste kapittel. Basert på valgresultatet  fordeles plassene på Stortinget mellom partiene.

Jens Stoltenberg hilser på Siv Jensen i leppestiftkjole. I midten står Erna Solberg.
Jens Stoltenberg gratulerer Siv Jensen og Erna Solberg med et godt valgresultat, 2013. Foto: Fredrik Varfjell / NTB
En regjering står oppstilt med alle ministrene og statsministeren i midten.
Regjeringen til Erna Solberg. Foto: Thomas Haugersveen / Statsministerens kontor

Hvis valgresultatet fører til et nytt flertall, går regjeringen av.

Partiet eller koalisjonen som har flertall, starter da forhandlinger om en ny regjering.

Ender vi opp med en flertalls- eller en mindretallsregjering? Og hvem blir statsminister? Dette har mye å si for de neste fire årene. 

En gruppe mennesker kommer smilende og vinkende ut på slottsplassen.
En gruppe kvinner og mer står utenfor slottet. De har blomster i hendene og ser glade ut.
Svart hvitt bilde. Kåre Willoch sitter bak en pult. Gro Harlem Brundtland står ved siden av og gir han en nøkkel. Begge smiler.
Svart hvitt bilde. En regjering står foran slottet i Oslo. Foran står statsminister Kåre Willoch med blomster i hendene.
Jonas Gahr Støres regjering, 2021.
Foto: Stortinget

Når det er valgår, trer Stortinget sammen den andre uken i oktober. Representantene har med seg fullmakter fra valgstyret i sitt fylke. Så holdes et konstituerende møte der representantene velger presidenter og sekretærer til Stortinget. 

Stortingssalen. Alle representantene går mot en urne og legger lapper i.
Stortinget velger ny stortingspresident i 2017.
Foto: Stortinget
I stortingssalen. En mann gir presidentklubba til en annen mann.
Masud Gharakhani blir stortingspresident i 2021.
Foto: Stortinget

Fire nye år på Stortinget er snart i gang. Valget er dermed starten på en ny periode med politisk debatt, preget av både enighet og uenighet

Et debattstudio med ni politikere bak hver sin talerstol. I midten står to programledere.
Debatt under Arendalsuka i 2025.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB