Gå til innhold
Støre presenterer regjeringen på slottsplassen.
Statsminister Jonas Gahr Støre fra Arbeiderpartiet presenterer regjeringen sin foran Slottet.
Foto: Stortinget

Hvordan lages en regjering?

Resultatet av stortingsvalget avgjør hva slags regjering vi får. Men partier kan gå inn og ut av regjering utenom et valg også.
  • 8.–10. VGS
  • Tekst
  • 5 min
  • VGS
  • 8.–10.

Nye regjeringer dannes vanligvis like etter et valg. Som for eksempel i 2021, da Jonas Gahr Støre ble statsminister.

Det skjedde fordi de rødgrønne partiene fikk flertall i Stortinget, og fordi Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble enige om hva slags politikk de vil jobbe for.

Erna Solberg og Jonas Gahr Støre hilser på hverandre.
Erna Solberg (H) og Jonas Gahr Støre (Ap) etter at valgresultatet var klart i 2021.
Foto: Stortinget
Trygve Slagsvold Vedum og Jonas Gahr Støre snakker med journalister på Hurdal.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Jonas Gahr Støre (Ap) ble enige om å danne regjering sammen noen uker etter valget i 2021.
Foto: Arbeiderpartiet

Parlamentarisme: Partienes størrelse i Stortinget avgjør

I Norge har vi parlamentarisme. Det betyr at størrelsen på partiene i Stortinget avgjør hvilke partier som kan sitte i regjering.

Først avgjør velgerne hvor store partiene blir på Stortinget. De partiene som har størst mulighet til å få flertall for sin politikk i Stortinget, danner regjering.

Det er dette som menes med at "regjeringen utgår fra Stortinget".

Infografikk som forklarer parlamentarisme. Tre polaroidbilder av en valgurne, stortingssalen og regjeringen. Piler går fra "stortingsvalg" til "Stortinget", og videre til "regjeringen".
I Norge har vi parlamentarisme. Det betyr at regjeringen "utgår" fra Stortinget.
Illustrasjon: Stortinget

I Norge er det vanlig at flere partier sitter i regjering samtidig. Når flere partier sitter i regjering sammen, kalles det en «samarbeidsregjering» eller «koalisjonsregjering».

Forhandlinger mellom partiene

Etter et valg går partiene som vant raskt i gang med samtaler. Da finner de ut om de er «enige nok» til å danne regjering sammen.

Noen ganger har partiene også snakket sammen før valget, og vet en del allerede om hvilke politiske saker de er enige om.

Endringer i regjering utenom valg

Det kan skje endringer i hvilke partier som sitter i regjering midt i en stortingsperiode også. Det kan det være flere grunner til.

Den vanligste årsaken er at enkelte partier enten trekker seg fra et regjeringssamarbeid, eller går inn i regjering midt i en stortingsperiode.

Det kan også skje at hele regjeringen trekker seg, eller at Stortinget avsetter den. Regjeringen må nemlig ha tillit hos flertallet i Stortinget for å kunne styre. Dersom regjeringen mister denne tilliten, kan Stortinget tvinge regjeringen til å gå av.

Kongens råd

I Grunnloven kalles regjeringen «Kongens råd». Kongen ber den statsministerkandidaten som har størst mulighet til å danne regjering etter et valg, om å gjøre nettopp det.

Når regjeringen er dannet blir den presentert for folket på Slottsplassen utenfor Slottet.

Jonas Gahr Støres regjering på slottsplassen.
Jonas Gahr Støres regjering på Slottsplassen.
Foto: Stortinget

Kongens personlige mening er ikke avgjørende for hvem han spør om å danne regjering. Det er folket som avgjør partienes størrelse i Stortinget, og dermed hvilke partier som har mulighet til å danne regjering.