Gå til innhold
Støre presenterer regjeringen på slottsplassen.
Statsminister Jonas Gahr Støre fra Arbeiderpartiet presenterer regjeringen sin foran Slottet.
Foto: Stortinget

Hvordan lages en regjering?

Resultatet av stortingsvalget avgjør hva slags regjering vi får. Men partier kan gå inn og ut av regjering utenom et valg også.
  • 8.–10. VGS
  • Tekst
  • 10 min
  • VGS
  • 8.–10.

Nye regjeringer dannes vanligvis like etter et valg. Det var det som skjedde etter valget i 2021, da Jonas Gahr Støre fra Arbeiderpartiet ble statsminister.

Det ble han fordi de rødgrønne partiene fikk flertall i Stortinget, mens de borgerlige tapte. Etter flere uker med forhandlinger, ble Arbeiderpartiet og Senterpartiet enige om å danne regjering sammen. 


Hva menes med rødgrønne og borgerlige partier?

  • Det er vanlig å sortere partiene på Stortinget blant de rødgrønne eller borgerlige partiene.
  • Dette gjør man for å vise hvilke partier som sannsynligvis vil støtte de ulike regjeringsalternativene.
  • Til de borgerlige partiene regnes Høyre, FrP, Venstre og KrF.
  • Til de rødgrønne partiene regnes Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt.
  • MDG omtaler seg selv ofte som et blokkuavhengig parti. Før valget i 2021, sa de likevel at de foretrakk Støre framfor Solberg som statsminister.
Erna Solberg og Jonas Gahr Støre hilser på hverandre.
Erna Solberg (H) og Jonas Gahr Støre (Ap) etter at valgresultatet var klart i 2021.
Foto: Stortinget
Trygve Slagsvold Vedum og Jonas Gahr Støre snakker med journalister på Hurdal.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Jonas Gahr Støre (Ap) ble enige om å danne regjering sammen noen uker etter valget i 2021.
Foto: Arbeiderpartiet

Men tre år senere, i januar 2025, røk samarbeidet mellom de to partiene. Senterpartiet trakk seg ut av regjeringen, og Arbeiderpartiet må dermed styre landet alene.

Hvorfor trakk Senterpartiet seg?

Selv om Arbeiderpartiet og Senterpartiet står ganske nærme hverandre i mange politiske saker, er det også noen politikkområder hvor de har veldig ulike meninger.

Sånn er det gjerne i norsk politikk. Vi har ganske mange partier, og standpunktene deres kan gå litt på kryss og tvers fra sak til sak.

Noe av det Arbeiderpartiet og Senterpartiet er mest uenige om, er hvilket forhold Norge skal ha til EU og Europa. Mens Arbeiderpartiet er ganske positive til å samarbeide med EU, er Senterpartiet kritiske.

Satelittbilde av Europa med lys fra strømbruk.
Skal Norge gjøre avtaler med EU om energibruk? Det er Arbeiderpartiet og Senterpartiet så uenige om, at det førte til regjeringskrise i januar 2025.
Foto: iStock

Senterpartiet mener at avtaler med EU går utover Norges rett til å styre seg selv. Arbeiderpartiet mener på sin side at det er både nyttig og nødvendig for et lite land som Norge å bygge sterke allianser med andre, større land.

Helt konkret var Arbeiderpartiet og Senterpartiet uenige i om Norge skulle innføre nye EU-regler. Disse handler blant annet om at mer av den energien vi bruker skal være fornybar og at vi generelt skal bruke mindre strøm.

Trygve Slagsvold Vedum snakker foran mange journalister og fotografer.
Da Senterpartiet gikk ut av regjering, møtte "alle" journalister i Norge opp på Stortinget for å dekke saken.
Foto: Stortinget

Hva skjer når noen trekker seg fra regjering?

Bruddet mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet er ikke unikt. Det skjedde også i 2020. Den gang var det FrP som trakk seg fra regjeringen de satt i sammen med Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti.

I Norge blir det ikke et nytt valg selv om et part i trekker seg fra regjering. Styrkeforholdet mellom partiene vil være det samme helt til neste planlagte valg.

Det betyr at de rødgrønne partiene fortsatt har flertall, og så lenge disse fortsatt ønsker at Jonas Gahr Støre skal være statsminister, så er han det.

Jonas Gahr Støre står bak en talerstol. Et kamera filmer ham.
Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet sitter alene i regjering etter at Senterpartiet trakk seg. Det betyr mye for hvordan de politiske forhandlingene vil foregå på Stortinget.
Foto: Martin Lerberg Fossum / Statsministerens kontor

Forskjellen etter at Senterpartiet trakk seg, er allikevel stor. Med Senterpartiet ute, har regjeringen færre stortingsrepresentanter bak seg. Til gjengjeld står Arbeiderpartiet kanskje friere til å forhandle fram flertall med andre partier enn Senterpartiet.

Kan hele regjeringen gå av?

Det kan også skje at hele regjeringen trekker seg, eller at Stortinget avsetter den. Regjeringen må nemlig ha tillit hos flertallet i Stortinget for å kunne styre.

Dersom regjeringen mister denne tilliten, kan Stortinget tvinge regjeringen til å gå av. Sist det skjedde var i 1963, så det er med andre ord ganske sjeldent.

Statsminister Einar Gerhardsen holder seg for ansiktet under debatt i Stortinget.
Einar Gerhardsen (foran med ansiktet i hendene) fikk sparken som statsminister i 1963. Stortinget felte regjeringen hans gjennom mistillit.
Foto: Aftenposten / NTB

Når en regjering går av utenom valg, må det dannes en ny regjering. Den nye regjeringen må dannes med utgangspunkt i det samme styrkeforholdet mellom partiene på Stortinget.

Dette henger sammen med parlamentarisme: regjeringen dannes med utgangspunkt i hvem som har mest makt på Stortinget.

Kort oppsummert kan veien fra stortingsvalg til regjering oppsummeres med tre steg:

1. Parlamentarisme: Partienes størrelse i Stortinget avgjør

I Norge har vi parlamentarisme. Det betyr at størrelsen på partiene i Stortinget avgjør hvilke partier som kan sitte i regjering.

Først avgjør velgerne hvor store partiene blir på Stortinget. De partiene som har størst mulighet til å få flertall for sin politikk i Stortinget, danner regjering.

Det er dette som menes med at "regjeringen utgår fra Stortinget".

Regjeringen må ikke bestå av partier som har flertall i Stortinget. Tvert imot er mindretallsregjeringer ganske vanlig i Norge, sammenlignet med mange andre land.

En mindretallsregjering risikerer derimot at tilliten fra stortingsflertallet forsvinner.

1 / 3
Infografikk som forklarer parlamentarisme. Tre polaroidbilder av en valgurne, stortingssalen og regjeringen. Piler går fra "stortingsvalg" til "Stortinget", og videre til "regjeringen".
Illustrasjon: Stortinget