For lenge siden var Norge en del av Danmark. Landet het Danmark-Norge og kongen bodde i København. Flagget vårt var rødt med et hvitt kors. I dag kjenner vi det best som det danske flagget.

I 1814 fikk Norge sitt eget flagg. Flagget var likt det danske, men hadde en løve i den ene ruten. De kalte det Løveflagget.

Kort tid etter fikk Norge enda et flagg. Dette var blått og gult med et merke innerst ved stangen. Flagget kalles unionsflagget, og nå hadde Norge to flagg. 

Unionsflagget var ganske likt det svenske flagget. For nå var nemlig den svenske kongen, også konge i Norge.

Norske skip måtte bruke unionsflagget når de skulle seile langt. De måtte vise at de var i union med Sverige, ellers kunne de bli kapret av pirater! De svenske skipene hadde nemlig betalt for sjøpass og kunne seile trygt.

Etter hvert var det mange som mente at Norge burde ha sitt helt eget flagg. Flere tegnet sine egne forslag og sendte dem til Stortinget. Forslagene var veldig ulike!

Noen mente at løven burde være med. Andre mente at flagget måtte ha et kors. Mange ville ha fargene rødt og hvitt. Rødt fordi det var Norges hovedfarge og hvitt fordi det ble brukt av norske konger for lenge siden.

Men rødt og hvitt ble for likt det danske flagget, det synes i hvert fall Fredrik Meltzer. Han ville heller ikke ha med løven. Det ville jo være altfor vanskelig å male den på flagget. Før malte man nemlig sine egne flagg.

For dem som allerede hadde et dansk flagg var jo dette sikkert veldig fint, kanskje de kunne male et blått kors i midten av flagget?

Helt siden 1821 har det norske flagget vaiet i rødt, hvitt og blått. Disse tre fargene kaller vi «frihetens farger», og det er ganske fint å tenke på når vi feirer 17. mai.