Gå til innhold
Kvinne avlegger stemme ved stortingsvalg 1/11 1913.
Kvinner stemmer i Drammen for over 100 år siden.
Foto: Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum

Endelig stemmerett for alle!

I dag har alle kvinner i Norge rett til å stemme – selvfølgelig! Men sånn har det ikke alltid vært.
  • 5.-7.
  • Tekst
  • Oppgaver
  • 5.–7.

Året 1913

11. juni 1913 skulle Stortinget bestemme om kvinner skulle få stemmerett i Norge.

Denne dagen var det helt fullt på publikumsgalleriet i stortingssalen. Mange hadde kjempet for stemmeretten i mange år. De var nok ekstra spente denne dagen. 

Grunnloven med segl
Grunnloven fra 1814.
Foto: Stortinget
Bilde av stemmerettsparagrafen i Grunnloven av 1814
§50 handler om hvem som har stemmerett.
Foto: Stortinget

I 1814 fikk bare menn stemme

I Grunnloven kan vi lese om hvem som har stemmerett i Norge. I 1814 var det bare noen menn som fikk stemmerett. Om kvinner skulle få lov til å stemme, ble nok ikke diskutert en gang. 

Maleriet Eidsvold 1814.
Eidsvollsmennene skriver Grunnloven.
Foto: Teigens Fotoatelier/Stortinget

Mange flytter til byene for å jobbe

Utover 1800-tallet endret det norske samfunnet seg. Mange mennesker flyttet fra landsbygda og inn til byene. Der fikk mange jenter og kvinner jobb og tjente egne penger. Nå var det flere som mente at kvinnene burde få stemmerett. 

Svarthvitt bilde av en kvinnelig lærer med skoleklasse på 1800-tallet.
En stor gruppe med kvinnelige fyrstikkarbeidere demonstrerer for sine rettigheter. De bærer faner med påskriften "Hjelp de streikende fyrstikkpakkersker" og "Vi forlanger bedre sanitære forhold".
Svarthvitt bilde av kvinnelige arbeidere på fabrikk.
Mange kvinner fikk jobb som lærerinner, men de tjente dårligere enn mannlige lærere.
Foto: Kystmuseet i Sør-Trøndelag

Hvorfor var det viktig å få stemmerett? 

At folket har stemmerett, er noe av de viktigste i et demokrati. Når vi stemmer, er vi med på å bestemme. På 1800-tallet fikk kvinnene flere rettigheter, men de kunne ikke stemme i valg. Dette ble en kampsak for mange kvinner!

Svart hvitt bilde av kvinne.
I 1863 fikk kvinner som ikke var gift lov til å bestemme over sin egen økonomi. Anna Rogstad var lærerinne og giftet seg aldri. Derfor fikk hun selv bestemme over det hun tjente.
Foto: L. Forbech/Nasjonalbiblioteket
Svart hvitt bilde av kvinne.
I 1882 fikk kvinner lov til å studere ved universitet. Cecilie Thoresen var den første kvinnen som studerte.
Foto: Gihbsson / Nasjonalbiblioteket

Kvinnene blir medlem av klubber og lag 

Etter hvert dukket det opp mange lag og foreninger i Norge. Kvinnene startet egne lese- og diskusjonsklubber. Andre foreninger jobbet for stemmeretten. Når kvinnene samlet seg i foreninger, ble de sterkere og flere la merke til dem!

Svart hvitt bilde av kvinner som sitter i en gruppe og leser.
Leseforening for kvinner i Buskerud.
Foto: Nasjonalbiblioteket

Kvinnene var ikke alene

Mange menn var mot at kvinner skulle få stemmerett. De mente at kvinnenes plass var i hjemmene. Andre mente at kvinner burde likestilles med menn og styre over sitt eget liv. Disse hjalp til med å få stemmerettssaken inn på Stortinget.

Portrettbilde av Gina Krog
Portrettbilde av Viggo Ullmann
Portrett av Johan Christian Heuch
Gina Krog kjempet hardt for kvinners rett til å stemme. Hun tok kontakt med flere av støttespillerne på Stortinget.
Foto: Eivind Enger / Nasjonalbiblioteket

Tusenvis av underskrifter for stemmerett 

Foreningene som kjempet for kvinners rettigheter, fikk mange medlemmer. De samlet inn underskrifter for å støtte saken, og sendte disse til Stortinget. Saken ble flere ganger nedstemt av Stortinget, men det var stadig flere som ble positive til kvinners stemmerett.

En mappe med ark inni, dekket med bånd i fargene rødt, hvitt og blått. Foran er det tegnet inn riksvåpenet, og det står "1905"
Norske kvinner leverte mange tusen underskrifter til Stortinget i 1905. De ville at Norge skulle gå ut av unionen med Sverige.
Foto: Stortinget

Rike kvinner får stemmerett

I 1907 fikk kvinner som tjente egne penger stemmerett. Dette var en viktig seier, men målet var ikke nådd. Fortsatt var det mange kvinner som ikke kunne stemme.

Svart hvitt bilde av en kvinne med hatt som stemmer.
En av de første kvinnene som stemmer i Norge.
Foto: Anders Beer Wilse / Norsk Folkemuseum

Endelig i mål 

11. juni i 1913 ble det ingen diskusjon i Stortinget. Nå var de fleste enige om at alle kvinner burde få stemmerett. 

Dette var starten på kvinners stemmerett i Norge, men også slutten på en lang kamp for stemmeretten. Grunnloven rakk å bli hele 99 år før alle kvinner fikk stemmerett i Norge. Likevel var Norge et av landene i verden som var først ute med stemmerett for kvinner.

1. Diskusjonsoppgave

Gå sammen i grupper

  1. Hva betyr det å ha stemmerett?
  2. Hvorfor tror du kvinner ikke hadde stemmerett før?
  3. Hva er en forening?
  4. Hvorfor blir man sterkere av å være flere sammen?
1 / 3
Kvinne avlegger stemme ved stortingsvalg 1/11 1913.
Foto: Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum