Gå til innhold

Anna Rogstad

Svart hvitt bilde av en skoleklasse. Læreren står bakerst i klassen.
Foto: Anders Beer Wilse / Norsk Folkemuseum

Anna Rogstad

  • 5.-7.
  • Fordypning
  • 45 min
  • 5.–7.
Stortinget er stolte av Anna Rogstad. Faktisk så stolte at hun snart får sin egen statue utenfor Stortinget!
To kvinner står på hver sin pall, på hver sin side av en statue utenfor Stortinget.
To av dagens kvinner på Stortinget, gleder seg til at statuen kommer på plass. Tone Trøen (til venstre) og Eva Kristin Hansen (til høyre).
Foto: Stortinget

Anna Rogstad var en pionér. Hun kjempet for kvinners stemmerett (…) Vi står på hennes skuldre.

Tone Trøen

Stortingsrepresentant

Hvem var Anna Rogstad?

I alt hun gjorde kjempet Anna for at det norske samfunnet skulle bli bedre for jenter og kvinner. I dag er hun spesielt kjent for tre ting:

Svart hvitt bilde av en skoleklasse med jenter som skriver. En kvinnelig lærer står i midten.
Foto: Anders Beer Wilse / Norsk Folkemuseum
Svart hvitt bilde av en kvinne som sitter i stortingssalen og holder ett ark.
Foto: Anders Beer Wilse / Norsk Folkemuseum

Hun var en god lærer.

Hun kjempet for kvinners rettigheter.

Hun ble den første kvinnen på Stortinget.


Anna Georgine Rogstad

  • Født: 26. juli 1854, på Fluberg, Søndre Land
  • Død: 8. november 1930, i Oslo
  • Familie: Mor, far og fire søsken

Et lite mysterium!

Det er et lite mysterium at Anna ble første kvinne på Stortinget allerede i 1911. Kvinner i Norge fikk nemlig ikke stemmerett før i 1913. Snart får du vite hvorfor, men først får du bli bedre kjent med Anna. 

Anna og Olaf

Anna har fortalt at hun som barn lekte mye med sin eldre bror, Olaf. De fisket, fanget fugler og lekte ved bekken. Men det tok tid før hun fikk begynne på skolen. «Jo, mine søstre lærte mig å lese, skrive og regne», forteller Anna.

Svart hvitt bilde av hus og åker ved Randsfjorden.
I dette området vokste Anna Rogstad opp.
Foto: Paul Andreas Røstad / DEXTRA Photo

Først da hun var ti år og familien flyttet til Trondheim, begynte hun på skolen. Anna startet i tredje klasse selv om hun egentlig var gammel nok til å gå i femte.  

Lærerinneprøven bestått!

Svart hvitt bilde av en skoleklasse med gutter og en kvinnelig lærer i midten.
Foto: Oslo byarkiv

Anna var 17 år da hun begynte å jobbe i skolen. På denne tiden var det vanlig at gutter og jenter gikk i hver sin klasse.

«Jeg husker jeg hadde nogen bedårende smågutter til elever», skrev Anna om de første elevene hun hadde i Trondheim.

Da hun var 19 år, tok hun «lærerinneprøven». Før hadde mannlige og kvinnelige lærere forskjellige titler – lærer og lærerinne.

Neste stopp: Kristiania

Det var en stor sorg for Anna da broren Olaf døde. Noen år senere døde også faren hennes, og Anna flyttet til Kristiania (Oslo) sammen med søsteren Marie og moren sin.

Anna fikk jobb på Kristianias største skole, Sagene skole. Mange av barna som gikk der, kom fra fattige familier.

Svart hvitt bilde av en bygate.
Her bodde Anna, søsteren og moren den første tiden i Kristiania.
Foto: Anders Beer Wilse / Oslo museum
Svart hvitt bilde av en skole i mur, med mennesker som går forbi.
Anna fikk jobb på Sagene skole.
Foto: Oslo Museum

«Lik lønn for likt arbeid»

Anna mente at lærerinnene ble urettferdig behandlet. De fikk dårligere utdannelse og dårligere lønn, enn de mannlige lærerne. 

Svart hvitt bilde av mange kvinner som sitter i et rom. En kvinne står ved talerstolen øverst i rommet.
Foto: Anders Beer Wilse / Norsk Folkemuseum

Hun ble med i Kristiania Lærerinneforening. De kjempet for «lik lønn for likt arbeid» og for at lærerinner skulle få de samme rettighetene som lærerne.

Anna ville også gjøre noe med jentenes skolegang.

Mer skole til jentene

På denne tiden var det vanlig at barn sluttet på skolen etter 7. klasse. Barna som kom fra fattigere familier begynte nå å jobbe.

En stor gruppe med kvinnelige fyrstikkarbeidere demonstrerer for sine rettigheter. De bærer faner med påskriften "Hjelp de streikende fyrstikkpakkersker" og "Vi forlanger bedre sanitære forhold".
Mange jenter begynte å jobbe i industrien. Her streiker jenter og kvinner for mer lønn på en fyrstikkfabrikk i Kristiania.
Foto: Ukjent / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Anna og flere andre lærerinner startet opp frivillig og gratis kveldskurs for jenter. Til å begynne med hadde de bare plass til noen få, men stadig flere meldte seg på. Annas arbeid for jentene førte til at mange av dem fikk bedre utdannelse. Snart ble det vanlig at jenter fortsatte på skolen etter 7. klasse.

Svart hvitt bilde av en skoleklasse som står foran læreren og ett kart i klasserommet.
Anna har geografitime.
Foto: Anders Beer Wilse / Norsk Folkemuseum
Svart hvitt bilde av en skoleklasse med jenter som skriver. En kvinnelig lærer står i midten.
Foto: Anders Beer Wilse / Norsk Folkemuseum

Anna og kvinnesaken

Kvinnesaken handler om kampen for kvinners rettigheter. Lærerinners arbeidsforhold og jenters skolegang var en viktig del av dette. Men Anna stoppet ikke der. Hun ville også at kvinner skulle få være med å bestemme i samfunnet. Da trengte de stemmerett ved stortingsvalg. 

Svart hvitt bilde av kvinne.
Anna Rogstad
Foto: L. Forbech/Nasjonalbiblioteket
Svart hvitt bilde av en ung kvinne.
Gina Krog.
Foto: C.C. Wischmann / Nasjonalbiblioteket

Sammen med sin venn Gina Krog, startet Anna Kvinnestemmerettsforeningen. De jobbet for å få saken om stemmerett for kvinner inn på Stortinget. Flere ganger ble saken diskutert, men den ble nedstemt hver gang.

Halvveis i mål

Stortinget var ikke klare for å gi kvinner stemmerett i Norge. Til slutt foreslo Anna og Kvinnestemmerettsforeningen at kvinner med egen inntekt og formue, skulle få stemmerett.

Svart hvitt bilde av Stortinget.
Stortingsbygningen i 1907.
Foto: Anders Beer Wilse / Norsk Folkemuseum

Endelig nådde de gjennom og fikk flertallet på Stortinget med seg. Anna var lærerinne og hadde egen inntekt. Nå kunne hun både stemme og stille til valg!

Mysteriet oppklares

Anna grep muligheten og ble valgt til vararepresentant på Stortinget. Slik gikk det til at hun ble den første kvinnen som satt seg ned blant alle mennene i stortingssalen. 

Svart hvitt bilde av en kvinne som sitter i stortingssalen.
Foto: Anders Beer Wilse / Norsk Folkemuseum
Svart hvitt bilde av stortingssalen, med mange mennesker til stede.
Foto: Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen / Oslo museum

Nesten alle mennene som var til stede, reiste seg for henne da hun kom inn i salen for første gang.

På publikumsgalleriet var det fullt av mennesker. Nedover Karl Johan var det lang kø av folk som ikke fikk plass.

Anna på Stortinget

På Stortinget fortsatte Anna å kjempe for sakene som var viktig for henne. Hun  minnet også de andre stortingsrepresentantene på at kvinner tjente egne penger og betalte skatt.

Maleri av eldre kvinne.
Maleriet av Anna Rogstad henger i Stortinget. Kunstneren er Eyolf Soot.
Foto: Stortinget

Kongens fortjenestemedalje i gull!

Da hun ikke lenger satt på Stortinget, fortsatte Anna å jobbe i skolen. Faktisk gjorde hun en så god innsats at hun i 1922 fikk Kongens fortjenestemedalje i gull.

Anna døde 84 år gammel. Hun har fått en vei i Oslo oppkalt etter seg og snart står det en statue av henne utenfor Stortinget. På gravsteinen hennes er det hugget inn to skolejenter med hver sin skolebok. 

Bokforside av leseboken ABC for skole og hjem.
Annas ABC-bok på bokmål.
Foto: Nasjonalbiblioteket
Annas ABC-bok på nynorsk.

Fakta om Anna

Hva husker du fra teksten?

  1. Hvilke tre ting er Anna kjent for?
  2. Hvilke tre steder i Norge bodde Anna?
  3. Hvem flyttet Anna til Kristiania sammen med?
  4. Hvilket yrke hadde Anna? 
  5. Hvilken forening startet Anna sammen med Gina Krog?
1 / 3
Svart hvitt bilde av en bygate.
Foto: Anders Beer Wilse / Oslo museum

Kilder

  • Anna Rogstad (1932). "Anna Rogstad forteller", i Vår skole, Vol 21, nr. 50 og 51
  • Willy Aagre (2024). Anna Rogstad. Kampen for en mer praktisk skole, Fagbokforlaget
  • Gunhild Ramm Reistad (2012). Anna Rogstad. Første kvinne på Stortinget, Kolofon