Hun var en god lærer.
Hun kjempet for kvinners rettigheter.
Hun ble den første kvinnen på Stortinget.
Anna Rogstad var en pionér. Hun kjempet for kvinners stemmerett (…) Vi står på hennes skuldre.
I alt hun gjorde kjempet Anna for at det norske samfunnet skulle bli bedre for jenter og kvinner. I dag er hun spesielt kjent for tre ting:
Hun var en god lærer.
Hun kjempet for kvinners rettigheter.
Hun ble den første kvinnen på Stortinget.
Det er et lite mysterium at Anna ble første kvinne på Stortinget allerede i 1911. Kvinner i Norge fikk nemlig ikke stemmerett før i 1913. Snart får du vite hvorfor, men først får du bli bedre kjent med Anna.
Anna har fortalt at hun som barn lekte mye med sin eldre bror, Olaf. De fisket, fanget fugler og lekte ved bekken. Men det tok tid før hun fikk begynne på skolen. «Jo, mine søstre lærte mig å lese, skrive og regne», forteller Anna.
Først da hun var ti år og familien flyttet til Trondheim, begynte hun på skolen. Anna startet i tredje klasse selv om hun egentlig var gammel nok til å gå i femte.
Anna var 17 år da hun begynte å jobbe i skolen. På denne tiden var det vanlig at gutter og jenter gikk i hver sin klasse.
«Jeg husker jeg hadde nogen bedårende smågutter til elever», skrev Anna om de første elevene hun hadde i Trondheim.
Da hun var 19 år, tok hun «lærerinneprøven». Før hadde mannlige og kvinnelige lærere forskjellige titler – lærer og lærerinne.
Det var en stor sorg for Anna da broren Olaf døde. Noen år senere døde også faren hennes, og Anna flyttet til Kristiania (Oslo) sammen med søsteren Marie og moren sin.
Anna fikk jobb på Kristianias største skole, Sagene skole. Mange av barna som gikk der, kom fra fattige familier.
Anna mente at lærerinnene ble urettferdig behandlet. De fikk dårligere utdannelse og dårligere lønn, enn de mannlige lærerne.
Hun ble med i Kristiania Lærerinneforening. De kjempet for «lik lønn for likt arbeid» og for at lærerinner skulle få de samme rettighetene som lærerne.
Anna ville også gjøre noe med jentenes skolegang.
På denne tiden var det vanlig at barn sluttet på skolen etter 7. klasse. Barna som kom fra fattigere familier begynte nå å jobbe.
Anna og flere andre lærerinner startet opp frivillig og gratis kveldskurs for jenter. Til å begynne med hadde de bare plass til noen få, men stadig flere meldte seg på. Annas arbeid for jentene førte til at mange av dem fikk bedre utdannelse. Snart ble det vanlig at jenter fortsatte på skolen etter 7. klasse.
Kvinnesaken handler om kampen for kvinners rettigheter. Lærerinners arbeidsforhold og jenters skolegang var en viktig del av dette. Men Anna stoppet ikke der. Hun ville også at kvinner skulle få være med å bestemme i samfunnet. Da trengte de stemmerett ved stortingsvalg.
Sammen med sin venn Gina Krog, startet Anna Kvinnestemmerettsforeningen. De jobbet for å få saken om stemmerett for kvinner inn på Stortinget. Flere ganger ble saken diskutert, men den ble nedstemt hver gang.
Stortinget var ikke klare for å gi kvinner stemmerett i Norge. Til slutt foreslo Anna og Kvinnestemmerettsforeningen at kvinner med egen inntekt og formue, skulle få stemmerett.
Endelig nådde de gjennom og fikk flertallet på Stortinget med seg. Anna var lærerinne og hadde egen inntekt. Nå kunne hun både stemme og stille til valg!
Anna grep muligheten og ble valgt til vararepresentant på Stortinget. Slik gikk det til at hun ble den første kvinnen som satt seg ned blant alle mennene i stortingssalen.
Nesten alle mennene som var til stede, reiste seg for henne da hun kom inn i salen for første gang.
På publikumsgalleriet var det fullt av mennesker. Nedover Karl Johan var det lang kø av folk som ikke fikk plass.
På Stortinget fortsatte Anna å kjempe for sakene som var viktig for henne. Hun minnet også de andre stortingsrepresentantene på at kvinner tjente egne penger og betalte skatt.
Da hun ikke lenger satt på Stortinget, fortsatte Anna å jobbe i skolen. Faktisk gjorde hun en så god innsats at hun i 1922 fikk Kongens fortjenestemedalje i gull.
Anna døde 84 år gammel. Hun har fått en vei i Oslo oppkalt etter seg og snart står det en statue av henne utenfor Stortinget. På gravsteinen hennes er det hugget inn to skolejenter med hver sin skolebok.
Hva husker du fra teksten?