Foto: pexels-mccutcheon
Om demokrati for mellomtrinnet
Selv om ordet er gammelt, er demokratiet like viktig i dag. Men hva betyr det egentlig og hvordan fungerer det i Norge i dag?
«Demokrati» er gresk og satt sammen av ordene «demos» og «kratos», som betyr «folk» og «styre». Demokrati betyr altså folkestyre.
For omtrent 2500 år siden oppstod demokratiet i Athen i Hellas. Når de skulle avgjøre saker i Athen, møtte alle borgerne opp på en høyde som heter Pnyx. Der stemte de i viktige saker, for eksempel over lovene.
Slik kan det ha sett ut da de stemte over saker på Pnyx for 2500 år siden.
Maleri: Philipp Folz
Slik ser den gamle talerstolen på Pnyx i Athen ut i dag.
Foto: Istock
Direkte demokrati
Demokratiet i Athen var et direkte demokrati. Det betyr at alle som hadde stemmerett kunne stemme i alle saker.
Du tenker kanskje at det ble fullt på Pnyx når alle kom og skulle stemme? Egentlig var det ganske få som hadde stemmerett i Athen. Var du kvinne, slave eller innflytter, så hadde du ikke stemmerett. Sett med våre øyne i dag, så er ikke dette særlig demokratisk.
I dag har alle norske statsborgere over 18 år stemmerett. Det er nesten 4 millioner mennesker. Hvis vi hadde hatt direkte demokrati, så måtte vi ha funnet en løsning på hvordan alle disse kunne stemme i alle saker.
Indirekte demokrati
Derfor er det mer praktisk med indirekte demokrati, som vi har i Norge i dag. I stedet for at alle skal stemme i alle saker, så velger vi heller noen som skal stemme for oss. Disse kaller vi representanter og de skal bestemme på vegne av oss andre.
Foto: Stortinget
Vi har både stortingsvalg og kommunevalg i Norge. I stortingsvalget velger vi 169 stortingsrepresentanter, som skal sitte på Stortinget og vedta lovene i landet.
I kommunestyre- og fylkestingsvalget velger vi hvem som skal styre kommunen og fylket der vi bor. De som blir valgt skal gjøre mye av den samme jobben som de gjorde på Pnyx for lenge siden.
