I byrjinga av oktober kvart år kjem finansministeren til Stortinget for å leggja fram regjeringsforslaget til statsbudsjett for neste år.
Summen på budsjettet for i år er på 1991 milliardar kroner. Desse pengane blir brukte på alt frå skule og sjukehus, til forsvar og politi.
Med andre ord: alle dei tinga som partia diskuterer året rundt. Det er derfor statsbudsjettet er det viktigaste Stortinget jobbar med kvart år.
På Stortinget handlar det meste av hausten om statsbudsjettet. Statsbudsjettet er oversikta over inntektene og utgiftene til staten for eitt år.
Mykje av politikken som partia ønskjer seg kostar pengar. Derfor er statsbudsjettet eit viktig politisk verktøy.
Til saman foreslår regjeringa å bruka 1991 milliardar kroner i 2025. Den største av alle utgiftene er alderspensjon, på godt over 300 milliardar kroner.
Dette talet kjem til å auka i åra framover, fordi me blir fleire eldre i Noreg. Derfor er mange bekymra for at utgiftene til staten vil bli større enn inntektene om nokre år.
Også du nyt godt av den velferda som blir betalt for over statsbudsjettet. Til dømes kostar éin elev i vidaregåande skule ca. 250.000 kroner per år.
Noreg er ein velferdsstat. Det betyr at staten skal dekkja dei mest grunnleggjande behova til innbyggjarane i landet, til dømes helsehjelp og utdanning.
Dei siste par åra har særleg utgiftene til forsvar auka mykje. Årsaka til det er krigen i Ukraina. Me sender mykje utstyr til det ukrainske forsvaret, i tillegg til at me rustar opp vårt eige forsvar.
Alle utgiftene staten har, må på ein eller annan måte finansierast. Nokre av dei viktigaste inntektene til staten kjem frå skattar og avgifter.
Du bidreg også til inntektene til staten. Kvar gong du handlar i butikken eller går på kino, til dømes, går ein del av det du betaler til staten. Det er dette som blir kalla meirverdiavgift, eller Mva.
Også sal av olje og gass er ei viktig inntekt for Noreg. Over 20 % av utgiftene til staten, blir dekte av pengar frå olje og gass. Utan desse inntektene ville politikarane hatt mykje mindre pengar og rutta med.
Pengane me tener på olje og gass blir ikkje brukt direkte over statsbudsjettet. I staden blir dei sette inn i Statens pensjonsfond utland, også kalla oljefondet. Kvart år blir det teke ut nok pengar herfrå til å dekkja utgifter som ikkje blir dekte av andre inntekter.
Noko av det partia på Stortinget er mest usamde om, er nivået på skattar og avgifter. Partia lengst til venstre ønske at særleg dei med mest pengar skal betala meir i skatt.
Partia på høgresida, derimot, meiner det vil gjera livet vanskeleg for ein del bedrifter. Desse konkurrerer mot utanlandske bedrifter, som kanskje betaler mindre skatt enn dei norske.
Å vedta statsbudsjettet er ein av Stortingets hovudoppgåver, men det er regjeringa som foreslår for statsbudsjettet for Stortinget. Dette forslaget må få fleirtal i Stortinget for å bli vedteke.
Kor lett det er for regjeringa å få støtte til forslaget sitt, avheng av om ho har fleirtal eller ikkje i Stortinget.
Akkurat no har me ei mindretalsregjering som består av Arbeidarpartiet og Senterpartiet. Ei mindretalsregjering må forhandla med andre parti på Stortinget for å få fleirtal.
Partiet som sikrar fleirtal for budsjettet, får til gjengjeld gjennomslag for nokre av dei politiske ønska sine.
Når Stortinget har vedteke eit statsbudsjett, er det regjeringa som har ansvaret for å bruka og innhenta pengar i tråd med det Stortinget har bestemt.
