Gå til innhold/innhald
En papirfigur av et hode med rød tape over munnen.
Illustrasjon: iStock

Tør du å seie alt du meiner?

Eit godt demokrati er avhengig av at alle får høve til å delta. Hatefulle kommentarar legg press på ytringsfridommen.
  • Diskusjon

Å stemme ved val er ein viktig måte å delta på.  Men demokrati handlar også om mykje meir, som til dømes å delta i politiske diskusjonar eller ytre meiningane sine på andre måtar.

I eit demokrati skal alles meiningar takast på alvor. Det betyr ikkje at alle kan få viljen sin heile tida, men at alle har rett til å ytre synspunkta sine. Usemje skal møtast med motargument, ikkje utestenging eller latterleggjering.

Er meiningane dine verd noko?

Når nokon opplever å bli latterleggjorde eller til og med trua fordi dei meiner upopulære ting eller verkar på ein bestemd måte, går det utover folks vilje til å delta. Det er skadeleg for samfunnsdebatten, og truar i verste fall ytringsfridommen og demokratiet.

Kampen for kvinners stemmerett handla grunnleggjande sett om retten til å få lov til å meine noko om politiske saker som er viktige i samfunnet.

Manipulert Facebook-post om debatt om kvinners stemmerett fra 5. juni 1890. Kommentarfeltet har følgende kommentarer: Fra Nils Hertzberg: "«Jeg vil spare vore Kvinder fra en af Livets haardeste Konflikter. Det er Mandens Opgave at repræsentrere, hans og ikke Kvindernes.». Og fra Johan Christian Heudh: «Hun kan ikke gjøre Mandens Gjerning, og hun vil ikke gjøre Kvindens Gjerning, hvad bliver hun da? Hun bliver et vanskabt Misfoster.»
Illustrasjon: Stortinget

Sitata i illustrasjonen over kjem ikkje frå djupet av eit kommentarfelt, men frå den viktigaste arenaen til demokratiet, Stortingets talarstol. Dei er argument som vart brukte for å halde kvinner unna samfunnsdebatten då Stortinget diskuterte kvinners stemmerett i 1890.

I dag har alle norske statsborgarar stemmerett, uavhengig av kjønn, inntekt og formue. Likevel opplever mange at det kan vere krevjande å delta. Mange lèt også vere, fordi dei ikkje orkar latterleggjering og hets.

Under finn de fire sett med oppgåver som handlar om debattkultur og ytringsklima i Noreg i dag.

Er nokon tema vanskelegare å diskutere enn andre?

I denne oppgåva skal de identifisere kva tema klassen synest det er vanskelegast å diskutere.

Under finn de ei liste over tema som kan vere vanskelege å diskutere. Kva to ville du kjent deg mest ukomfortabel med å uttale deg om, dersom du til dømes skulle delteke i ein diskusjon i eit kommentarfelt?

Alle elevane skriv to tema på ein lapp og leverer til læraren, som tel opp resultatet. Lappane kan gjerne skrivast anonymt.

  • Religion og tru
  • Utlendinger, flyktningar og innvandring
  • Konflikten mellom Israel og Palestina
  • Pride, kjønn og seksualitet
  • Likestilling mellom kvinner og menn
  • Kriminalitet
  • Klima og miljø
  • Rus og narkotika
  • Ingen eller andre tema (i så fall, kva for nokre?)
1 / 4

Denne artikkelen er ein del av ein læringsstien "Kven skal få lov til å meine noko?". Trykk på knappen over for å gå til startsida.