Gå til innhold/innhald

1913: Stemmerett for alle

Flere kvinner foran Stortinget
Foto: Mittet&co/Riksarkivet

1913: Stemmerett for alle

  • Tekst
  • Oppgåver
  • 5.-7. 8.-10.
  • 25 min
  • 8.-10.
  • 5.-7.

Lærerveiledning

Kampen for kvinners stemmerett ble kjempet nedenfra, og er et viktig eksempel på hva som kan oppnås med folkelig engasjement!

Tidsbruk og fag

Undervisningsressursen kan brukes i forbindelse med teamer som demokrati, deltagelse og valg. Den består av en tekst med tilhørende oppgaver.

Oppgavene kan løses sammenhengende eller hver for seg.  Det er to oppgaver: en diskusjonsoppgave og en oppgave hvor de skal utforske og presentere. 

Gjennomføring

La elevene artikkelen, enten om dere gjør det sammen, eller de leser hver for seg. Deretter kan dere gjøre oppgavene som hører til. Oppgavene kan løses hver for seg, eller sammenhengende. 

Diskusjonsoppgave 

Diskuter i grupper eller i felleskap. Oppgaven oppmunterer elevene til å reflektere over hva likeverd og likestilling har å si for et demokrati.

Utforske og presentere

Elevene skal velge en av kvinnene som var sentrale i kampen for kvinners stemmerett. Vi har foreslått noen navn, men dere kan gjerne finne andre. 

Elevene jobber i grupper med å finne ut mest mulig om denne personen, og til slutt presentere sine funn for klassen, eller de kan skrive en liten biografi.

Relatert innhold

Artikkelen er ment som en nyttig referanse i arbeid med annet materialet på Stortinget undervisning, eller andre ting klassen jobber med.

Se andre ressurser knyttet til samme tema under  «relatert innhold», nederst på siden.

Det har ikkje alltid vore ei sjølvfølgje at alle kvinner i Noreg har rett til å stemme. Etter lang tids kamp vart det endeleg vedteke i 1913.

Den 11. juni 1913 er det fullt på publikumsgalleriet i stortingssalen. Stortinget skal no bestemme om alle kvinner skal få stemmerett i Noreg. 

Mange hadde kjempa i mange år for at kvinner skulle få stemmerett i Noreg. Dei var nok ekstra spente denne dagen. 

Maleriet Eidsvold 1814.
Foto: Teigens Fotoatelier/Stortinget
bilde i svart hviit av en mann som avlegger sin stemme i et stemmelokale i 1909.
Foto: Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum

Det er Grunnlova som bestemmer kven som har stemmerett i Noreg. Då ho vart skriven i 1814, var det berre nokre få menn som fekk stemmerett.

Om kvinner skulle ha stemmerett, vart nok ikkje eingong diskutert.

Mange år seinare, i 1898, fekk alle menn stemmerett. Framleis var det ingen kvinner som kunne stemme, men no var det mykje diskusjon om dette i Noreg.

Organisasjonar for stemmerett 

En gruppe kvinner sitter og leser i 1887.
Foto: Anthon Kalland/Nasjonalbiblioteket
Mange kvinner sitter i en sal.
Foto: Worm-Petersen/Nasjonalbiblioteket

På slutten av 1800-talet begynte kvinner å samle seg i foreiningar og lag. Dei hadde diskusjonsklubbar, og det kom også eigne foreiningar som jobba for stemmerett for kvinner.

Når kvinnene samla seg, vart dei sterkare, og dei vart også lagt merke til. Fleire menn støtta dei, og nokre av desse var politikarar på Stortinget.

For at kvinnene skulle få stemmerett, måtte Grunnlova endrast, og det er det berre Stortinget som kan gjere.

Underskrifter for stemmerett 

Fleire og fleire melde seg inn i foreiningane. Dei samla inn underskrifter for stemmerett for kvinner og sende inn til Stortinget. Stortinget stemte fleire gonger over om kvinnene skulle få stemmerett. Sjølv om forslaga vart stemte ned, var det kvar gong fleire som stemte for enn det hadde vore sist. 

Nokre år før 1913 fekk nokre kvinner stemmerett. Felles for desse var at dei hadde eiga inntekt. 

Bilde av stemmerettsparagrafen i Grunnloven av 1814
Fotografi av en bunke med papirer fra en underskriftsaksjon i 1890.
Svart hvitt fotografi av kvinner som står foran en butikk med et banner i bakgrunnen.
Forsiden på en perm med stemmer fra kvinner. Det står "tilslutning til 7de juni beslutningen fra norske kvinder"
Svart hvitt fotografi av en kvinne som legger en stemmeseddel i en urne. Bak henne står en annen kvinne, og en mannlig vakt.
Bildet av et dokument om forandring av Grunnlovens paragraf 50 (stemmerett)
I Grunnlova av 1814 står det at «norske borgarar» kan stemme. Men kvinner vart ikkje rekna med.
Foto: Stortinget

Endeleg i mål 

Den 11. juni 1913 vart det ingen diskusjon i Stortinget. No var dei einige om at alle kvinner burde få stemmerett.  

Grunnlova nådde å bli 99 år før alle kvinner fekk stemmerett i Noreg. Sjølv om dette kan verke lenge, var Noreg eitt av landa som var aller først ute med dette, berre slått av New Zealand, Australia og Finland. 

Diskusjonsoppgåver

Gå saman i grupper og diskuter:

  1. Kva betyr det å ha stemmerett?
  2. Kvifor trur du kvinner ikkje hadde stemmerett før?
  3. Kva er ei foreining?
  4. Kvifor blir ein sterkare av å vere fleire saman?

Gruppeoppgåve: presentasjon/biografi

Det var nokre kvinner som var spesielt synlege og aktive i kampen for kvinners stemmerett. Vel dykk ei av desse kvinnene og finn ut så mykje de kan om henne.

De kan samle funna i ein presentasjon som de viser for resten av klassen, eller de kan skrive ein liten biografi.

Vel person

De kan velje ei av kvinnene som vi har foreslått, eller de kan finne andre de veit om eller kjenner til.

Forslag til kvinner de kan skrive om:

  • Anna Rogstad
  • Fredrikke Marie Qvam
  • Betzy Kjeldsberg
  • Gina Krogh

Tips til kva de bør ha med

  • Faktaopplysninger som namn, fødestad, familieforhold, yrkje.
  • Korleis ho engasjerte seg.
  • Kvifor engasjerte ho seg.
  • Bilete.
  • Kjeldeliste.

Lykke til!