Gå til innhald
En hvit gipsmodell av regjeringskvartalet i Oslo, sett skrått ovenfra. Svart bakgrunn.
Etter bomba 22. juli 2011 byrja arbeidet med eit nytt regjeringskvartal i Oslo. I 2026 byrjar det å bli innflyttingsklart. Det er laga av Team Urbis, eit samarbeidsprosjekt mellom fleire ulike ingeniør- og arkitektkontor.
Foto: Nordic Office of Architecture

Lag eit demokratisk bygg!

Har du tenkt på at bygningar kan vere meir eller mindre demokratiske?
  • Prosjektoppgåve
  • 8.-10.
  • VGS
  • VGS
  • 8.–10.

Lærarrettleiing

Korleis hengjer demokrati og arkitektur saman?

Om oppgåva

I denne prosjektoppgåva lærer elevane om demokrati og medborgarskap med utgangspunkt i arkitektur og offentlege rom. Dei reflekterer rundt korleis demokratiske prinsipp kan bidra til god arkitektur, og korleis arkitektur og bymiljø kan støtte opp om demokratiet. 

Opplegget kan passe for undervisning i kunst og handverk på ungdomsskulen, eller kunst, design og arkitektur på VGs. Det er godt eigna til eit tverrfagleg samarbeid med både norsk og samfunnsfag.

Vanskegrad og tilpassing

Denne oppgåva kan tilpassast ulike alderstrinn og vanskegrader. Teksten på landingssida er skriven for elevar på ungdomsskule og VGs, og fungerer som ein introduksjon til oppgåva.

Elevane bør kjenne godt til demokrati som styringsform og forstå dei ulike demokratiske prinsippa som blir nemnde. 

Opplegget kan også fungere godt for lågare trinn, men bør då tilpassast. Du kan hoppe over teksten på landingssida for desse elevane. Jobb heller først med å få på plass kunnskap om demokrati som styringsform og nokre demokratiske prinsipp. 

I staden for at elevane skal lage kva bygning som helst, kan du til dømes be dei laga ein ny stortingsbygning eller eit rådhus. Du kan leggje endå fleire føringar ved å bestemme kva for nokre demokratiske prinsipp bygningen skal støtte opp under.

Du kan auke vanskegrada ved å be elevane velje kva materiale dei ville brukt dersom bygningen faktisk skulle byggjast, og/eller be dei teikne bygningen med mål først.

Du kan også leggje til estetiske kriterium og føringar for korleis bygningen skal passe med omgivnadene. Kanskje kan du også å be elevane reflektere rundt prosessen med å forme ut bygningen – kven burde få komme med innspel?

Gjennomføring:

Introduksjon (Par/felles. ca. 45 min):

  1. Snakk saman om kva som kjenneteiknar eit demokrati. Lag gjerne eit tankekart. La elevane snakke saman i par før dei deler i felleskap.
  2. Ta samtalen vidare til arkitektur – kva bygningar knyter dei til demokratiet? Kvifor?
  3. Vis bileta i biletkarusellen i teksten, og reflekter i par/fellesskap rundt kva som fungerer bra eller dårleg med dei ut frå tankekartet. Her kan du gjerne finne fleire/andre bygningar i lokalsamfunnet. Kva er det med desse bygningane som gjer at dei har med demokratiet å gjere? Notar nokre stikkord.

La elevane lese teksten på landingssida individuelt, og del ev. ut skjemaa dei skal fylle ut, dersom dei skal ha dei skrive ut.

Hovudarbeid (Individuelt. ca. 8 skuletimar)

Elevane byrjar arbeidet med å lage sin eigen modellbygning. 

Du bestemmer kva materiale elevane kan bruke. Kanskje er dette eit godt høve til å bruke rest- eller avfallsmateriale, for å få elevane til å også reflektere rundt berekraft? 

Tenk også på om det er nokre konkrete teknikkar eller arbeidsmetodar elevane skal bruke i arbeidet, eller om dei står fritt til å velje alt sjølv. 

Oppgåva er tenkt som eit prosjektarbeid som elevane kan jobbe med over tid. Du vurderer kor omfattande du vil at sluttproduktet skal vere, men 6-8 skuletimar kan vere eit utgangspunkt for å lage sjølve modellen.

Vurdering og konsolidering:

Be gjerne elevane om å skrive ein sluttrapport. Elevane tek då utgangspunkt i skjemaet dei har fylt ut undervegs i arbeidet, for å reflektere rundt korleis bygningen er tenkt å støtte opp om demokratiske prinsipp. Dei kan også drøfte estetiske val, materialval og arbeidsmetode. 

Sluttrapporten kan du bruke som ein del av vurderinga. Denne kan eventuelt også vurderast i samfunnsfag og/eller norsk.

I kjernen av demokratiet finn vi menneska. Vi kan snakke saman, påverke avgjerder som gjeld oss, si kva vi meiner og vi har lik tilgang til grunnleggjande rettar. 

Demokrati handlar ikkje berre om val. Eit demokratisk samfunn har mange kjenneteikn:

  • Openheit og tillit
  • Ytringsfrihet
  • Medvirkning og representasjon
  • Likestilling
  • Menneskerettigheter

Dette krev noko av bygningane og miljøet rundt oss. Eit demokratisk samfunn bør til dømes ha gode sosiale møteplassar for alle, og ein infrastruktur som gir alle tilgang til reint vatn og gode sanitærforhold.

Korleis kan arkitektur bidra til demokrati?

Tenk på dei ulike bygningane der du bur. Nokon har ein tydeleg demokratisk funksjon, som rådhus og tinghus. Andre, som bibliotek, idrettsanlegg, kontorlokale, kjøpesenter eller museum, har andre funksjonar. Men også desse kan støtte opp om demokratiet.

Eit kjøpesenter må til dømes bidra til likestilling ved å ha universell utforming. Dette betyr at mellom anna blinde, døve og rullestolbrukarar har lik tilgang som andre.

Offentlege toalett og tilgang på reint drikkevatn dekkjer grunnleggjande menneskerettar. 

Ei bustadblokk kan bidra til å skape tillit og openheit mellom folk ved å ha gode fellesområde og møteplassar. Fargane på fasaden, storleiken på vindauga og høgda på bygget kan også ha mykje å seie. 

Hvit bygning med store vinduer i første og andre etasje. Gråblå himmel i bakgrunnen. Foto i farger av Sarpsborg bibliotek.
Sarpsborg bibliotek av Rodeo Arkitekter og Ove Bang. Store vindauge og hovudinngangen vendt mot sentrum signaliserer openheit og tilgjengelegheit.
Foto: Stortinget
Oversiktsfoto av bygårder på Torshov i Oslo, fotografert fra lufta.
Bygardane på Torshov i Oslo er frå 1920-talet og vart teikna av Harald Hals. Dei fleste har berre fire etasjar, store vindauge og ein felles bakgard for bebuarane.
Foto: Tore Sætre

Stortingsbygningen er ein av dei viktigaste politiske bygningane vi har i Noreg. Stortingssalen, der dei folkevalde tek avgjerder som påverkar oss, er alltid opne for publikum når det er stortingsmøte. Salen er også lagd på “utsida” av bygget – nær folket. Bygget har store vindauge for å symbolisere openheit.

Stortingsbygningen fotografert forfra. Vinterstid.
Stortingsbygningen stod ferdig i 1866, og vart teikna av den svenske arkitekten Emil Victor Langlet.
Foto: Stortinget

Kva synest du om desse?

Under ser du ulike bygningar i Noreg. Korleis synest du dei støttar opp om dei demokratiske kjenneteikna over?

Høy betongbygning med gråblå himmel i bakgrunnen. Foto farger av Bergen rådhus.
Foto i farger av Deichman hovedbibliotek i Bjørvika, Oslo. Høy lys bygning bak et vannspeil. Operahuset i bakgrunnen.
Foto av sametingsbygnigen i Karasjok sett ovenfra. Sommer.
Nasjonalmuseet i Oslo fotografert fra lufta. Grå bygning i bylandskap fotografert i skumringen. Oslofjorden i bakgrunnen.
En moderne kontorbygning med en rett og en skrå vegg. A-blokka til regjeringskvartalet.
Bergen rådhus stod ferdig i 1974 og er teikna av arkitekten Erling Viksjø, som også teikna det gamle regjeringskvartalet.
Foto: Creative Commons

Korleis ville du laga ein demokratisk bygning?

No skal du lage ein modell av din eigen bygning!

Du bestemmer sjølv kva slags bygning det skal vere. Skule, rådhus, bibliotek eller kanskje ein heilt ny stortingsbygning? Det er opp til deg! 

Det einaste kriteriet er at han må støtte opp under minst eitt demokratisk prinsipp.
Du lagar bygningen som ein modell med ulike materiale. 

Dette er ei prosjektoppgåve. Kor lang tid du bør bruke på oppgåva avtaler du med læraren din. 

Tenkjetips:

  • Bør bygningen vere høg eller låg?
  • Skal vindauga vere store eller små?
  • Kva materiale skal bygningen bestå av?
  • Er bygningen tilgjengeleg for alle?
  • Kva med området rundt bygningen? Skal det vere ein hage, eit parkområde eller noko anna?

Undervegs i arbeidet skal du fylle ut eit arbeidsskjema.

Last ned skjema her (word).